GUD DISKRIMINERER IKKE!

– Gud ser ikke på utseendet vårt, om vi er vakre, kjekke, stygge, lave, høye, tykke, slanke, om vi er veltalende og har vakre sangstemmer eller om vi er rike eller fattige. VI er alle skapt i Hans bilde og likhet. Alle er invitert og inkludert i Guds rike, sa pastor Susan Gatwiri Mati i sin preken på gudstjenesten søndag 6. mars.

Pastor Susan Gatwiri Mati fra Kenya. Hun er prerst i Metodistkirken på Hønefoss og var gjest på vår internasjonale gudstjeneste.

– Gud ser heller ikke på farge, nasjonalitet, etnisitet, sosial status og slike ting. Gud og Jesus diskriminerer og forskjellsbehandler ikke folk slik som vi ofte gjør, sa Susan. Og det sa hun med utgangspunkt i prekenteksten og Bibelens velkjente fortelling om Jesu møte med skatteoppkreveren Sakkeus. (Lukas 19:1-10) Han var foraktet av folk, fordi han var korrupt og en forræder som samarbeidet med okkupasjonsmakten. Han var også kortvokst og det var masse folk ute. Sjansen for å få se Jsus var ikke stor.

– Men Sakkeus var full av besluttsomhet denne dagen, sa Susan i sin preken som hadde tittelen «Jesus inviterer oss til fellesskap med ham». Sakkeus bare måtte se Jesus, ikke noe eller noen kunne stoppe ham. Og hans plan lyktes, han klatret opp i et tre hvor han hadde utsikt til Jesus som kom. Og så viste det seg at minst like sterkt som Sakkeus ønsket å se Jesus, var Jesu ønske om ikke bare å se, men til og med bli med Sakkeus hjem. Kom ned, Sakkeus, «kommanderte» Jesus. «I dag må jeg være gjest i ditt hus».

Og Jesus ble med Sakkeus hjem, spiste og drakk og pådro seg de skriftlærdes og fariseernes vrede og fordømmelse. Tenk han hadde måltidsfellesskap med en syndig mann!  Det var kanskje det aller siste de fromme og rettroende hadde forventet av Jesus, mente pastor Susan. De hadde nok sett for seg at Jesus enten ville irettesette Sakkeus, eller fordømme ham for hans onde gjerninger. De trodde nok Jesus ville gjøre hele besøket pinlig for Sakkeus.  Men, i stedet ble de overrumplet og sinte, for det motsatte skjedde. «I dag er frelse kommet til dette huset», sa Jesus.

Hva kan vi så lære av dette?, spurte Susan og understreket blant annet: Jesus kom ikke til verden for å dømme eller fordømme verden slik mange forventet. Jesus er alltid klar til å ønske alle velkommen til fellesskap med ham. Han er ikke på noen måte diskriminerende slik vi er. Han inviterer både syndere og ikke-syndere til å ha fellesskap med ham. Alle nasjoner i verden er invitert til himmelen.

Husk, Jesus kaller ikke de kvalifiserte, men kvalifiserer de som han kaller til å tjene ham.  Tviler dere, så sjekk bare historiene til Moses, Josva, Saul og andre i Bibelen, sa Susan og utfordret oss:  

– Jesus ønsker å være våre gjester, men er vi klare til å si «Ja, du er velkommen», eller har vi forskjellige unnskyldninger for ikke å ønske ham velkommen? Eller kanskje vi tenker at det ikke akkurat er riktig eller passende tidspunkt å ønske Jesus velkommen i livene våre?

– La oss alle i tiden fram mot påske tenke på muligheten Gud tilbyr oss. La oss tenke nytt om å si «Ja Herre! du er velkommen inn i livet mitt», avsluttet Susan Gatwiri Mati sin preken.

Søndagens gudstjeneste var internasjonal, og foregikk på engelsk. Med tanke på barna, hadde pastor Christina denne gangen lagt en lang lenke fra kirkens juletrepynt, med mange ulike nasjoners flagg i kofferten. Flagglenken ble strukket ned midtgangen, og vi fant vi fram til flaggene til de fleste nasjoner som er representert i menigheten vår (et par må vi supplere med!) Nå var det ingen barn til stede søndag, men symbolikken og innholdet hadde definitivt også relevans for oss voksne.

Krigen i Ukraina satte naturlig nok også sitt preg på gudstjenesten, ikke minst i tilknytning til forbønnstunden og tenning av lys i lysgloben. Diana Di Giampaolo leste dagens tekst på italiensk. Musikken var det Sven Nørsett (flygel) og Arvid Strømme (gitar) som sto for.

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Wesleysalen hvor folk fikk anledning til å møte pastor Susan (fra Kenya, men metodistprest på Hønefoss) og hennes mann Benjamin. Lenge siden sist vi var samlet til slik kirkekaffe, så det summet skikkelig rundt bordene. I tillegg til norsk bakverk, var det italienske kaker og piroger ala Ghana (Ghana, som forresten hadde nasjonaldag på søndag).

Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen