TRONDHEIM  METODISTKIRKE

Forfatter: Ole-Einar Andersen

  • Optimistiske toner på årsmøtet

    Optimistiske toner på årsmøtet

     

    Trondheim Metodistkirke har fått troen tilbake. Menighetens årsmøte 31. mars bekreftet at optimisme og framtidshåp har overtatt for pessimisme og mismot.

    Selv om vi fortsatt har mye igjen, er det grunn til å tro at vi har passert bunnmålet og at pilene peker oppover igjen. Mye gledelig har skjedd i menigheten løpet av høsten/vinteren. Vi har gode, varierte og inspirerende gudstjenester. Myldredagene (i snitt to mandager i uka) samler 30+ hver gang. Vi har etablert sanggruppe og kirkeband (som begge er veldig åpne for nye medlemmer!) Vi skal også i gang med et menighetsutviklingsprosjekt. Vi har hatt to ungdommer på Timoteus-opplæring, som vil dra igang et søndagsskoletilbud, og vi har et flott konfirmant-trekløver.

    Tilsynsmann Steinar Hjerpseth ledet årsmøtet/menighetskonferansen, og etter å ha hørt de sentrale rapportene oppsummerte han sitt inntrykk slik: «Oppmuntrende, positivt og spennende».

    Tilsynsmannen og årsmøtet takket avgående daglig leder Ingerid Marie Hoggen for ansvaret og innsatsen hun viste ved å påta seg den jobben, og måten hun har utført den på.  Takk og klapp fikk også Kristne Hummel Elvebakk som har utført sin 10%-stilling som «supersekretær» beyond the call of duty. Begge blir sikkert takket ytterligere på «takkedagen», søndag 19. juni.

    Jon Løvland fortsetter, til årsmøtets store tilfredshet, som menighetsrådgiver i 30 % stilling. Når det gjelder pastoral betjening fra høsten, fortalte tilsynsmann Hjerpseth at Kabinettet (biskop og tilsynsmenn) har jobbet mye med tanke på Trondheim. Metodistkirken i Norge sliter med prestemangel, og kabinettet har ingen prest å utnevne som kan flytte til Trondheim. Men uten at han ennå kunne røpe navn, opplyste Hjerpseth at kabinettet jobber og er i innspurten med en alternativ løsning. Det betyr ikke at vi får fastboende prest i full stilling, men en «pendler-prest» i ca 40% stilling.

    Valgene gikk greit, selv om vi har noen vakanser som bør/må fylles.

    Menighetsrådet 2016/17 består av: Arvid Strømme (adm.leder), Bjørg Burkeland (kasserer), Asbjørn Stjern (Personalkomiteens representant), Karen Hara (kontaktperson BUR) og en representant for kirkevergene.

    Legdelegat til Årskonferansen 2017-2000: Ingerid Marie Hoggen Vara: Bjørg Burkeland

    Menighetens regnskap for 2015 er revidert og funnet i orden. Det viser et driftsresultat på 7500 kroner og et samlet resultat på 14278 kroner. Overskudd er jo flott, men likevel er det nødvendig å fokusere på givertjenesten. I 2015 måtte vi nemlig notere tilbakegang i alle kollekt/bidrag(offer-kategorier, og det holder ikke med tanke på det aktivitets- og bemanningsnivået vi ser for oss kommende arbeidsår! Nå gjelder det derfor at den nye optimismen og gløden også smitter over på givergleden!

    Etter møysommelig arbeid og solid opprydding i kirkebok og lokalt/sentralt medlemesregister, er det nå 296 metodister som tilhører Trondheim menighet.

  • Påskedag – oppstandelse verden rundt!

    Påskedag – oppstandelse verden rundt!

    Kristus telah bangkit! مسیح برخاسته است!Krestos a uprisin! Christ is risen! Христóсъ воскрéсе! Christus ist auferstanden! Kristo leviĝis! Kristur er upprisinn! Cristo è risorto! Tha Crìosd air èiridh! Kristus aq ungwektaq!¡Cristo ha resucitado! المسيح قام! حقا قام! Christus is opgestaan! Kristus är uppstånden! Lo Crist es ressuscitat! Si Kristo ay nabuhay! Kristus vstal z mŕtvych! ハリストス復活！Christus resurrexit! Le Christ est ressuscité!

    408VISO-THYSSEN- 6.

    Dette er ikke en preken. Ingen fasit. Det er noen tankestreif rundt oppstandelsen. Sammen med illustrasjonene fra ulike deler av kristenheten, og den avsluttende salmen, kan det forhåpentlig inspirere til egne refleksjoner og bevisstgjøring. Det gjelder for påskebudskapet og oppstandelsestroen, som alle sider ved troen, at vi må gjøre den til vår egen. Ofte krever det (kritiske) spørsmål og ikke nødvendigvis skråsikre svar.

    trhumc - around the worldDet begynte allerede i går (norsk tid). Fra de østligste deler av Sibir, Stillehavsøyene og New Zealand begynte den kristne påskehilsenen begynt å rulle. I en sammenhengende, ubrutt ring vil den i løpet av påskedagsdøgnet  lyde gjennom alle tidssoner. Som en stafettpinne blir påskeropet overlevert og bølge gjennom verdensdeler og kontinenter. På tvers av alle kirkesamfunn, raser, kjønn og sosial status lyder ropet: «KRISTUS ER OPPSTANDEN!»

