Menigheten

Nedenfor kan du lese flere interessante artikler med informasjon om menighetens historie. Ikke minst fra den aller første tiden.

Her bodde Trondheims aller første metodist

I det lille huset nr. 2 fra venstre, Nedre Bakklandet 46, bodde byens aller første metodist, syersken Anna Rebekka Rønning. Hun må på mange måter ha vært en sterk kvinne, men led dessverre en sørgelig skjebne. 

Hun var født på Steinkjer i 1852, men flyttet til Trondheim hvor hun livnærte seg som syerske. Anna meldte seg ut av statskirken og inn i Metodistkirken allerede 7. mars 1881, og ble med det altså byens første metodist, kan menighetens historiker Haakon Andersen fortelle.

Anna Rebekka Rønning giftet seg borgerlig i Trondhjem 24. april 1881 med buntmakeren Christian Martinius Holmberg som (fra Kongsberg). Hun døde av barselfeber 8. desember 1881, og rakk dermed bare å være metodist i i drøyt halvt år.

Den delen av Nedre Bakklandet hvor Anna Rebekka og Christian bodde, ble revet i 1935. Gaten ble på folkemunne kalt Via Dolorosa på grunn av alle hullene.

Under finner du en liste over alle som ble medlemmer av Metodistkirken i Trondheim i løpet av menighetens aller første år – 1851. Listen er laget av vår historiker Haakon Andersen.

Metodister i Trondhjem 1881

Medlem 1-8 kom fra Bakke sogn. Nr. 9 fra Ila sogn. 10-16 fra Vår Frue sogn. 17-26 fra Domkirken og nr. 27-28 fra Lade.

1. Anna Rebekka Rønning. F. Steinkjer 1852. Syerske. Nedre Bakklandet 46. Gikk ut av statskirken og inn i Metodistkirken allerede 7. mars, altså byens første metodist.
2. Gabriel Roesen. F. Aukra , Julneset 1860. Gullsmedsvenn. Øvre Bakklandet 38. Meldte seg ut av statskirken 3. november og giftet seg borgerlig 11. november med Helene Juliane Hansdatter (se nr. 3). Gabriel Roesen omtales i 1875 som gullsmedlærling hos gullsmed Møller.
3. Helene Juliane Roesen (gift med nr. 2). F. 1862 Namsos, Vemundvik. Øvre Bakklandet 38. I 1900 bodde de i Grimkjells gt. 4 og hadde 5 barn. I 1910 hadde de flyttet til Stavanger (Furras gt. 33) og hadde 6 barn.
4. Kristine Gjertine Hansen. Vardø 1854. Nedre Møllenberg gt. 22. Ut av statskirken: 30. september.
5. Johan Henrik Rossing. F. Tolga 1825. Stenpukker. Vollabakken. Ut av statskirken: 22. oktober.
6. Oline Fjolstad. F. Bakklandet 1822. Dagarbeiderske. Lillegårdsbakken. Ut av statskirken: 24. oktober.
7. Elen Marie Torgrimsen. F. Lade 1849. Syerske. Lillegårdsbakken. Ut av statskirken: 31. oktober.
8. Kristian Severin Olsen. F. Sakshaug 1854. Feiersvenn. Vollabakken. Ut av statskirken: 22. desember.
9. Haagen Olsen. F. Rendalen 1838. Skomaker. Kleists gt. 7. Hadde 3 barn. Ut av statskirken: 15. oktober.
10. Elise Marie Fredrikke Pedersen. F. Alstahaug 1852. Sandgt. 59. Ut av statskirken: 14. oktober.
11. Kristian Kristoffersen. Trondhjem 1829. Huseier og bryggemann. Gaubekkveita 4. 2 barn. Ut av statskirken: 25. oktober.
12. Gjertrud Henriksen. F. Tynset 1823. Vognmannsforretning og huseier. Brattørgt. 10. Ut av statskirken: 25. oktober.
13. Hanna Lovise Blakstad. F. Trondhjem 1840. Sandgt. 27. Ut av statskirken: 25. oktober.
14. Laurits Løcke. F. Leinstrand 1825. Vognmann. Sandgt. 75. 1 barn. «Kirken i sentrum» s. 20. Ut av statskirken: 25. oktober.
15. Ragnhild Olsdatter (Olsen) Torestuen. F. Stjørdalen 1859. Pike. Sandgt. 25. Ut av statskirken: 4. november.
16. G…Olsdatter T…Dahlen. F. Rindalen 1856. Adresse:…44 (i Vår Frue sogn). Ut av statskirken: 2. november.
17. Marit Jacobsdatter (Mari Jacobsen Sundet). F. Melhus 1819. Uleselig adresse, men i domsognet. Ut av statskirken: 27. oktober.
18. Peder Andreas Fredriksen. F. Grytten 1842. Skomaker. Nordre gt. 2. «Kirken i sentrum» s. 20. Gift med nr. 19. Ut av statskirken: 27. oktober.
19. Wilhelmine Fredrikke Fredriksen. Trondhjem 1835. Nordre gt. 2. Gift med nr. 18. Ut av statskirken: 27. oktober.
20. Mathilde Vang. Trondhjem 1861. Pike. Fotveita. Ut av statskirken: 29. oktober.
21. Sigrid Jespersdatter (Jespersen). F. Lesja 1837. Pike. Ukjent adresse, men i domsognet. Ut av statskirken: 31. oktober.
22. Marit Haaker. F. Oppdal 1846. St. Olavs gt. 5. Senere gift med Jon Halseth, nr. 22. «Kirken i sentrum», s. 20. Hun hadde flyttet fra Oppdal i 1879. Ut fra statskirken: 1. november.
23. Kristine Magdalene Halset. Trondhjem 1841. Bersvendsveita 10. Hun var gift med Jon Halset (nr. 24) som ble medlem i november. De hadde to barn. 10 og 7 år. Jon Halset giftet seg senere med Marit Haaker (nr. 22). Ut av statskirken: 8. august.
24. Jon Halset. F. Sokndalen 1835. Bud. Bersvendsveita 10. «Kirken i sentrum» s. 20. Ut av statskirken: 2. november.
25. Kristine Amalie Myhre. F. Trondhjem 1860. Pike. Bersvendveita 10. Ut av statskirken: 8. oktober.
26. Marit Pedersen Sæther. F. Bratsberg 1843. Pike. Kongens gt. 21. Ut av statskirken: 26. oktober.
27. Olaus Johnsen. F. Stadsbygd 1849. Skredder. Lademoen, «Kolonien», den nye arbeiderbebyggelsen ved Strandveien. 1 barn 5 uker gammelt. «Kirken i sentrum», s. 20. Ut av statskirken: 28. oktober.
28. Marta Lovise Aagaard. F. Bratsberg 1862. Pike. Adresse: uleselig. Ut av statskirken: 2. desember.

135 år med metodister «hinsides Dovre»

Metodismen i Trondheim slo først rot i et presset håndverksmiljø. De første mannlige medlemmene var skomakere, skreddere, en gullsmed, og en vognmann. Mange av kvinnene var syersker. De aller fleste første medlemmene var innflyttere til byen, kan du lese i denne artikkelen om når og hvordan metodismen kom til Trondheim.

Artikkelen ble skrevet av menighetens tidligere historiker Eystein M. Andersen til 120-årsjubileet i 2001.

”Den 6.te Novbr. blev Menigheden stiftet. Vi imødesaa dagen som en Høitidsdag. Herren skuffede os ikke, vi fik en herlig Dag. Om Formiddagen optog Br. Johnson 22 Personer i vort Kirkesamfund. Straks efter nød vi Herrens Nadvere. Trods den store Trængsel gik alt saa høitidligt og rolig af til megen Velsignelse”.

Stiftelsen av metodistmenigheten i Trondheim ble beskrevet slik i Kristlig Tidene av pastor Helge Nielsen Ristvedt (1852-1903). Ristvedt ble menighetens første forstander 1881-1883. Høytidligheten fant sted i Strandgaten 19 (Olav Trygvasonsgt.). Trondheims første metodister hadde tilhold på dette stedet med plass til 300 personer fra 26. juni 1881 til 1. pinsedag 1883. Det hele var gjort mulig gjennom to års vekkelse og iherdig arbeid med å forberede en menighetsdannelse.

