Takk og på gjensyn!

– Paulus sluttet ikke å lese skriftene (det gamle testamentet) etter Damaskushendelsen – men han så det som sto skrevet i et nytt lys, poengterte pastor Lars-Erik Nordby preken på Takkedag-gudstjenesten søndag 16. juni. Det var «pastor Lasse»’s siste preken som ansatt i Trondheim, men i stedet for et litt vemodg «farvel», ble vi enige om et gledesfylt «på gjensyn»!

Enhver eventuell følelse av vemod, ble uansett blåst vekk allerede da orgelstudent Andreas Pettersen som preludium spilte en egen improvisasjon med uvanlig liv og et «trøkk». Andreas fortsatte forresten med delikate koralforspill, og avsluttet med et postludium som gjør rensing av orgelpipene unødvendig i lang tid! Orgelfest!

Vi var omkring 40 på gudstjenesten som pastor Nordby selv ledet. Bjørn Gunnar (Andersen) samtalte med barna og åpnet en rikholdig koffert, som også inneholdt en bok med tittelen «Liljen på marken og fuglen under himmelen» (av Søren Kierkegaard). Samtalen med barna fortsatte da Bjørn Gunnar tok dem med seg til søndagsskole oppe på det nymalte kirkeloftet. Synnøve (Sivertsen) var kirkevert og leste tekstene. Ernestina (Osei) ga nok en gang et sterkt vitnesbyrd med sin lovsang, og assisterte ved nattverdsutdelingen.

Takk og takk!

Lederen av personalkomiteen, Sissel (Johansen) takket renholder Hannah (Burkeland) og organist Takako (Ueno), som begge var forhindret fra å være med på takkedagen, for deres innsats. En spesiell takk gikk også til Synnøve (Sivertsen) og Sylvi (Larsen Strømme) for at de tok på seg å ha undervisningen for årets konfirmanter. Men særlig rettet Sissel en varm takk til pastor Lars-Erik Nordby for hans tjeneste i Trondheim. Den ble bare på et år, men han har satt spor etter seg. Ikke bare som pastor, men også som Lasse. I «avskjedsgave» fikk Nordby et praktverk om Nidarosdomen, og et «lysglass» med motiv fra katedralen.

Da ordet ble gitt fritt, benyttet Ole-Einar (Andersen) anledningen til å takke Nordby for hans bunnsolide og sunne metodistiske forkynnelse. Nordbys prekener har vært en forbilledlig levendegjøring av det metodistiske kvadrilateralet, sa Ole-Einar; en teologisk metode, basert på anvendelse og tolkning skrift, tradisjon, fornuft og erfaring. Når dette filtreres gjennom et langt liv i kirkens tjeneste, blir forkynnelsen troverdig, bærekraftig og til å leve på.

Pastor Nordby takket for et godt år i en menighet han fort lærte å bli glad i. Etter omkring 20 år som «skrivebordsprest» (leder for Betanien i Oslo) hadde han vært spent på hvordan han ville oppleve menighetsprestetjenesten. Rett etter utnevnelsen til Trondheim, fikk han en melding fra forgjengeren Kjell Werner Rødder som sa at det å jobbe i Trondheim menighet gir energi. Nordby erklærte seg helt enig. Han takket også for at han hadde fått «øve seg» i Trondheim, før han til høsten tiltrer en deltidsstilling i metodistkirken på Mysen.

Hva er rettferdighet?

Tilbake til Nordbys preken: Paulus gjorde etter omvendelsen den, i samtidens skriftlærde miljø (red.anm), revolusjonerende oppdagelsen: Guds rettferdighet er bare et annet ord for Guds kjærlighet og godhet – åpenbart i Kristus, utenfor loven.

– Denne nye forståelsen av skriftene la han til grunn da de første kristne stod over for et problem som oppstod ganske raskt: Hva med de «hedningekristne», ikkejødene?

Måtte de bli jøder først, før de kunne bli kristne? Hva med alle de bud og forskrifter som var gjerdet rundt den jødiske tro og skilte jødene fra alle andre folk?

Måtte de nyomvendte hedningene omskjæres? Måtte de holde sabbaten? Måtte de holde alle de budene som omhandlet hva som kunne spises, og hvordan de skulle leve ned i miste detalj? Krevde ikke den rettferdige Gud at loven måtte overholdes for å bli frelst? Ville ikke det være rettferdig? Ja, hva er egentlig rettferdighet? For ikke å si Guds rettferdighet?

Her gikk Paulus til kildene for å finne ut hva som lå i uttrykket Guds rettferdighet. Og hva fant han: I salme 98:2 Herren har gjort sin frelse kjent, åpenbart sin rettferd for folkenes øyne. Og Salme 33:4 hvor det står om Herren: Han elsker rettferdighet og rett, jorden er full av Herrens godhet. Frelse, rettferdighet og godhet henger sammen. Ja, Guds rettferdighet er simpelthen et annet ord for Guds godhet og kjærlighet. Og så det helt revolusjonerende: Nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven, altså utenfor paktsfellesskapet av jøder. Guds rettferdighet gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er ingen forskjell.

Derfra gikk Nordby til Romerbrevet, og et av brevets hovedtema;

Et av Romerbrevets hovedtema; hvordan får vi kontakt med Gud, hva vil det si å være frelst? Hva skjer med oss når vi får del i troen? Nordby loset oss gjennom ulike faser av kirkehistorien; fra utformingen av trosbekjennelsene, fredformasjonshistorien med Luther og Wesley og fram til den ferske dialogen mellom lutheranere, katolikker – og andre kirkesamfunn hvor et viktig spørsmål har vært: Er frelse noe som skjer for meg eller i meg?

Man er blitt enige om at frelsen, slik den er beskrevet i Bibelen handler om begge deler. (Ikke overraskende for oss metodister).

Nåden en forvandlende kraft

– Som vi metodister sier, påpekte Nordby: I frelsen blir vi både rettferdiggjort og gjenfødt. Det første er Guds frelse for oss, og det andre er begynnelsen på Guds frelse i oss – helliggjørelsen. Den som fullendes når vi en dag kommer hjem. Denne felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren som katolikkene og lutheranerne ble enige om, har deretter både metodistene (som har ment det hele tiden), anglikanerne og de reformerte sluttet seg til.

– Nåden er en forvandlende kraft i menneskers liv. Det er snakk om vekst og modning, understreket Nordby.

– Når vi så husker på at Guds rettferdighet og barmhjertighet er to sider av samme sak, åpnes porten opp for felleskapet med både Gud og mennesker. Dette handler ikke bare om forholdet mellom Gud og meg, men også mitt forhold til mine medmennesker slik Jesus selv fortalte om den fortapte sønn. og som vi blir minnet om når Jesus får bokrullen i synagogen i Kapernaum og leser: Han har salvet meg for å forkynne et godt budskap for fattige og for å sette undertrykte fri. Sa pastor Lars-Erik Nordby som avsluttet sin preken slik:

– Frelse er å bli invitert inn i Guds familie – slik at vi selv kan få være med å dele det gode budskap i ord og handling med de som sendes i vår vei. Slik blir Gud vår skaper, frigjører og livgiver! Og dette er grunnlaget for takk og pris også i formiddag!