    Og selv om heller ikke oppstandelsen er unntatt nødvendig teologisk forskning, bibeltolkning og diskusjon, kan de fleste fra sine ulike ståsted bekrefte det tilhørende liturgiske svaret: «JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!»

    I dette påskedagsdøgnet anbefaler vi gjerne Wikipediasiden «Paschal greeting». Der er påskehilsenen (utropet og svaret) gjengitt på et stort antall språk, flere av dem garantert ukjente for mange. Å se og lese påskehilsenen opplistet på denne måten, er faktisk en spesiell og sterk opplevelse. Det bidrar også til en bevisstgjøring på påskebudskapets universelle karakter og gjennomslagskraft. Du finner den her: PASCHAL GREETING

     

    Oppstandelsens praksis

    trhumc - Pave Frans vasker og kysser føttene til muslimske, hinduistiske og kristne flyktninger i et iktaliensk flyktningesenterEt av de sterkeste bildene fra denne påsken er pave Frans som skjærtorsdag knelte for å vaske og kysse føttene til muslimske, hinduistiske og kristne flyktninger fra et asylmottak i den italienske byen Castelnuovo di Porto.

    For en preken og vitnesbyrd rett inn i vår hverdag! Gjennom denne ekstremt symboltunge handlingen bekreftet paven oppstandelsen ved å praktisere den. Og han setter mange av oss i skammekroken.

    Den irske teologen og filosofen Peter Rollins (født 1973) er en av flere som snakker om at vi som kristne og kirke, gjennom våre handlinger og holdninger, enten er med på å bekrefte oppstandelsen, eller benekte den:

    «Jeg fornekter Kristi oppstandelse hver gang jeg ikke tjener ved de undertryktes føtter, hver dag jeg snur ryggen til de fattige, når jeg lukker ørene for skrikene fra de undertrykte og gir min støtte til korrupte og urettferdige (politiske og religiøse, red.anm) systemer.»

    Men det er også øyeblikk, sier Rollins, hvor vi bekrefter oppstandelsen, selv om slike øyeblikk er alt for få og langt i mellom:

    «Jeg bekrefter oppstandelsen når jeg står opp for de som er tvunget til å leve på sine knær, når jeg snakker/tar ordet på vegne av de som har fått tungene sine revet ut og når jeg gråter for de som ikke har flere tårer å felle.»

    Troens mysterium

    Påskens budskap rommer troens store mysterium: Kristus døde. Kristus oppsto. Kristus skal komme igjen. Det kan de aller fleste bekjenne, selv om forskning, debatt og ulike fortolkninger knyttet til dette fyller «hyllekilometere» med litteratur. Det starter jo allerede med de bibelske kildene (evangeliene) som gir hver sine versjoner av hva som skjedde påskemorgen og de nærmeste timene og dagene – hvem som var der, hva de gjorde og hva de sa, tvilte, trodde og håpet.

    trhumc - Engelen hilser kvinnene ved graven i He Qi's maleri %22PåskemorgenDen tomme graven beviser ingen ting; liket kunne vært stjålet eller tatt vare på av noen. Og det er klart også ut fra de bibelske skriftene at den oppståtte Jesus ikke var til å kjenne igjen. Maria trodde for eksempel at det var gartneren som snakket til henne. To disipler gikk hele veien til Emmaus sammen med den oppståtte Jesus uten å kjenne ham igjen før de spiste kveldsmat sammen. Det er ingen tvil om at det som på litt fromt språk kalles «Jesu oppstandelseslegeme» var veldig forskjellig fra den kroppen og skikkelsen som ble lagt i graven.

    I fjor ble det rabalder da den dansk sogneprest blant annet fortalte at han ikke trodde på oppstandelsen. Den historien og hvordan den endte, kan du evt sjekke opp selv ved å google ”Per Ramsdal – oppstandelsen – biskop Peter Skov Jakobsen”. Her nøyer vi oss med svaret biskop Jakobsen ga en journalist på spørsmålet:

    «Må en prest i den danske kirke tro på oppstandelsen?»

    » Ja det må man. Kirken ble født ved oppstandelsen. Det som intet øye så, er det kirken feirer påske for. Jesus sto opp fra de døde – det skjedde en enestående kosmisk begivenhet, som jeg tror på, og som de fleste kristne tror på. Men jeg vil ikke gå inn i ordvalget omkring fysisk, for hvis jeg sier fysisk, aksepterer jeg at det blir brukt et naturvitenskapelig språk omkring dette. Og så spør du meg videre; hvordan så han ut?»

    Og som vi vet, det vet ingen – bortsett fra at Jesus sikkert så ut som en 30-åring fra Midt-Østen.

    100% oppstandelsestro

    Bibelen er skrevet og snakker til oss i et mytologisk språk gjennom bilder, symboler og metaforer fra skapelsesberetningen og fram til Johannes Åpenbaring. Det gjelder også påskefortellingene; fra Langfredag til påskemorgen og de følgende dagene.

    Mange kristne er til utmattelse opptatt av «bevis»; at Bibelen har «rett» i ett og alt – som om det er snakk om en ufeilbarlig fagbok i historie, geografi, matematikk og naturvitenskap. Oppstandelsesfortellingen(e) er intet unntak. For mange er troen avhengig av 100% bevis for en 100% fysisk og legemlig oppstandelse. Det beviset finner vi ikke i Bibelen, og ingen andre steder heller, for den del. Men det vi helt sikkert finner, er troen på oppstandelsen.

    Troen på oppstandelsen ( noen vil si troen på troen om oppstandelsen…) har hatt forvandlende kraft på mennesker og samfunn i snart 2000 år. Mange teologer og kristne vil si at oppstandelsen er virkelighet nettopp gjennom at disiplene hadde sterke og livsendrende opplevelser av Kristus etter hans død. På den bakgrunn vil mange teologer, prester og ”vanlige” kristne tolke og forstå oppstandelsen som et psykisk fenomen.

    Teologen Clarence Jordan (1912-69) sa det slik: «Beviset for at Gud oppreiste Jesus fra de døde er ikke den tomme graven, men hans forvandlede disiplers fulle, glødende hjerter. Beviset for at Jesus lever, er ikke en ledig grav, men det åndelige fellesskapet mellom hans etterfølgere.»

    Ikke slutten

    Oppstandelsen viser at døden ikke var slutten på Jesus-historien. Oppstandelsen viser at Gud ikke har gitt opp verden. Oppstandelsen er begivenheten som gjør at den positive faktoren i alle motsetninger vinner: Døden over livet. Lyset over mørket. Kjærligheten over hatet. Håpet over frykten. Vi kan alle forlenge den listen ut fra egne erfaringer. Vi skal fortsatt alle dø, men døden har ikke det siste ordet. Og i hvert glimt av godhet og hint av håp vi ser og er med å skape, er oppstandelsen en realitet i dagens verden.

    Mørket vinner aldri

    I forlengelsen av dette, velger vi denne salmen «Se, mørket vinner aldri over lyset» av Sindre Skeie (2012) til refleksjon og meditasjon denne 1. påskedag.

    Se, mørket vinner aldri over lyset.

    La håpets flamme skinne, sterk og klar!

    For ennå kjemper noen for det gode,

    og ennå deler noen det de har.

    Se, freden finnes i den gode striden,

    så reis deg opp til kamp for andres rett!

    Da skal du aldri frykte mørkets makter,

    det er i mørket flammene blir sett.

    Iblant vil kampen stjele dine krefter,

    du kjenner sorgen over tap og svik,

    du tror at alt du ga, har gjort deg fattig,

    men i din fattigdom er du blitt rik.

    Et mørke hviler ennå over jorden,

    men barn av lyset finnes overalt:

    Se, noen åpner døren for en flyktning,

    og noen reiser opp en venn som falt.

    Hvor finnes brød til alle folk i verden

    hvis ikke du vil dele med din bror?

    Vi puster alle i den samme luften

    og lever på den samme, lille jord!

    Må ingen lenger hegne om sitt eget.

    Må de som hersker, ofre alt for fred.

    Må de som tror de kjemper helt alene,

    få se hvor mange flere som er med!

    Se, Verdens Lys rir inn i våre gater.

    En sang om frihet stiger i vår by,

    hør, også vi vil være barn av lyset

    og tenne håpet: Jorden skal bli ny!

  • Skjærtorsdag – plass for alle

    Skjærtorsdag – plass for alle

    Skjærtorsdag, Langfredag og 1. påskedag deler vi noen bilder, momenter til ettertanke/refleksjon, og en salme knyttet til den aktuelle dagen. Håpet er at det kan inspirere og utfordre oss til å gjennomtenke vår egen tro.  

    Vi avslutter illustrasjonene med noen bilder som viser  hvilket gjennomslag og nedslagskraft  fortellingen om nattverden/det siste måltid har hatt langt utenfor kirkens rom og grenser. Det går selvfølgelig an å la seg ergre over det. Men det går også an å glede seg over at kunstnere og reklamefolk så ofte griper til bibelske fortellinger og motiver for å kommunisere budskap i vår tid. For  å forstå/oppleve noe ved disse bildene, kreves det jo at både kunstner og publikum kjenner originalen. Slike kunsteriske uttrykk er derfor en positiv utfordring til kirken – og kanskje kan disse skjeve blikkene utenfra også ha noe å si oss?

    SKJÆRTORSDAG:  Delingen av brød og vin i Jesu navn,  er både en visjon om festen Gud en gang vil stelle i stand for  for alle mennesker. Men gudsriket har både en allerede her- og en ennå ikke-dimensjon. Guds utfordring til oss er å virkeliggjøre denne visjonen om plass til alle – allerede nå som et tegn på at gudsriket er virksomt. Ikke noe annet uttrykket bedre hva vi tror på, enn måten vi oppfører oss mot hverandre og mot andre mennesker. Som enkeltpersoner og menighet og kirke.

    På skjærtorsdag deler vi den flotte, optimistiske og utfordrende salmen                          «For alle på jord, en plass omkring bordet»                                                                                  («For everyone born, a place at the table»)                                                                               skrevet  av salmedikteren Shirley Erena Murray fra New Zealand. Salmen er en visjon og et håp – som vi utfordres til å virkeliggjøre – i dag! Den ransaker og utfordrer vå¨re holdninger og handlinger.  Ta deg tid til å lese den. Sammenlign gjerne med originialteksten (rød skrift) og oversett den selv – til ditt liv!

