STERK APPELL FRA LO-LEDEREN

«Vi deler det vi har, og ikke det vi har til overs!» Med dette sitatet fra den cubanske nasjonalpoeten José Marti, avsluttet LO-leder John-Peder Denstad sin hilsen og appell under gudstjenesten i kirka vår 1. mai. Han uttrykte også «dyp respekt for solidariske handlinger av nasjonal betydning, som er knyttet til Metodistkirka i Trondheim».

Menigheten vår hadde invitert LO-lederen i anledning av at arbeidernes internasjonale kamp.- og solidaritetsdag i år falt på en søndag; en invitasjon han satte stor pris på. Og han kom til en menighet som satte pris på besøket.

– Vi i Folkets Hus har i mange tiår vært naboer med dere i Metodistkirka, sa Denstad og takket for invitasjonen og en spesialomvisning for et par uker siden, som var hans første besøk i kirka vår.

Metodistkirken og Folkets Hus er med glans de to eldste av «aktører» rundt Lilletorget / Cicignonsplass. Vår menighet ble jo stiftet i 1881, mens planene om Folkets Hus oppsto i 1898.

­– Men grunnlaget for dagens Folkets Hus var arbeiderbevegelsens kjøp av daværende Grand Hotel, etterfulgt av oppkjøp av naboeiendommer. Etter to verdenskriger, kunne Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon invitere til innvielsesfest av Folkets Hus, 27 år etter at byggeplanene oppsto, fortalte Denstad. Folkets Hus, som dekker store deler av kvartalet mellom Lilletorget og Olav Tryggvasons gate, var da det sto ferdig det største bygget som var oppført i Trondheim. Prislappen av 4,8 millioner kroner, hvorav hele 1,3 millioner var skaffet til veie gjennom ordinær og ekstrakontingent av fag- og partiforeninger i byen.

1. mai en kraftsamling

Denstad viste i sin appell til at det i år er 133 år siden Den andre internasjonalen erklærte 1. mai som arbeiderklassens internasjonale demonstrasjonsdag for åttetimersdagen.

­ Da var det normalt med 16 timers arbeidsdag, og det fantes ingen trygdeordninger og ikke noe arbeidervern og rettsvern, sa LO-lederen og viste til at arbeiderbevegelsens internasjonale motkrav var «8 timers arbeidsdag, 8 timers fritid, og 8 timers hvile».

Også i Norge var dette et krav, men det skulle gå 30 år før kravet ble oppfylt.  Presset av en sterk arbeiderbevegelse innførte den norske Venstre-regjeringen loven om åtte timers arbeidsdag i 1919. ( 2. mai 1918 aksjonerte mange industriarbeidere, også i Trondheim, med å forlate arbeidsplassene etter åtte timer.

– 1. mai-dagen er derfor en påminnelse om, og en kraftsamling for arbeidsfolks og fagbevegelsens tidløse klassekamp, sa Denstad og viste til kampen for landsomfattende, kollektive tariffavtaler, arbeidervern og arbeidstidsordninger som ivaretar folks helse, faste ansettelser, en sterk og solidarisk velferdsstat og kampen for arbeidermakt, internasjonal solidaritet og mer demokrati i samfunns- og arbeidsliv. (tanker som til dels har gjenklang i Metodistkirkens sosiale prinsipper, red.anm).

Denstad viste også til at årets 1.mai-fering skjer med Ukraina-krigen som dystert bakteppe med krig og menneskelig lidelse. – LO fordømmer Russlands invasjon og okkupasjon av Ukraina, fastslo Denstad og erklærte at den russiske krigføringen er et grovt brudd på Folkeretten og på Ukrainas nasjonale suverenitet og selvbestemmelsesrett. – Vi krever, på linje med internasjonal og europeisk fagbevegelse umiddelbar tilbaketrekking av de russiske styrkene, sa han.

Dyp respekt

– LO i Trondheim og omegn har dyp respekt for den historiske praksis gjennom solidariske handlinger av sosial betydning, som er knytta til Metodistkirka i Trondheim, sa Denstad. Han viste til at metodistkirken var stedet for det første samepolitiske møtet i Norden, 6. februar 1917, og at jødene i en periode under andre verdenskrig fikk ha hemmelig synagoge på kirkeloftet, og at synagogens Torarull og andre liturgiske gjenstander ble oppbevart i kirken under hele resten av krigen. At kirka også ble brukt til å huse tvangsevakuerte fra Finnmark i 1944/45 hadde han også merket seg.

– Og i dag er dere tydelig på å anerkjenne LGBT-folk sine selvfølgelige rettigheter og plass på alle nivå i kirke og samfunn, og støtter deres kamp for likeverd og respekt. Alt dette er klare solidariske handlinger, av nasjonal betydning, som dere har stor grunn til å være stolte av, sa LO-leder John-Peder Denstad og ønsket oss en fortsatt fin 1. mai-feiring. Før han måtte haste videre til andre arrangement på en spesielt travel dag, ble Denstad overrakt et puslespill med 1000 brikker som viser kirka vår; så har de noe å pusle med i kaffepausene på Folkets Hus!

Etter LO-lederens appell sang vi arbeidersangen «I det ene lille ord» (fra 1974) av sangforfatteren og komponisten Dagfinn Rimehaug. En sang som også kan synges som en salme – og det gjorde vi:

I det ene lille ord er gjemt vår store sak.
Ordet gir oss styrke til å ta et tak.
Intet annet ord i verden gir oss mot og tro
Slik som dette ene lille, varme ord.

 :/:Dette lille varme ordet – solidaritet:/:

Våre mødre løftet fanen, kjente ordets makt,
Dette lille ordet, skarene i takt.
Sult og savn ble aldri glemt, men ordets varme glød
Fikk dem til å reise seg mot tvang og nød.

  :/:Dette lille varme ordet – solidaritet:/:

Skal vår verden enes da må dette lille ord
Bli det ord som samler alle på vår jord.
Solidariteten spreder varme over alt –
Gode varme hender der det før var kaldt.

:/:Dette lille varme ordet – solidaritet:/:

1. mai i kofferten

I sin «barnestund» fant prest Christina Thaarup en pose med gullmynter i kofferten. De brukte hun til å illustrere rettferdig fordeling av goder og retten til lik betaling for likt arbeid uansett kjønn og hudfarge. Hun understreket også verdien av ubetalt, frivillig arbeid og dugnad hvor alle bidrar til fellesskapet.

Også i sin preken, knyttet til bibeltekstene fra 2 Mosebok 2,23–25;3,7–10 (utferden fra Egypt)  og Matteus 20,25–28 (om , formidlet Christina hvordan kristne tanker og refleksjoner rundt frigjøring og opp brudd, og tjeneste framfor maktbruk, har relevans for 1. mai – og omvendt.

Gudstjenesten ble avsluttet med sangen «Kringsatt av fiender» som med krigen i Ukraina på tragisk vis har fått forsterket betydning. Prest Christina understreket løftet og håpet som særlig siste verset i den sterke teksten uttrykker:

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

En sterk avslutning på en meningsfull, engasjerende og utfordrende gudstjeneste.

Ved inngangen fikk de som kom til gudstjenesten 1. mai et ark med disse opplysningene knyttet til Trondheim menighet:

Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar Andersen