Ingen vet med sikkerhet hvordan Jesus egentlig så ut. Men vi kan med 100% sikkerhet slå fast at han i alle fall ikke så ut som en blond, skandinavisk / vestlig hvit mann. Nærmest kommer kanskje en BBC-series vitenskapelige forsøk på å rekonstruere utseendet til en 30 år gammel jødisk mann i Palestina på Jesu tid. (se de første bildene under)
På denne siden vil vi etter hvert bringe en rekke ulike måter å «avbilde» Jesus på. Mangfoldet sier noe om de ulike kunstnernes forhold til og erfaringer med Jesus-skikkelsen – til inspirasjon og ettertanke for oss alle.
Du vil også finne artikler om enkelte, utvalgte Jesus bilder under galleriet/billedmosaikken.
JESUS MED AIDS
«Man of sorrows / Christ with AIDS» er et av de sterkeste Jesus-bilder man kan tenke seg.Det er malt av Wesley Maxwell Lawton, som selv døde av aids i 2006 etter å ha levd med diagnosen i 14 år.
Kristus sitter naken. Kroppen er full av blemmer og sår. Han er tilkoblet oksygen og en drypp-pose med aidsmeidin. På det bøyde hodet bærer han en tornekrone. Teksten i bakgrunnen er sitat fra Matteus 25: «når så vi deg sulten, naken, tørst … hva dere gjør mot en disse mine minste brødre, gjør dere mot meg!»
Den kristne, og åpent erklært homofile kunststudenten og teologen Wesley Maxwell Lawton var selv diagnostisert som «siste-fase-Aids-syk» da han malte «Man of Sorrows – Jesus with AIDS» i 1993. Tre år senere tok han mastergrad i teologi ved Wesley Theological Seminary’s Center for Art and Religion i Washington DC. Tross alle prognoser, og ved hjelp av tildels tungt eksperimentell medisinering, fikk han leve til han fylte 50 år i 2006.
Maleriet hans, «Man of Sorrows – Jesus with AIDS» , må være et av de sterkeste, inspirerte, gripende og mest utfordrende Jesusportretter som finnes. For Wesley førte det til dødstrusler, raseri, hån og forakt. Samtidig er maleriet sett av millioner, og har brakt trøst, håp og ny verdighet til mange.
Wesley malte bildet rett før jul i 1993. Adventstiden hadde vært bunnløst svart, og preget av dyp fortvilelse. Han hadde mistet nesten alle sine nærmeste venner og kjære på grunn av aids. En personlig katastrofe. Den selv aidssyke kunststudenten var rystet i sitt innerste. Han følte seg totalt alene og utenfor.
En dag, under et kraftig og angstfylt gråteanfall, fikk Wesley en visjon. Han så seg selv sittende på et undersøkelsesbord på sykehuset; naken og tilkoblet oksygen og medisindrypp. Plutselig endret bildet seg. Det var ikke lenger seg selv han så, men Kristus som satt der i hans sted – med alle sårene og blemmene, oksygenet og medisinposen, naken og med tornekrone.
Samtidig ble han bevisst profeten Jesajas beskrivelse av «Herrens lidende tjener» («Man of Sorrows») i Jesaja 53:3-4:
Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
Denne «Man of Sorrows» var det Wesley Maxwell Lawton så foran seg. ”Jeg visste jeg måtte male det”, har han fortalt. Han samlet malersakene og som i en drømmetilstand malte han den første versjonen av bildet som fikk tittelen ”Man of Sorrows – Christ with AIDS”.Han så på bildet som et svar på kristenfundamentalistenes høylytte rop og påstander om at aids var Guds velfortjente straffedom over homofile og stoffmisbrukere.
Etter å ha malt bildet, kjente og visste han at noe hadde endret seg i ham. Han følte seg sett og kjent av noen. Han forsto at Gud kjente hans smerte, delte hans sorg og vedkjente seg ham. Wesley Maxwell var fortsatt alvorlig syk, men opplevelsen leget mye smerte og han fikk leve i 13 år til.
Nordisk Kristus rett fra dusjen?
Den norske billedkunsteren Henrik Sørensen (født 12. februar 1882, død 24. februar 1962 ) malte sin versjon av den oppstandne Kristus som altertavle til Linköping Domkirke i 1934. Sammen med den danske billedhugger Thorvaldsens Kristus-statue (artikkel kommer snart) har Sørensens Kristus preget generasjoners Jesus-bilde. Ingen av de to er historisk korrekte framstillinger, men begge har betydd veldig mye for mange.
Altertavlen i Linköping Domkirke tiltrekker seg oppmerksomhet fra det øyeblikk du kommer inn i den store katedralen. De klare, sterke farghene gjør at den gnistrer som en juvel, langt der framme. Kristus kommer mot deg. En spenstig skikkelse og kropp, full av liv og kraft. Ut av graven. Omgitt av en mandorla (kroppsglorie) i håpefulle, vårlige farger som kontrast til den litt truende, blåsvarte bakgrunnen. Mandorlaen er nesten som en regnbue – et nytt paktstegn mellom Gud og mennesker.
Sørensens Kristus er oppfattet forskjellig. Noen ser Kristus komme ut av graven som livets, lysets og håpets representant. For andre framstår han som mer som en nydusjet jogger iført frottébadekåpe, eller «en frisksporter som iført et frottehåndkle kommer ut av dusjen», som den kritiske bemerkningen konkret lød for ikke så veldig mange år siden. Men tidligere riksantikvar Harry Fett kalte i sin tid altertavlen for «et religiøst storverk».
Tross en del krtiske røster, ble altertavlen i starten positivt mottatt både av anmeldere og kirkegjengere. I ettertidens lys ble det i enkelte krester politisk ukorrekt at Sørensen malte altertavlen i et naturlistisk formspråk, og at motivet trolig var preget av Sørensens eget oppriktige, personlige kristne livssyn. Slikt er selvfølgelig mer enn nok til å tirre mange. «Sørensen tenkte dypt og følte sterkt, men uttrykte lite eller ingen ting», skrev en kritiker i Dagens Nyheter i 1979. Det var en reaksjon på en bok hvor en kunsthistoriker analyserer og karakteriserer Sørensens altertavle med boktittelen «Epokensbild».
På 1970/80-tallet ble altertavlen også møtt med kritikk om at den nordisk utseende Kristus var «arisk», og maleriet ble karakterisert som eksempel på nazifisert kunst, en skjeggløs, blond, nordisk frelser. En sterk påstand, ikke minst på bakgrunn av Sørensens farefulle og sterke engasjement i motstandskampen mot tyskerne, og hans fangeopphold på Grini.
Får du anledning til å besøke Linköping noen gang, så må du legge inn et besøk i den vakre Domkirken og se altertavlen!
TRONDHEIM METODISTKIRKE 