    For alle på jord, en plass omkring bordet,

    for alle på jord, rent vann, daglig brød,

    et hjem som er trygt, et sted for å vokse,

    en stjerne hver natt, en dag uten nød.

    For everyone born, a place at the table

    For everyone born, clean water and bread

    A shelter, a space, a safe place for growing

    For everyone born, a star overhead

     

    OMKVED:

    Guds glede er stor

    når vi skaper glede og rettferd og fred,

    ja, rettferd og fred.

    Guds glede er stor

    når vi skaper glede og rettferd,

    glede og fred.

    And God will delight

    When we are creators of justice and joy.

    Yes, God will delight

    When we are creators of justice,

    Justice and joy.

    For kvinne og mann, en plass omkring bordet,

    med roller fordelt i kjærlig respekt,

    med visdommens ro og mot til forandring,

    for kvinne og mann, i slekt etter slekt.

    For woman and man, a place at the table

    Revising the roles, deciding the share

    With wisdom and grace, dividing the power

    For woman and man, a system that’s fair.

    For gammel og ung, en plass omkring bordet,

    hvor alle blir hørt, et smil og et fang,

    en hånd som er myk, en hånd som er rynket,

    – og alle tar del i skapelsens sang.

    For young and for old, a place at the table

    A voice to be heard, a part in the song

    The hands of a child in hands that are wrinkled

    For young and for old, the right to belong.

    For den som bedro og den som ble krenket,

    for skyldner og ren – en plass rundt vårt bord!

    I sinne og sorg forvandlingens nåde,

    for alle som en – tilgivelsens ord!

    For just and unjust, a place at the table

    Abuser, abused, with need to forgive

    In anger, in hurt, a mindset of mercy

    For just and unjust, a new way to live.

    For alle på jord en plass omkring bordet,

    et liv uten frykt, å kun være til,

    å hevde sin rett, å tjene og vitne

    for alle på jord er friheten til.

    For everyone born, a place at the table

    To live without fear, and simply to be

    To work, to speak out, to witness and worship

    For everyone born, the right to be free

     

    And God will delight

    When we are creators of justice and joy.

    Yes, God will delight

    When we are creators of justice,

    Justice and joy.

  • Perfekt arena for engasjement

    Er du engasjert, involvert, interessert i hva som skjer i Metodistkirken i Trondheim, eller «bare» nysgjerrig? Uansett er du velkommen til menighetens Årsmøte torsdag 31. mars kl. 19.30. Årsmøtet er den perfekte arena for å bli informert og for å påvirke.

    trhumc-årsmøte-1
    Copyright Karl A. Zorowski

    Gjennom rapporter og kommentarer får du et godt inntrykk av menighetens aktivitet i 2015 og planer for 2016 og fremtiden. Du får være med å velge medlemmer til menighetsråd og andre tillitsverv. Årsmøtet, eller Menighetskonferansen som er det «offisielle» navnet,  er en god anledning til å ta opp saker som du er interessert i. Det er også stedet for å stille både konstruktive og kritiske spørsmål til tilsynsmannen og menighetens ledelse. Bare medlemmer har stemmerett, men alle er velkommen og kan be om ordet.

    Tilsynsmann Steinar Hjerpseth leder årsmøtet som begynner klokken 19.30. Det blir også servert kaffe og kaker.

    Du kan laste ned rapportene til årsmøtet her: RAPPORTER TIL ÅRSMØTET 2016   Dersom du får problemer med å lese eller laste ned dokumentene, send en mail til kristine.hummel@trondheim.metodiskirken.no, så får du dokumentene tilsendt.

    –

    ( Likte du «Church Mice»-tegningen, så kan du sikre deg noen humrestunder ved å sjekke denne ekumeniske, kirkelige kommentartegneserien av metodistpresten Karl A. Zorowski. «Pastor Z», som han gjerne kalles, er pastor på heltid i St. Peter’s United Methodist Church i Morehead City, North Carolina. Med en dose sannhet kombinert med en splash humor, tar hans «kirkemus» stadig for seg ulike kirkelige spørsmål. Du finner dem her: Church Mice ) Her er en til, når vi først er i gang:

    trhumc-kirkemus-skilt

  • 11 avgjørende dager i mai

    trhumc-GC2016-logo-color-hi-res«Therefore Go!» er motto for UMC Generalkonferanse 2016 i Portland, USA 10.- 20.-mai.864 delegater fra hele verden skal i løpet 11 dager i mai diskutere og vedta en rekke viktige saker knyttet til kirkens teologi og struktur/organisasjon. Noen saker er så store og tunge at vedtakene kan få store konsekvenser for kirkens framtid. Et «verste-scenario» er kirkesplittelse på homofilispørsmålet.

