SAMMEN IGJEN med dåp og ukulele!

Dåp av kommende søndags konfirmant og salmekomp på ukulele, var blant de minneverdige øyeblikkene på søndagens (2.mai) gudstjeneste i kirken. Det var kjempeflott og gjorde kjempegodt å kunne samles i kirken igjen, og vi var 35 som delte den gleden innenfor gjeldende smittevernregler!

Dagens høydepunkt var dåpen av neste søndags (9.mai) konfirmant, Prins William Hagan. Prins har fulgt konfirmantundervisning med pastor Christina, og ønsket å la seg døpe i forkant. En skikkelig høytidsstund!

Fint var det også å se at det rundtomkring i kirkesalen hang flere fargelagte sommerfugler. Disse oppstandelses-symbolene var sendt inn av noen av menighetens barn, på oppfordring fra pastor Christina under påskens zoom-gudstjeneste. Og under søndagens gudstjeneste var det også søndagsskole på kirkeloftet!

Et av hovedmålene med søndagens gudstjeneste var å lære tre nye salmer. Salmetekstene, sammen med noen ord om bakgrunnen for dem, var også dagens «preken». Det funket godt.

Før vi startet å lære salmene, sa pastor Christina Thaarup litt om metodister som et «syngende folk». Ole-Einar (Andersen) introduserte deretter sin nye salmevise «Nåden feiger aldri ut», og fortalte litt om bakgrunnen for at han skrev den for noen måneder siden. Dagens gudstjenestemusiker, Sven Egil (Nørsett), hadde oppfattet salmeforfatterens hint om at «irsk pubstemning» var framføringsidealet. Sven byttet derfor ut flygelet med ukulele som komp! Menigheten reiste seg og trampet og klappet takten mens de sang seg gjennom de ni versene /m refreng. Ganske kult (nb. ta høyde for at referenten er salmeforfatteren…)

Pastor Christina Thaarup introduserte sin prestekollega og «trubadur» Roy Frode Løvlands salme «Jeg har aldri sett deg (som jeg ser deg nå)», og Ole-Einar sa litt om hvorfor han likte dagens siste nye salme «Du som har tent millioner av stjerner» så godt at han hadde oversatt den fra dansk. Salmen er skrevet av den danske biskop, forfatter og poet Johannes Johansen i 1981.

Erfaringen med å bruke gudstjenesten til å lære tre nye (samtids-)salmer, var ubetinget god; det er en fin måte å øke menighetens salmerepertoar på. Salmetekster er jo «teologi for folket» og byr både på oppbyggelse og inspirasjon. Med sangbare, gode melodier, trengte vi heller ikke mer enn et vers oppvarming før salmene «satt». Vi kommer garantert til å synge disse tre salmene flere ganger, og ser fram til å lære flere!

Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen