Nedenfor finner du en rekke interessante artikler med historisk informasjon om ulike sider ved kirkebygget og kirkesalen vår. Ta deg gjerne en ekstra kopp kaffe og les!
Kirkehuset nÆRMER SEG 100 ÅR!
Trondheims metodister er med rette stolte av, og glade, i kirken sin – også det fysiske kirkebygget. Dagens kirke har stått på Lilletorget i snart 100 år. Kirken ble innviet i 1925 og er et av Norges aller første kirkebygg i armert betong. Kirken ble også det siste nybygg i norsk metodisme før 2. verdenskrig, kan du lese i denne artikkelen som menighetens tidligere historiker Eystein M. Andersen, skrev til kirkebyggets 75-årsdag i juni 2000.
Kirkens arkitekt, Claus J. Hjelte (1884-1929), tegnet også andre kjente bygg i Trondheim, som Singsaker Skole, fasaden til Prinsen Kinosenter og Adolf Øiens skole. Hjelte sto også bak Hitra kirke og Glåmos kirke.
—-
«Gud, her vi legger stenen ned å bygge deg et tempel på, se dag og natt til dette sted at her ditt navn rett æres må».
Med disse ordene ble grunnstenen til vårt kirkebygg lagt ned 25. juli 1924 av distriktsforstander (tilsynsmann) pastor Karl Weld (1886-1953). Ett år etter, 21. juni 1925, innviet biskop Edgar Blake et av Norges første kirkebygg i armert betong.
Menigheten har hatt 4 ulike lokaler siden stiftelsen i 1881. Etter tiden i Strandgaten 19 (Olav Trygvassonsgt. 19) kjøpte man «gaard og grund» i Krambugt. 6 for 13 000 kroner i 1882. Bolighuset der ble bygd om til kirke i 1895. «Gammelkirka» stod frem til den ble flyttet i mars 1924 og solgt for 2000 kroner. Den stod i mange år på Øysand, men er nå revet. 28. mars 1924 tok menigheten farvel med «gammelkirka». Den hadde vært for liten i mange år.
25. juli 1924 ved syvtiden samlet flere hundre mennesker seg for å overvære nedleggelsen av grunnstenen til det nye bygget. Tilstede var distriktsforstander Weld og pastorene Holstad, Amundsen og Hansen samt sekretær Houen. Foruten sangkorets bidrag under Trygve Olsens ledelse, bidro fru Kolby med en prolog skrevet av fru Houen. Etter å ha talt over Jesaja 28, 16, la forstander Weld et gjenloddet skrin ned i grunnstenen. I skrinet var det lagt: Bibelen, kirkens disiplin, årboken, diverse blader utgitt av menigheten, tegninger av kirken, beretning om menighetens vekst og arbeide, navnene på byggekomiteens medlemmer og mynter fra perioden. Høytideligheten ble avsluttet med bønn og en sang skrevet av pastor Holstad.
Dristig konstruksjon
Menigheten vokste sterkt fra 1920-årene. Et medlemstall på 344 i 1924 var hovedårsaken til at et nytt kirkebygg ble reist. Flere kirkesamfunn i byen utvidet og bygde nytt, til tross for at mellomkrigsårene var tøffe for byggebransjen. Menigheten måtte selv grave ut tomten. Arkitekt Hjelte satte prestisje i prosjektet, og hadde stor tro på det nye byggematerialet: armert betong. Hvelvet over kirkesalen ble ferdigstøpt 3. november 1924. Det er bare ca. 5 cm. tykt med et spenn på ca. 10 m. Med de høye og tynne veggene var det dristig. Tårnet sto ferdig natt til julaften 1924. Under byggingen holdt menigheten til i Trønderheimen ved Prinsenkrysset.
Kirken ble brukt til gudstjeneste for første gang 14. juni 1925. Innvielsesfestlighetene varte over 4 dager fra torsdag 18. til mandag 22. juni 1925. På torsdag var det menighetsfest med tale av biskop Blake. Fredag var det sang- og musikkunderholdning. Ved begge anledninger var det inngangspenger da kirkebygget som kostet 186907 kroner (ca. 30. mill. i dag) enda ikke var betalt ferdig.
Den store dagen var søndagen. Det begynte med bekransning av pastor Haaves grav med ca. 100 fremmøtte. Innvielsesgudstjenesten under ledelse av pastorene Weld og Thomassen begynte kl. 10.30 i en fullsatt kirke. Sangkoret fremførte en kantate med tekst av pastor Holstad og musikk av Louis Monsen. Den «klang meget vakkert og gjorde god virkning i den høie vakre kirke». Prekenen ble holdt av biskop Blake. Vergene, med formann Ophaug i spissen, overleverte kirken til innvielse: «Vi overleverer til dig denne bygning for at indvies som en kirke til almæktige Guds dyrkelse og tjeneste». Biskop Blake leste innvielsesritualet på engelsk, mens menigheten sto og svarte «til dig indvier vi denne kirke». Umiddelbart etter gudstjenesten var det søndagsskole og barnegudstjeneste med pastor Bolt. På ettermiddagen var det festgudstjeneste med væbnerparade (speidere). Dagen ble avsluttet med evangelisk møte. Mandag kveld var det avslutningsmøte ved pastor Weld.