    Generalkonferansen arrangørs hvert fjerde år. og er kirkens øverste organ – organisatorisk, teologisk og økonomisk. Prislappen for å arrangere Generalkonferansen 2016 er ganske heftige 10,532,800 dollar, altså temmelig nær 90 millioner norske kroner. Det er to millioner dollar mer enn i 2012. Prisøkningen kan stort sett knyttes til kirkens økende globale struktur, med reiseutgifter og ikke minst utgifter knyttet til simultanoversettelse fra en rekke språk. Alle Generalkonferanser har hittil vært arrangert i USA. Minneapolis (USA) er utpekt som arrangør i 2020. Men så kan det bli «utflytting». Det er gjort foreløpige vedtak om at Generalkonferansen i 2024 skal arrangeres i Manila på Filippinene og i 2028 i Harare, Zimbabwe.

    I tillegg til de 864 delegatene som har stemmerett i Portland i mai, møter alle kirkens biskoper (uten stemmerett) og ledere/generalsekretærer for en rekke offisielle kirkelige råd og utvalg.P å tilhørerplass vil det i tillegg sitte hundrevis av representanter for tallrike kirkerelaterte aksjons- og interessegrupper. De vil garantert sette sitt preg på konferansen i og utenfor konferansesenteret.

    Metodistkirken i Norge sender to flotte delegater som dessuten bidrar til å trekke ned snittalderen i Generalkonferansen! Det er Audun Westad (leg delegat og leder av Metodistkirkens Ungdomsforbund) og Frøydis Grinna (pastoral delegat og MBU-prest ). De  er valgt av Årskonferansen, men reiser som årskonferansens delegater, ikke representanter. De har ikke noe bundet mandat fra Årskonferansen, og kan i alle saker stemme helt etter egen overbevisning.

    trhumc-gc2016-guide 1Last ned Generalkonferanseguiden!

    I god tid før Generalkonferansen anbefaler hjemmesiden vår ALLE interesserte, bevisste metodister og nysgjerrige venner av kirken å laste ned Generalkonferanseguiden. Den finner du i PDF-format her: http://s3.amazonaws.com/Website_Properties/general-conference/2016/documents/gc2016-guide.pdf

    I tillegg til å gi et flott og oversiktlig innblikk i aktuelle saker, gir guiden god forståelse av konferansens sammensetning og arbeidsmåte. Du får også en nyttig kortversjon av kirkens historie, organisasjon og struktur.

    Du kan også sjekke: http://www.umc.org/who-we-are/general-conference-2016-guide

    App med aldergrense 17 år…

    trhumc-general-conference-2016--app-splash-screen-690x387Du kan allerede laste ned app’en «UMC General Conference 2016». Den finnes i både IOS (Apple) og Android-format. Av en eller annen grunn er app’en gitt aldersgrense 17+ med følgende varsel: Infrequent/Mild Realistic Violence. Riktig nok har det forekommet demonstrasjoner og arrestasjoner under tidligere Generalkonferanser, men likevel…

    Når vi kommer så langt, blir Generalkonferansens forhandlinger og gudstjenester/samlinger streamet live, slik at alle kan følge med i det som skjer. Streamingen kan du logge deg på via denne linken: http://gc2016.umc.org

    Dessuten vil sosiale medier som Twitter og Facebook «koke» under Generalkonferansen. Den offisielle hashtagen er #UMCGC.

    Uansett hvordan man ser på spørsmålet, vil kirkens holdning til homofili, være den store saken offisielt og uoffisielt.. Homofilispørsmålet er nå så betent at det kan ha kirkesplittende potensial. Trolig ender man opp med noe mindre dramatisk, men uansett vil spørsmålet «regionaliseres» – slik at den enkelte årskonferanse, menighet og pastor får større innflytelse på hvilken praksis som skal følges.

    Meget opplysende

    Det foreligger også en rekke forslag som vil påvirke kirkens struktur/organisasjon. For å sette seg inn i disse forslagene, anbefales sterkt et par bloggposter av den meget godt orienterte og reflekterte metodistpresten Jeremy Smith / Hacking Christianity.

    Hans innlegg «Vision for General Conference 2016» http://hackingchristianity.net/2016/01/2020-vision-for-general-conference-2016.html

    og «Primer on structural proposals for General Conference 2016» http://hackingchristianity.net/2016/01/primer-on-structural-proposals-for-umc-general-conference-2016.html   er meget informative og opplysende.

    Og når du først er inne på Hacking Christianity, så sjekk gjerne flere av hans bloggposter også!

    —

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Skapelsen gjenskapt

    Skaperverket var tema for søndagens familiegudstjeneste 13. mars. Synnøve Sivertsen sto for en meget gjennomarbeidet og fint ledet gudstjeneste hvor alt hang sammen i musikk, ord, bilder og aktiviteter.

    Barna var gudstjenestens hovedmålgruppe, men alle voksne fikk dermed anledning til «å bli som barn igjen» – og det har aldri skadet! Per-Anders Mortensen bidro med strålende pianospill til pre/postludium og salmer/sanger!

    Gudstjenesten startet i mørke, med alle lyskilder slukket, noe som endret seg straks vi i åpningsordene fikk høre fra skapelsesberetningen at Gud skapte lyset. Barna som var tilstede, ble engasjert i å gjenskape resten av skapelsen gjennom hele gudstjenesten. Etter hvert vokste himmel, jord, sjø, vann, blomster og dyr fram på alterringen – blant dyrene var flere medbrakte kosedyr! Menneskene var representert gjennom de 30 som møtte fram til gudstjenesten. I tillegg til nødvendigheten av å ta vare på skaperverket/naturen ble vi også minnet på nødvendigheten av å ta vare på hverandre. Etter forbønnen kunne alle som ønsket det tenne lys, og lysgloben ble fort full.

