Døpefonten i kirka vår er en «lillebror» til døpefonten i Nidarosdomen; begge tegnet av arkitekt Nils Ryjord som ledet restaureringsarbeidene ved nasjonalhelligdommen. Og døpefonten vår er hugget i bygghytten ved Domen av metodisten og steinhuggeren John Johannesen Gorseth i 1911.
Både historien og utførelsen gjør vår døpefont til det noen av oss uten tvil vil kalle den fineste og mest spesielle døpefonten i norske metodistkirker – i alle fall en av dem.
Denne artikkelen er basert på et innlegg menighetens tidligere historiker, konservator og kunasthistoriker Eystein Mattias Andersen, nylig har holdt på et seminar om religiøsitetens kulturminner i regi av Fortidsminneforeningen. Selv om Trondheims metodister har vært klar over døpefontens opphav, bidrar Eystein til ytterligere verdifull kunnskap om både døpefonten og historien knyttet til den! Og takk for det!
Nidarosdomens velkjente døpefont i kleberstein fra 1902, er hugget av billedhuggeren Gustav Vigeland etter tegninger av arkitekt Nils Ryjord (1875-1926) ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. Langt mindre kjent er «døpefont-slektningen» fra 1911 i Metodistkirken i Trondheim. Også den døpefonten i kleberstein, er tegnet av Nils Ryjord. Ryjord ble assistent ved restaureringen i 1898, bare 23 år gammel, og ledet restaureringsarbeidene fra 1906.
Steinhugger-metodisten
Metodistkirkens døpefont ble altså ikke hugget av den kjente Gustav Vigeland, men av metodisten John Johannesen Gorseth (1867-1928) fra Oppdal. Han ble i 1893 gift i Melhus med Serine Larsdatter Stokke (1869-1946). De flyttet i 1895 til Trondhjem og bosatte seg på Bakklandet. John hadde fått jobb ved restaureringsarbeidene som steinhugger (vi ser ham på gruppebildet fra Nidarosdomen og på utsnittet).
John Gorseth jobbet ved Nidarosdomen frem til januar 1922, og står kanskje bak flere dekorative detaljer på den gamle katedralen. Han gikk trolig veien fra tre til kleberstein, slik flere steinhuggere gjorde. John hadde antagelig opprinnelig vært treskjærer med små dekorative detaljer som spesialitet. De gotiske bladene vi ser på Metodistkirkens døpefont var dermed ikke fremmed for ham. I tillegg til «bladverket» har døpefonten fire forgylte symboler; Alfa, Omega og to Kristusmonogrammer.
Ferie og sene kveldstimer
John og Serine Gorseth ble som mange arbeidere og håndverkere metodist og medlemmer i kirken i Trondheim i mai 1902. John benyttet seg av sin arbeidsplass og kontakter der for å gi menigheten en ny døpefont. Han brukte hele sin sommerferie og sine kveldstimer i Bygghytten ved Nidarosdomen for å hugge menighetens nye døpefont etter Ryjords tegninger. Johns datter har fortalt hvordan hun hver dag gikk ned til Domkirken med mat til sin far. Døpefonten var antagelig ferdig høsten 1911. Det første bildet vi har funnet hvor den er med, ble tatt i ”gammelkirken” julen 1912.
Døpefonten var dermed altså stille til stede i kirkerommet sammen med annet kirkeinventar da det historiske samemøtet fant sted der i februar 1917 (døpefonten vises ikke på bildet fra den gang, men stod til venstre for det metodistiske alteret med prekestol som under møtet fungerte som talerstol). Døpefonten ble senere med inn i det nye kirkebygget til Metodistkirken i Trondheim i 1925, og er fremdeles i bruk.
Arv fra vest
Det var ikke uvanlig på den tid Nils Ryjord virket, at arkitekter påtok seg private formgivningsoppgaver. I en del bevarte skissebøker finnes det flere tegninger han utførte til familier og institusjoner i Trondheim. Det finnes ingen fullstendig oversikt over arbeider Ryjord utførte på denne måten. Flere arbeider er derfor ukjente, slik som døpefonten i Metodistkirken. Skissebøkene viser at Ryjord var svært opptatt av ornamenter og detaljer. Det finner vi igjen på døpefonten med gotiske blader langs kanten. Den er i likhet med døpefonten i Domkirken inspirert av den engelske gotikken som preger Nidarosdomen. Arv i fra vest passer jo godt inn i Metodistkirken.
TRONDHEIM METODISTKIRKE 