Kirken i Trondheim ble det siste nybygg i norsk metodisme før 2. verdenskrig. Den utrolige veksten menigheten opplevde i perioden gjorde at vi i dag benytter et av Norges første kirkebygg i armert betong og en av Trondhjems fineste kirker.
Eystein M. Andersen
Altertavlen har rundet 90 år!
Et viktig og vakkert element i kirkesalen vår, er den store altertavlen som pryder fondveggen. Altertavlen ble malt og innviet i 1929, drøyt fire år etter at kirkebygget sto ferdig. Vi ser faren for inhabilitet, men kårer likevel frimodig vår altertavle som den vakreste og kunsterisk mest høyverdige blant samtlige av landets metodistkirker.
Menighetens tidligere historiker Eystein M. Andersen skrev denne artikkelen om altertavlen til 80-årsdagen i 2009:
Menighetens vakre altertavle ble avduket og innviet lørdag 5. oktober i 1929.
Altertavlen ble avduket av søndagsskole-bestyreren Sigvart Kolby. Naturlig nok, ettersom altertavlen var en gave nettopp fra menighetens søndagsskole. Vi har fortsatt medlemmer i blant oss som godt kan huske at de deltok i søndagsskolens store innsamlingsaksjon.
Avdukingen skjedde ved at et teppe foran tavlen ble senket under dempet orgelmusikk og sang av felleskoret. Sigvart Kolby ble assistert av to hvitkledde piker, Harriet Berggren og Ruth Johansen. Tilstede var blant andre biskop R.J. Wade og frue, tilsynsmann Andrew Berggren og menighetens forstander M.S. Haver. Kunstnerne Oscar Marius Hokstad og Ole Teien var også med under den store begivenheten. De to hadde i fellesskap malt altertavlen.
O.M. Hokstad (1894-1982) var født og utdannet i Trondhjem. Han tok flere studiereiser, bl.a. til Paris. Hokstad markerte seg først og fremst som landskapsmaler. Han skildret ofte trøndersk natur. Hokstad var representert ved flere utstillinger både i Trondhjem og andre steder. Han utførte flere offentlige oppdrag, hvorav vår altertavle fra 1929 var ett. Andre kirkelige arbeider var: altertavle til Sandstad kirke på Hitra, utsmykking til Løkken kapell, altertavle og kalkmalerier i Døvekirken (sammen med O. Teien) og altertavle til Bakklandet menighetshus. Alt før 1944.
Teien (f. 1884) er en litt mindre kjent maler. Han dro som ung til Sverige. Han ble sett på som en lovende maler. Han dro så tilbake til Trondhjem og ble gift og bosatt her. Teien jobbet som lærer ved fagskolen i tegning. Han var en dyktig pedagog. Kunstforeningen viste ofte bilder av ham. Han var spesielt glad i stilleben. Ellers gjorde han en del dekorasjonsmaleri i hus og lignende Teien jobbet ved flere tilfeller sammen med Hokstad. De malte bl.a. altertavlene i Døvekirken og Metodistkirken. Hvem som akkurat malte hva på de ulike altertavlene er dessverre vanskelig å avgjøre i dag.
Amerikansk forbilde
Motivet p
å altertavlen er som kjent ”Jesus i Getsemane”. Dette er et mye brukt motiv i andre metodistkirker i Skandinavia. Motivet hører først og fremst 1800-tallet til, men vi finner det også på 1900-tallet som for eksempel i vår kirke. Forbildet i de aller fleste tilfeller var den amerikanske maleren Heinrich Hofmanns (1824-1911) maleri med samme motiv. ( se bilde t.v.)
Sammenligner vi det med vår altertavle ser vi likhetene med en gang. Kristus på vår altertavle har imidlertid løftede hender. Han virker mer inderlig og ikke så «oppgitt» som på Hofmanns maleri.
Altertavlen hadde opprinnelig ikke den gullrammen den har i dag. Rammen var svart, men ble overmalt under en oppussing av kirken på 1970-tallet. Bortsett fra dette har ikke altertavlen gjennomgått noen store forandringer i sine 80 leveår.
Kanskje vil altertavlen vår etter dette få noen flere blikk neste gang vi er samlet i kirken? Den fortjener det!
Eystein M. Andersen
TRONDHEIM METODISTKIRKE 