    Nok en optimistisk, livs- og trosglad søndag i kirken. Neste søndag er det palmesøndags-gudstjeneste ved Ingerid Hoggen og Jon Løvland. Ta en tur innom da vel!!

     

     

  • NM-vinnere blåste i kirka!

    Trhumc-Lillestrøm MusikkorpsChristiania Blåseensemble vant eliteserien i Janistjar-NM i Trondheim lørdag 12. mars. Lillestrøm Musikkorps (bildet) tok tredjeplassen. Begge disse orkestrene brukte Metodistkirken i Trondheim for å finpusse spilleformen før de avgjørende rundene i Olavshallen. Vi gratulerer hjertelig, og ønsker velkommen tilbake til å øve i kirka vår også neste år!

    Som tidligere år, satte også årets NM i Janitsjar sitt preg på Metodistkirken. 12 korps leide kirkesalen og Wesleysalen som øvingslokale foran mesterskapsrundene i Olavshallen et kvartal unna. Til sammen 117 korps/ensembler deltok i NM som omfatter åtte divisjoner. To av våre leietakere tok altså gull og bronse i den aller gjeveste divisjonen, og Christiania Blåseensemble ble dermed norgesmestre for andre året på rad.

    Christiania Blåseensemble (CBE) ble stiftet september 2008 av studenter ved Norges musikkhøgskole. Ensemblet har janitsjarbesetning og er opprettet for å gi studenter og musikere et korpstilbud på høyt nivå og verdifull erfaring mot senere arbeid i profesjonelle korps. CBE har hvert år etter stiftelsen deltatt i elitedivisjonen i NM for janitsjarkorps i Trondheim. Ensemblets medlemmer består hovedsakelig av nåværende studenter ved Norges musikkhøgskole og Barratt Dues musikkinstitutt, og gjør prosjekter i ulike sjangre.

    Ringsaker Janitsjar startet prøvene i kirka allerede torsdag kveld. Fredag var den travleste dagen. Da hadde vi Lørenskog Musikkorps, Østre Gausdal Musikkforening, Stabekk Janitsjarorkester, Christiania Blåseensemble, Nordstrand Janitsjar, Rælingen Musikklag, Asker og Bærum Ungdomskorps og Hov Musikkorps innom. Lørdag var det Tolga-Os Janitsjar, Alvdal og Tynset Janitsjarkorps og Lillestrøm Musikkorps som inntok kirken.

    Flere av disse korpsene har vært hos oss tidligere, opptil flere ganger. Også i år er tilbakemeldingene fra de musikalske leietakerne veldig gode. De vet å sette pris på et godt, og vakkert, øvingslokale i umiddelbar nærhet til konkurransearenaen. Og ryktet sprer seg. I år måtte vi faktisk si nei til tre-fire korps fordi det ikke var ledig på de tidspunktene som var aktuelle.

    Kirka vår er kjent for sin gode akustikk, og brukes gjennom året av flere orkester. Trondheim Orkesterforening ( fusjon mellom Trondheim Byorkester og Midt-Trøndelag Symfoniorkester i 2003) har fast ukentlig øvelse i kirkesalen hver onsdag. TrondheimSolistene , som er et av verdens ledende kammerorkester, legger gjerne inn øvelser i kirka vår som siste forberedelser før de reiser på sine turneer.

    Utleien til orkester/kor og korps gjennom året gir et viktig bidrag til menighetens økonomi. Bare «Janitsjar-NM-leien» betyr drøyt 10000 kroner i menighetens regnskap!

    Stor takk til kasserer Asbjørn Stjern og kontormedarbeider Kristine Elvebakk Hummel som delte på vaktholdet i kirken denne NM-runden.

    Foto: Asbjørn Stjern

  • Klart for homofili-samtaler!

     

    trhumc-homologoLørdag 12. mars kl. 11.00 starter Metodistkirken i Norge en samtalerunde om homofilispørsmålet. De seks «offisielle» samtalepartnerne er håndplukket av Hovedstyret, men samtalene «streames live» slik at alle kan følge med på direkten. Under veis er det også mulig å stille spørsmål til samtalen via mail.

    Samtalene kalles «brobygger-samtaler» og er resultat av et vedtak på Årskonferansen i 2014 etter benkeforslag fra Liv Berit Carlsen. Hensikten med samtalene er å øke refleksjonsnivået knyttet til homofilispørsmålet hos alle. Det skal i løpet av våren holdes to samtaler. Den første skjer altså i Bergen Central (Metodistkirke) lørdag 12. mars, den neste i Oslo Central 30. april. Det skal også være en bred samtale om homofilispørsmålet under Årskonferansen 2016 i Sandnes/Stavanger i juni. De seks samtaledeltakerene gjennomførte sist helg en «bli kjent»-samling og er klare til oppgaven og utfordringen.

