Da du våknet i dag, hadde kirkens jubelrop allerede runget i timevis og gjennom mange tidssoner. Nå kan du la din stemme høres i denne 24-timers «stafetten» som krysser verdensdeler og kontinenter. På tvers av alle kirkesamfunn, raser, kjønn og sosial status lyder ropet: «KRISTUS ER OPPSTÅTT».
Husk: VI HAR PÅSKEGUDSTJENESTE 2.PÅSKEDAG, 10. APRIL KL. 11.00!! Du er velkommen til å dele påskegleden i kirkefellesskapet!
Det begynte allerede i går (norsk tid). Øygruppen Catham Islands i Stillehavet, øst for New Zealand er det bebodde stedet på kloden hvor dagen starter først, og der finnes det én kirke (anglikansk). Derfra spredte jubelropet seg via de østligste delene av Sibir hvor Fra de østligste deler av Sibir, Stillehavsøyene og New Zealand begynte den kristne påskehilsenen begynt å rulle.
Kristus telah bangkit! مسیح برخاسته است!Krestos a uprisin! Christ is risen! Христóсъ воскрéсе! Christus ist auferstanden! Kristo leviĝis! Kristur er upprisinn! Cristo è risorto! Tha Crìosd air èiridh! Kristus aq ungwektaq!¡Cristo ha resucitado! المسيح قام! حقا قام! Christus is opgestaan! Kristus är uppstånden! Lo Crist es ressuscitat! Si Kristo ay nabuhay! Kristus vstal z mŕtvych! ハリストス復活！Christus resurrexit! Le Christ est ressuscité!
I dette påskedagsdøgnet anbefaler vi gjerne Wikipediasiden «Paschal greeting». Der er påskehilsenen (utropet og svaret) gjengitt på et stort antall språk, flere av dem garantert ukjente for mange. Å se og lese påskehilsenen opplistet på denne måten, er faktisk en spesiell og sterk opplevelse. Det bidrar også til en bevisstgjøring på påskebudskapets universelle karakter og gjennomslagskraft. Du finner den her: PASCHAL GREETING
1. Påskedags budskap er at livet beseirer døden! Det kan og vil vi som kirke trassig proklamere, også mot et bakteppe av Putins brutale krig i Ukraina, alvorlig uro i Palestina og Israel, politisk ustabilitet og dyp sosial urettferdighet i mange deler av verden. Oppstandelsen er begivenheten som gjør at den positive faktoren i alle motsetninger vinner: Døden over livet. Lyset over mørket. Kjærligheten over hatet. Håpet over frykten.
Påskens budskap rommer troens store mysterium: Kristus døde. Kristus oppsto. Kristus skal komme igjen. Heller ikke oppstandelsen er unntatt fra helt nødvendig (teologisk) forskning, bibeltolkning og diskusjon. Litteraturen om dette fyller «hyllekilometere».
Mange kristne er opptatt av «bevis»; at Bibelen har «rett» i ett og alt – som om det er snakk om en ufeilbarlig fagbok i historie, geografi, matematikk og naturvitenskap. Oppstandelsesfortellingen(e) er intet unntak. For mange er troen avhengig av 100% bevis for en 100% fysisk og legemlig oppstandelse. Det beviset finner vi ikke i Bibelen, og ingen andre steder heller, for den del.
Andre mener at Bibelen er skrevet, og snakker til oss, i et mytologisk språk gjennom bilder, symboler, lignelser og metaforer fra skapelsesberetningen og fram til Johannes Åpenbaring. Påskefortellingene inkludert. Mange teologer og kristne vil si at oppstandelsen er virkelighet nettopp gjennom at disiplene hadde sterke og livsendrende opplevelser av Kristus etter hans død.
Oppstandelsen viser at døden ikke var slutten på Jesus-historien. Oppstandelsen viser at Gud ikke har gitt opp verden. Oppstandelsen er begivenheten som gjør at den positive faktoren i alle motsetninger vinner: Døden over livet. Lyset over mørket. Kjærligheten over hatet. Håpet over frykten.
Ingen som kaller seg kristen vil finne på å benekte at oppstandelsestroen har hatt forvandlende kraft på mennesker og samfunn i snart 2000 år. Uansett kirkelig/teologisk ståsted; enten vi oppfatter oppstandelsen som 100% fysisk/legemlig, eller erfarer den som sann i betydningen at Jesus lever, at gudsriket er virksomt i blant oss og Guds frelsesplan utfolder seg; kan vi med glede og uten å nøle bekrefte det liturgiske svaret som uløselig hører til påskehilsenen: «JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!»
TRONDHEIM METODISTKIRKE 