Siste halvdel av 1800-tallet var en brytningstid for det religiøse liv i Trondheim. I tiden etter at Norge innførte religionsfrihet i 1845 kunne det spores tegn til vekkelse. Prester og predikanter henvendte seg i større grad til allmuen. Religiøse bevegelser i de lavere sosiale lag kunne merkes. Kirkerommet var ikke lenger det selvfølgelige møtested. Andre forsamlingslokaler ble tatt i bruk. Foreninger med religiøse arbeidsområder ble startet. Trondheims sterkt økende befolkning var på leting etter nye impulser i det kristne liv. Ulike predikanter samlet store folkemengder fra lavere sosiale lag. Det var under disse forhold at Trondheim fikk baptistmenighet i 1879, metodistmenighet i 1881 og at Frelsesarmeen startet sitt arbeid i 1890.

Metodistpredikanten Johan Christian Tollefsen (1853-1943) kom til det religiøst oppvåknede Trondheim sommeren 1880. Han holdt møter i overfylte lokaler. Metodistkirkens ledelse ble oppmerksom på vekkelsen og flere metodistpastorer kom til byen. Noen møter samlet omkring 1000 mennesker. Ved årsskiftet var en del foreninger med veldedige formål startet, og 42 personer skrev under på ønsket om å få ansatt en metodistpredikant. Det ble nå arbeidet med det siktemål å starte en metodistmenighet i byen. Tilsynsmann for Christiania distrikt pastor Johan Henrik Johnson (1837-1896) ledet arbeidet. I april 1881 tegnet ca. 40 personer seg som prøvemedlemmer. Pastor Martinius Olsen fra Christiania kom til byen i mai 1881 og kunne rapportere om søndagsskole, kvinne- og sangforening i virksomhet. Fra juni samlet man seg i Standgaten 19. Ved årskonferansen i Fredrikstad i august ble pastor Ristvedt flyttet fra Kragerø til Trondheim: ”Methodismen er altsaa nu officielt fastslaaet hinsides Dovre”. Klokken 10 den 6. november ble menigheten stiftet med preken av tilsynsmann Johnson og nattverd som ramme.

Grepet av vekkelsesbevegelser

Menighetens første medlemmer var kristne på leting. Nesten alle 24 medlemmer i desember 1881 var født utenfor Trondheim. De fleste var nettopp kommet til byen. De hadde kanskje problemer med å finne seg til rette i byens utgave av statskirken og ble grepet av vekkelsesbevegelser. Det var 16 kvinner og 8 menn. Av disse var det 3 gifte par, resten var enslige. Noen ble gift med hverandre senere. Gjennomsnittsalderen var 39 år. Den eldste var enke Marit Jacobsen Sundet på 62 år og den yngste Helene Roesen på 20. I kretsen rundt metodistene traff Helene sin ektemann gullsmedsvenn Gabriel Roesen. De ble gift 11. november 1881.

Svært mange av de første medlemmene i 1881 og i tiårene som skulle komme tilhørte håndverksstanden. De var skomakere og skreddere, smeder og gullsmeder osv. 7 av de 8 mennene i 1881 var håndverkere; den siste var vognmann. Flere av jentene gjorde som Elen Torgrimsen og livnærte seg som syersker. Noen var døtre av håndverkere. Det var altså i hardt pressede håndverksmiljø at metodismen først slo rot i Trondheim. Medlemmene bodde i ulike deler av byen; de fleste i byens østlige deler.

4 generasjoner, 4 kirkebygg, 33 pastorer, bortimot 100 ulike foreninger og 120 år senere, samles vi rundt nattverdsbordet med samme kalk som byens første 22 metodister sendte mellom seg 6. november 1881. Den opprinnelige messingkalken gikk etter hvert ut av bruk og ble glemt. Den ble gjenfunnet til 50-årsjubileet i 1931 og forsølvet av gullsmed Fr. Morken som en gave til jubileet. Som prydgjenstand ble den igjen glemt inntil den ble forgylt og tatt i bruk i pastor Chetwynds tid. På allehelgensdag 4. november i år er det jubileumsgudstjenste. Kalken, den eneste gjenstand vi har fra stiftelsen i 1881, er da på nattverdsbordet. Det er tid for å minnes og feire. Gratulerer med dagen, Trondheim Metodistmenighet!

Eystein M. Andersen