    Du kan logge deg på og følge streamingen av den første samtalen her: http://www.metodistkirken.no/brobygger-samtalene

    Ulike syn innen kirken

    5439_33438_a67ecc0e6fOgså i Metodistkirken lever vi med en spenning mellom lære og personlige erfaringer om samliv og kjærlighet. Ja, innen United Methodist Church er spørsmålet så betent, at flere kommentatorer snakker om en mulig kirkesplittelse under Generalkonferansen i Portland, USA i mai i år.  Brobyggersamtalerne i Norge skal løfte frem ulike erfaringer i kirken. Utgangspunkt for homofil-samtalene er Metodistkirkens Kirkeordning (som sier at homofil praksis ikke er forenlig med kristen lære), men også en aksept av at det faktisk finnes ulike meninger og holdninger til dette spørsmålet innenfor Metodistkirken i Norge. Det viser også sammensetningen av samtalepanelet som har talsmenn/kvinner for begge sider. Samtalene skal ledes av tilsynsmann Øyvind Helliesen og daglig leder ved Metodistkirkens Hovedkontor, Johanna Lundereng. Senest i pausen som legges inn i hver samtale, er det anledning til å sende spørsmål til samtaledeltakerne via johanna.lundereng@hk.metodistkirken.no  Noen av disse spørsmålene kan bli besvart/tatt opp etter pause. Det blir også skrevet et fyldig, tematisk referat fra hver samtalerunde.

    Disse skal samtale

    Det er Hovedstyret som har valgt ut deltakere til samtalen; og det i utgangspunkt rimelig balanserte panelet ser slik ut:

    Anne Grethe Spæren Rørvik

     

     

    Anne Grete Rørvik er pastoralt medlem av Hovedstyret og pastor i Metodistkirken i Drammen.

    dagMartin3

     

     

    Dag Martin Østevold  er pastoralt varamedlem av Hovedstyret og metodistpastor i Bergen)

    huurnink

     

     

    Aart Huurnink er legmedlem av Hovedstyret og leder av Metodistkirkens Misjonsselskap.

     

    Magnus Løvland

     

    Magnus Løvland, kommer fra Flekkefjord, men jobber og bor i Oslo. Han har sittet i styret for Metodistkirkens Barne- og Ungdomsarbeid siden 2014.

     

     

    Katrine K. meltzer

     

    Katrine Meltzer fra Stavanger, var i 2008 nær å bli misjonær i Liberia. Hun valgte å avslutte forberedelsene da det ble klart at kirken/Metodistkirkens Misjonsselskap i Norge ikke ville sende henne ut etter at hun sto fram som lesbisk. Hun er gitt med en kvinnelig prest/trosopplærer i Den norske kirke.

    SANDVEI_bredde

     

    Bjørn Helge Sandvei, er førstelektor emeritus på Menighetsfakultetet og medlem av Den norske kirke. Når han er deltar i denne sammenhengen, er det fordi Sandvei er kjent for at han er homofil, men samtidig mener at det å leve ut legningen er synd.

     

    Du kan lese mer om samtalene her: http://www.metodistkirken.no/hoved/artikkel/article/1382767

    http://www.metodistkirken.no/hoved/artikkel/article/1379105

  • Gratulerer og stå på, kvinner!

    UMC-WomensrightsFor Metodistkirken er kvinnedagen 8. mars en viktig dag. United Methodist Church er klokkeklar i sitt syn på kvinners likeverd og likerett i både kirke og samfunn. Samtidig innser vi at kampen ikke er over, og kirken har derfor en et eget utvalg som overvåker kirkens praksis i forhold til kvinner rettigheter.

    Vi gratulerer uansett med dagen med å referere kirkeordningens paragraf 162 (United Methodist Book of Dicipline) :

    Rights of Women

    We affirm women and men to be equal in every aspect of their common life. We therefore urge that every effort be made to eliminate sex-role stereotypes in activity and portrayal of family life and in all aspects of voluntary and compensatory participation in the Church and society.

    We affirm the right of women to equal treatment in employment, responsibility, promotion, and compensation.

    We affirm the importance of women in decision-making positions at all levels of Church and society and urge such bodies to guarantee their presence through policies of employment and recruitment.

    We support affirmative action as one method of addressing the inequalities and discriminatory practices within our Church and society.

    We urge employers of persons in dual career families, both in the Church and society, to apply proper consideration of both parties when relocation is considered.

    We affirm the right of women to live free from violence and abuse and urge governments to enact policies that protect women against all forms of violence and discrimination in any sector of society.

    (Paragraf 162 i United Methodist Book of Dicipline)

    Samtidig finner du her linken til General Commission on the Status and Role of Women: http://xntdnn.azurewebsites.net/gcsrw3/Home.aspx

  • UMChili con carne? Gjerne!

    Vi var 30 som kom til myldre(mid)dag mandag 7. mars. Alle visste å verdsette Ediths (Nørsett) chili con carne med pasta og salat, kaffe og sjokoladekake – og fellesskapet rundt bordene. Aldersspennet i dag var 7 – 87 år! Konfirmantene hadde undervisning før middag. Etter middagen var det som vanlig et par sang/korøvelser i kirkesalen og speiderne fikk en innføring i fektingens edle kunst i Wesleysalen!

