Ikke forskjell på folk!

– Det er en rikdom for mennesker å dele kulturer, tradisjoner og skikker, og viktig at vi tar hensyn til hverandres egenart. I Kristus finnes ingen forskjell. Vi får være den vi er, slik vi er, sa pastor Christina Thaarup i sin preken på gudstjenesten søndag 2. februar, hvor vi på ulike måter markerte at kommende torsdag, 6. februar, er den samiske nasjonaldagen.

Allerede ved gudstjenestens begynnelse, ble det tent et lys i lysgloben for det samiske folket, med en bønn om at de skal få ta vare på, og styrke sin kultur og identitet.

Så fortsatte det med kofferten, hvor barna fant et samisk flagg før de fulgte med Åse-Karen Mortensen opp til søndagsskole på kirkeloftet. Og dagens bibeltekster ble lest fra menighetens samiske bibel, av Tone-Merete Øverby. Hun er vitenskapelig assistent ved NTNU, og har i mange år jobbet med registrering og bevaring av samiske kulturminner for både Sametinget og ved Sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Eidith og Syvert Nørsett var kirkeverger. Takako Ueno spilte orgel, og Rune L. Hoggen styrte teknikken.

Egenart er viktig

I sin preken tok pastor Christina Thaarup utgangspunkt i bibeltekstene for nettopp den samiske nasjonaldagen, 6. februar: Galaterne 3:26–29 ( «Dere er alle én i Kristus» ) og Matteus 5:13–16 («Dere er jordens salt og verdens lys»)

– Paulus skriver at «her er ikke jøde eller greker, osv. Vi kan også tenke oss at han sier at vi er ikke etnisk norske eller samer, sa Christina. Vi er alle én i Kristus.

Som dansk trakk hun paralleller mellom det norske storsamfunnets til dels brutale, historiske undertrykkelse av samene, og Danmarks tilsvarende holdning overfor urbefolkningen på Grønland, inuittene. Begge land har med sterkt kritikkverdige metoder forsøkt å utslette urfolkets identitet, språk og kultur, for å gjøre dem «norske» eller «danske».

– Både samer og grønlendere er med rette stolte av sin egenart. Og i Kristus gjøres det ikke forskjell, understreket Christina.

Sette smak på livet

I forhold til selve prekenteksten om jordens salt og lys (Matteus 5:13-16), tok Christina utgangspunkt i saltets funksjon. Ikke bare at det konserverer og gjør holdbart, men også at det setter smak på mat. Når Jesus sier at vi skal være jordens salt, betyr det at vi skal være med å sette smak på folks liv, gjennom gudsrikets framvekst i blant oss. Vi skal bevare hans ord – og dele det.

– Salt og lys er bilder på gode gjerninger, sa Christina. Vi gjør ikke gode gjerninger for Gud skyld, han trenger dem slett ikke. Men vi er lys og salt for alle medmennesker som trenger det. Heldigvis ikke i egen kraft, men gjennom troen på Jesus, understreket hun.

Flott med 1917 – hva nå?

Med få dager fram til samenes nasjonaldag, kan vi med rette se med både glede og stolthet tilbake på at menigheten vår i 1917 åpnet dørene for det historisk viktige samemøtet. Det var en god gjerning; der var metodistene i Trondheim salt og lys, sa Christina.

– Samtidig må vi spørre oss: hva slags gode gjerninger er det menneske rundt oss trenger at vi som kirke og menighet gjør i dag? Ikke alt vi gjør er av en slik karakter at det vil bli husket for ettertiden og skrive historie, påpekte hun. Men betydningen for mennesker som møtes av våre handlinger og holdninger er uansett viktig – der og da, her og nå, sa Christina.

Trondheim Metodistkirke står foran en ny runde med strategiarbeid, vi skal finne ut av hva slags menighet vi vil være, hvilke oppgaver vi skal prioritere og hvordan vi skal sette strategi og mål ut i praksis.

– I dette må vi spørre oss; hvilken forskjell skal vi være for byen vår? Hvordan kan vi i 2020 og årene framover være salt og lys for menneskene i Trondheim?, spurte pastor Christina Thaarup.

Alle svarene på det kom vel ikke akkurat under kirkebakkekaffen, men praten gikk livlig…