BEVISSTGJØRENDE BYVANDRING

Byvandringen som innledet markeringen av menighetens 140-årsjubileum, ble en meget interessant og ikke minst bevisstgjørende vandring i de første Trondheimsmetodisters spor. En menighet med folk som falt utenfor den gode borgerskap; svært mange var innflyttere fra Trøndelagsbygdene som søkte seg til den raskt voksende byen i håp om arbeid og et bedre liv.

Det var altså en av vår menighets fremste «eksportartikler», eksiltrondhjemsmetodisten, historikeren og konservatoren Eystein Mattias Andersen som ledet vandringen. Etter jubileumsgudstjenesten søndag, holdt han også et kåseri i kirkesalen med tittelen «140 år med metodistmenighet – hisnides Dovre». Der utfylte han gjennom tekst og historiske foto et fascinerende bilde av metodismens første tid i Trondheim.

Gjennom kombinasjonen av byvandring og kåseri maktet Eystein virkelig å levendegjøre både personer og hendelser knyttet til etableringen av metodistkirken i Trondheim. En menighet som hentet de aller fleste medlemmer fra arbeiderklassen; mange av dem vanskeligstilte og fattige. Tjenestejenter, bud, syersker, arbiedere, kaiarbeiudere, vognmenn, håndverkere og løsarbeidere. Det var bestegnende at flere av dem bodde i en vei på Bakklandet som ble kalt «via dolorosa» på grun av sin slette standard.

Nedre Bakklandet, kalt «Via dolorosa» på folkemunne, var et slitent nabolag hvor flere av de første metodistene bodde.

Eystein formildet et sterkt møte med mennesker som trosset aktiv motstand og motarbeidelse fra statskirken og andre instanser i samfunn og næringsliv som fryktet at metodistene (og andre «dissentere» / avvikere ) ville skape splid og uro i kristenhet og samfunn.Sterke og modige kvinner og menn som tross en hard og krevende livssituasjon, bidro til at menigheten vokste raskt og hadde både sangkor, søndgasskole og en rekke foreninger. Dette er mennesker som også dagens menighet er stor takk skyldig. Vi står i et evig, hellig fellesskap med dem, slik Eystein understreket med å sitere en Wesleysalme:

Come, let us join our friends above
That have obtain´d the prize,
And on the eagle wings of love
To joy celestial rise;
Let all the saints terrestrial sing
With those to glory gone,
For all the servants of our King
In earth and heaven are one.

Den første erklærte metodist

Selv om den første kirkeboken har gått tapt i brann, hadde Eystein klart å samle imponerende mye kunnskap (og historiske foto) om menighetens første medlemmer; det ble sterke møter med mange ulike og noen tragiske skjebner. Som for eksempel Anna Rebekka Rønning fra Steinkjer.

Anna Rebekka reiste inn til Trondheim i håp om å kunne livnære seg som syerske. Hun var 29 år gammel da hun meldte seg ut av Statskirken og inn i den ennå uoffisielle metodistmenigheten 7. mars 1881. Anna Rebekka er dermed den aller første erklærte metodist i Trondheim! Allerede 20. april giftet hun seg borgerlig med buntmakeren og legpredikanten Christian Martinius Holmberg. Han hadde kommet som metodist til Trondheim fra Kongsberg for å delta i metodistvekkelsen i byen. Begge erklærte seg som «tilhørende Metodistmenigheten» da de underskrev vigselspapirene hos byfogden. Men parets lykke ble dessverre kortvarig. Anna Rebekka døde tragisk nok av barselfeber 8. desember 1881, og rakk ddermed bare å være metodist i et drøyt halvår.

Et annet eksempel er ekteparet Peder Andreas Fredriksen ( fra Grytten) og Wilhelmine Fredrikke Fredriksen (fra Trondheim). De hadde allerede vært gift (viet i Nidarosdoomen) i 12 år før metodismen kom til Trondheim. Men 27. oktober 1881, en drøy uke før menigheten formelt ble stiftet, meldte de seg begge ut av Statskirken og inn i metodistmenigheten. de drev skomakerverksted i Nordre gate inntil de, i likhet mange andre av de første metodistene i byen, emigrerte til USA. I mai 1882 emigrerte de til Chicago. Det ser ikke ut til at det gikk spesielt bra med dem i USA. Peder Andreas skal ha levd som omstreifer. Wilhelmine levde lenge, hun døde i 1932, 97 år gammel.

Her drev Peder Andreas Fredriksen skomakerverskted.

Politiske radikalere

Nytt for de fleste, i alle fall for denne referenten, var at en av de første medlemmene, gullsmedlærlingen Gabriel Roesen, stiftet en av landets første arbeideraviseer, Trondhjems Arbeiderblad, i 1894 for egne midler. Han startet fagforening for svennelærlinger, var svært aktiv i arbeiderbevegelsen og tok initiativet til det som ble «Samorg» i Trondheim. Og det var ikke bare Roesen; flere av menighetens første medlemmer var aktive på den radikale venstresiden i arbeiderbevegslen.

1. side av første utgave av Trondhjems Arbeiderblad som metodisten Gabriel Roesen utga for egne midler. Vi kjenner til tre utgaver av avisen, alle fra 1894.

Interessant (og litt tankevekkende) var det også å få vite at to av de tre sentrale, unge landsevangelisterne som kom til Trondhjem for å spre metodismen «hinsides Dovre,» giftet seg med lokale metodistkvinner, allerede før menigheten formelt ble stiftet 6.november 1881.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s