GLAD MUSIKKGUDSTJENESTE

Salig Johan Sebastian Bach skal ha sagt at hver note han skrev var til Guds ære. Det samme kan sies om hver note/tone som jazzpianist Bjørn Willadsen og sanger Siri Nordal Leirvik formildet i søndagens musikkgudstjeneste i Metodistkirken. Ikke bare til Guds ære, men også til glede, oppmuntring og oppbyggelse for oss som fikk høre. Et skikkelig løft!

Vi følger jo perlene i Kristuskransen i høstens gudstjenester. Søndagens perle var passende nok den blå gledes-perlen, noe prest Christina Thaarup også fulgte opp i sin preken som hadde temaet «Som barn i ditt hus» med utgangspunkt i fortellingen om da folk bar små barn til Jesus. (Markus 10:13-16).

«Guds rike er en gave som Gud gir oss gjennom Jesus. En gave vi kan ta imot, hvis vi vil. Det Jesus vil er at vi skal ta imot gaven som et barn gjør, sa Christina. For når barn får en gave viser de ofte umiddelbar glede. Voksne, derimot, tenker fort at de må gi tilbake til giveren noen som tilsvarer verdien på gaven vi fikk. Men det vil vi aldri klare. Det vi kan, er å ta imot og glede oss over det vi har fått, sa Christina som avsluttet sin preken med dette dikt/salmesitatet fra den danske forfatter Mads Nielsen: «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.»

Men gleden startet allerede med preludiet, da Bjørn Willadsen spilte Jimmy McHugh’s “On the sunny side of the street”, og fortsatte under barnesangen «Livsglede» ledsaget av glade menighetsbevegelser! (bilder under)

Gledestårer

Akkompagnert av Bjørn, sang Siri Nordli Leirvik Erik Byes optimistiske «Vår beste dag» og Elias Bix’ salme «Syng i stille morgenstunder»; den siste i en nydelig folketonemelodi. Begge vakkert framført med innlevelse og troverdighet, og med en stemme som fylte kirkerommet med velklang og hjerter og sinn med glede.

Og da Bjørn Willadsen som postludium ga en personlig tolkning av Oscar Petersons mektige «Hymn to freedom», kan referenten garantere at i alle fall én i kirken satt med klump i halsen og gledestårer i øynene ved gudstjenestens slutt!

Som seg hør og bør, ble Bjørn og Siri takket, og prest Christina ga hver av dem en glassengel (laget av Kirkens Bymisjon)

Ânglar finns dom? Absolutt, og to av dem (Siri og Bjørn) fikk hver sin glassengel som takk for det de formidlet og ga oss i gudstjenesten.

Under «kirkebakkekaffen» gikk praten livlig. Også der benyttet benyttet anledningen til å takke Bjørn og Siri. Veldig hyggelig var det også med besøk av våre tidligere medlemmer Inger Borgen, og datter Heidi, som flyttet fra Trondheim for over 20 år siden. Tiden ble som visket bort!

Reportasje og foto: Ole-Einar Andersen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s