En plakat med nødnummeret 113, en pakke Kleenex, halspastiller og ulike remedier mot forkjølelse, samt en bønnekrans, hadde pastor Christina lagt i kofferten som utgangspunkt for samtalen med barna – og prekenen for de voksne – på familiegudstjenesten søndag 29. september.
Tema for gudstjenesten og prekenen var «Nåde er – å formes av Guds kjærlighet», med utgangspunkt i bibelfortellingen om den barmhjertige samaritan.
Vi var ca. 45 på familiegudstjenesten, med alle generasjoner/livsfaser representert. Sven (Nørsett) var dagens pianist. Synnøve (Sivertsen) og Ellisiv (Sivertsen) ledet forsangen/barnesangen/lovsangen og Trygve (Sivertsen) styrte teknikken.
– Jesus valgte å fortelle historien om den barmhjertige samaritan, da han ble satt på prøve av en lovkyndig som ville rettferdiggjøre seg selv, påpekte pastor Christina Thaarup. (Du finner hele fortellingen fra Lukas 10:25-37, under dette gudstjenestereferatet.)
Konfrontasjonen ender opp med at den lovkyndige selv må svare, på begge sine spørsmål.
Først spurte han; «hva må jeg gjøre for å arve evig liv?» «Du kjenner loven», fastslo Jesus som selvfølgelig visste hvilken fagmann han hadde med å gjøre; «hva står det der?». Jo, «du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv», svarte den lovkyndige, korrekt nok. «Men hvem er min neste», fortsatte den lovkyndige, som dermed måtte ta stilling til Jesu fortelling:
En mann lå forslått i veigrøfta etter et overfall. Folk med viktige tjenester i Templet, en prest og en levitt («kirketjener»), som faktisk hadde hatt lov til å hjelpe mannen uten å bli «uren», valgte å gå forbi og lot ham bli liggende. En samaritan, som ble foraktet og sett ned på som «uren», stanset og sørget for at den skadde mannen fikk pleie og omsorg. «Hvem gjorde rett?», spurte Jesus. «Den som viste barmhjertighet mot ham», svare den lovkyndige (uten å ta ordet «samaritan» i sin munn). «Du svarte rett. Gjør selv likedan», sa Jesus.
– Det Jesus forsøkte å få den lovkyndige til å forstå, var at loven handler om relasjoner, sa pastor Christina. Å elske Gud er en relasjon, å elske vår neste er en relasjon. Og det handler ikke om hvem som er min neste, men hvem jeg er en neste for. Vi er, og skal være, en neste for den som treger det – uansett, understreket Christina. Noen ganger kan det være å ringe 113, tilby en Kleenex eller litt hostesaft, besøke noen på sykehuset og be for dem – andre ganger kan det hende at vi må gjøre noe som krever enda mer av oss, sa Christina som også viste et videoklipp fra Disneyfilmen «Frozen» hvor den stivspekte prinsesse Anna tiner av sitt eget varme hjerte etter å ha reddet søsteren Elsas liv og dermed bryter den iskalde forbannelsen.
– Å bli formet av Guds kjærlighet – det er nåde, sa Christina. Å elske Gud elske Gud med alt vi er (av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand) – det gjør noe med oss; som at vi ser våre medmennesker, stopper opp og tar oss tid til å vise litt kjærlighet. Og vi skal møte mennesker slik Jesus møtte mennesker – uavhengig av sosial status/rase, nasjonalitet og rang.
– Å bli formet av Guds kjærlighet – med alt det fører med seg, er en del av det vi metodister kaller den helliggjørende nåde – nåden som hjelper oss å bli lik(ere) Gud, å la kjærlighet til andre fylle livene våre mer og mer. Å formes av Guds kjærlighet, betyr å bli du den du hele tiden er ment å være. Skritt for skritt. Å elske Gud er å leve i relasjon med Gud. Å elske sin neste er å leve i relasjon med våre medmennesker, sa pastor Christina Thaarup.
Gudstjenestereferat og foto v/ Ole-Einar (Andersen) – og noen hovedpunkt fra Christinas preken, slik han hørte den.
—
Og her er bibelfortellingen som lå under hele gudstjenesten:
Lukas 10: 15-37
Den barmhjertige samaritanen
25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» 27 Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» 30 Jesus tok dette opp og sa:
«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi.32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»
TRONDHEIM METODISTKIRKE 