HVERDAGSTANKER – OGSÅ TIL HELGEBRUK – FRA PASTOR CHRISTINA THAARUP
Vår pastor Christina Thaarup har høstferie, og vi har ingen gudstjeneste søndag 10. oktober, men Christina har sendt oss noen refleksjoner som hun gjorde seg på vei til sitt høstferie-reisemål. Og de hverdagstankene gjør vi til søndagsandakt!
I skrivende stund er jeg på reise. Jeg skal på høstferie. Det gleder jeg meg til.
I forkant av min reise har jeg gjort en del forberedelser. Jeg har sjekket hvordan været er dit jeg skal og pakket min koffert etter det. Eller ja, jeg har byttet ut noe som allerede var i kofferten med det som passer til dit jeg skal nå.
Sist min koffert og jeg var på reise, var forrige helg. Da var vi på konfirmantleir. Det krevde litt andre ting i kofferten enn det som er i den nå. Det er lurt at det som er i kofferten også er det man trenger til den reise man skal på og det kan se veldig forskjellig ut. Men noen ganger kan det også være kanskje likt.
Å sjekke været og pakke kofferten min er ikke det eneste jeg har gjort i forkant av min reise. For i det hele tatt å kunne reise har jeg sjekket, bestilt og kjøpt billetter til reisen min. Jeg skal med fly denne gang, så jeg har også måtte sjekke, bestille og kjøpe billetter til flybussen for å komme meg til flyplassen i forkant av flyreisen.
Jeg syns det er fascinerende, noen gange utrolig irriterende, så mange forskjellige forslag til tilleggs produkter jeg får spørsmål om når jeg vil bestille flybillett. Vil jeg har den ene, andre, tredje eller fjerde forsikringen som alle selvfølgelig dekker forskjellige ting? Nei takk, jeg klarer meg. Trenger jeg mer enn en koffert? Da kan jeg betale for det med en gang, for det er jo dyrere å gjøre det på flyplassen vet du.
Vel, vel. Jeg får også forslag til hvor jeg kan bo, om jeg vil leie bil, hvor jeg kan spise og hva jeg gjøre når jeg har kommet meg fram til dit jeg skal. Okay, okay. Har selv funnet et sted å bo, så nei takk. Vet også hva jeg skal gjøre, så det går bra. Har riktig nok ikke helt oversikt over, hvor eller når jeg skal spise, men det ordner seg er jeg sikker på. Takk for forslag.
Alt dette har jeg vært igjennom. Jeg er som jeg nevnte i sted, allerede på reise. Sitter på flyet dit jeg skal. Blå himmel, sol og hvite, fine skyer omgir flyet. Rundt meg sitter mennesker jeg ikke vet hvem er. Barn som reiser alene. Småbarnsfamilier. Tenåringer. Unge voksne. Voksne. Godt voksne. Eldre. Flypersonalet som tar vare på oss alle sammen. Alle skal vi få være samme sted for en stund. Alle har vi med oss både bagasje og liv. Alle er vi bærere av hver vår livshistorie.
Det å leve et liv er en reise i seg selv. Ikke alltid med et særlig mål for øye. Noen ganger med et veldig tydelig mål for øye. Ofte er selve reisen målet i seg selv. Reisen alle barn skal på, som tar dem fra å være nyfødte, babyer, små barn, barn og store barn til neste reise begynner. Reisen gjennom tenårslivet. Også sånn fortsetter livsreisen gjennom livets faser. Hver reiser trenger sin koffert og sine forberedelser. Noen reiser kan vi ikke forberede selv, kan vi ikke ta alene. Vi trenger at andre tar seg av oss for at vi kan være med på den reisen.
Andre reiser kan vi forberede selv. Selv bestemme hva som skal og hva som virkelig ikke skal være med i kofferten. Noen reiser skal vi faktisk få lov til å planlegge, forberede og gjennomføre selv. Men noen av de reiser vi selv kan både forberede og gjennomføre, kan det underveis vise seg at det hadde vært lurt, til og med klokt og omsorgsfullt om vi hadde latt noen hjelpe oss likevel. Også selv om vi egentlig kunne selv.
Hvordan ser din livsreise ut akkurat nå? Har den et mål du ser fram til eller som du gruer deg til? Holder du på med forberedelser? Pakke eller omorganisere kofferten din? Pakker du for deg selv eller pakker du også for noen andre? Er du på vei ditt du skal? Er du i begynnelsen av reisen din, i midten eller mot slutten? Kanskje er reisen din akkurat nå ikke å være på vei noe sted, men være nærværende til stede der du er, i den reise det er å være i nuet?
Når du leser om alle mine praktiske forberedelser innfor reisen min, vekker det da noen tanker i deg om hvilke forberedelser – praktiske, åndelige, sjelelige, fysiske – som du trenger i livet ditt akkurat nå? Tar din livsreise deg dit du gjerne vil og hvis den ikke gjør det, er det da noe du kan gjøre for å endre retning?
Masse spørsmål – jeg vet. Men også spennende spørsmål håper jeg.
Innen jeg starter en reise, uansett om den er med fly, båt, bil, tog, mm, og uansett om reisen tar meg til en plass eller om den er målet i seg selv, så ber jeg alltid Gud om å ta vare på meg og alle de jeg reiser sammen med. Jeg ber Gud holder sin hånd under oss og over oss, rundt om oss og ved vår side til vi alle når fram til dit vi skal på neste del av vår livsreise. Jeg trenger at Gud er med meg på mine reiser og særlig på min livsreise, og jeg tror også andre gjør det. Jeg trenger at Guds kjærlighet, nåde, barmhjertighet og visdom er faste bestanddeler i min koffert, og i mitt liv, for jeg vet aldri når jeg måtte trenge det underveis eller om jeg skulle treffe på noen som trenger det gjennom meg.
Derfor, til alle dine og mine reiser og særlig til vår livsreise, lyser jeg Herrens velsignelse over oss alle:
Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg av sin fred. I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen.
God reise!
Pastor Christina
TRONDHEIM METODISTKIRKE 