    Neste Myldredag med middag kl. 16.30 er mandag 4. april. Ta gjerne  med deg familie, venner og kom! Det er full anledning til «bare»å komme og spise middag og prate med folk! Middagen koster 20 kroner og smaker godt! Kokkeansvaret går litt på rundgang blant menighetens pensjonister! Det er lov å melde seg som kokk!

  • Så turet vi igjen

    Skikkelig påskestemning på søndagens menighetstur! 15-16 deltakere + en hund fikk noen flotte timer ute i strålende sol og 3-4 varmegrader. En turgruppe gikk rundt Theisendammen; en annen gjeng gikk rett i akebakken ved Blyberget hvor alle samlet seg til slutt. Der var det mye folk og stor aktivitet. Metodistene var ikke de som fikk minst fart på kjelker og akebrett!

    Etter akingen gikk turen hjem til Sylvi og Arvid Strømme hvor det ventet sjokoladekake, kanelbollekringle, kaffe/te og saft. Gjett om det smakte! Ved kaffen fikk vi også kjempehyggelig besøk av tidligere periodetrondheimsmetodist; Ingunn Bjorå ( og sønnen Torjus ) som var på Trondheimstur denne helga.

    Neste menighets-søndagstur går 3. april. Da håper vi å kunne bli enda flere. Søndagsturene gir både trim og fellesskap! Bli med du også!

  • Hattrick – Aston Villa også metodistlag!

    Fotballklubben Aston Villa FC i Birmingham, ble grunnlagt i 1874 av fire unge menn fra cricketlaget til Villa Cross Wesleyan Chapel. De fire var også medlemmer av kirkens søndagsskole/bibelklasse for voksne. Dermed fullfører hjemmesiden vår et bra hattrick denne uka: både FC Barcelona, Everton FC og Aston Villa FC har metodistiske røtter!

     Legenden sier at de fire cricketspillerne møttes under en gasslykt i Heatfield Road like ved kirken i området Aston, en (oktober)kveld i 1874. Som så mange cricketspillere, ønsket de seg en sport de kunne drive om vinteren. De valgte den nye ballidretten «association football» og i løpet av kort tid var laget Aston Villa stiftet! (Moderne fotball har litt enkelt sagt sitt opphav i rugby. I 1863 skilte «rugby football» og «association football» lag, og the Football Association i England ble stiftet.)

    Det nyetablerte Aston Villa spilte sin aller første kamp mot en rugbylag fra nabolagskirken St. Marys i Aston Brook. Betingelsen var at Villa gikk med på å spille første omgang etter rugbyregler og andre omgang med fotballregler! Det sto uavgjort ved pause, men med en scoring i andre omgang vant Villa sin første kamp 1-0! I den første tiden brukte spillerne kirken som garderobe.

    Etter å ha spilt litt rundt omkring ble Wellington Road Aston Villas første offisielle hjemmebane i 1876. Det var en inngjerdet bane, slik at det var mulig å ta inngangspenger. – en viktig del av begrunnelsen for å flytte dit. Allerede i 1897 anskaffet Aston Villa tomten til det som også i dag er klubbens hjemmebane. Den het opprinnelig Aston Lower Grounds, men ble omdøpt til Villa Park i 1901.

    Aston Villa ble ligamester første gang i 1893/94-sesongen. Kubben hadde stor publikumsappell, og samlet jevnlig minst 20-25000 til sine hjemmekamper på en tid da finalen i FA-cupen var godt besøkt om den trakk 20000 tilskuere.

    Fotball- og kirkehistorie

    Villa chapelDe fire «søndagsskole-medlemmene» valgte å kalle opp klubben etter metodistkirken de tilhørte; Aston Villa Wesleyan Chapel som ble bygget omkring 1850. Etter en utvidelse/nybygg i 1865 skiftet navnet til Villa Cross Wesleyan Chapel (bildet t.h.) fordi kirken lå tett ved veikrysset Villa Cross. I dette krysset mellom Lozells Road og Heathfield Road, lå også landemerket Aston Villa – et stort murbygg i georgiansk stil. Det huset/villaen  er egentlig navnopphavet til alt som kaller seg noe med Aston og/eller Villa. Aston-distriktet er for lengst innlemmet i byen Birmingham.

    Metodistkapellet i Aston ble «plantet» der av medlemmer i Wesley Chapel på Constitution Hill i Birmingham – og det kapellet var et av flere metodistkapell/kirker i Birmingham som selveste John Wesley, alle metodisters kirkefar, etablerte! Så dette er kirkehistorie og fotballhistorie i salig blanding!

    Villa-plakett

    I 1967 ble Villa Cross Wesleyan Chapel solgt til New testament Church of God, en kirke med karibiske røtter. I 2007 ble kirken revet og erstattet av et nytt, stort og moderne kirkebygg som også rommer en rekke offentlige, kommunale tilbud. På veggen til dette nye kirkebygget henger en minnetavle (bildet)  som sier at her ble fotballklubben Aston Villa grunnlagt av fire medlemmer fra metodistkirken som tidligere sto på dette stedet.

    Den engelske ligaens far

    mcgregorAston Villa er uløselig knyttet til skotten William McGregor som også regnes som den engelske ligaens far. McGregor tok initiativet til stiftelsen av the Football League i 1888 – verdens første organiserte fotball-seriesystem. Det la grunnlaget for at fotball utviklet seg fra en amatør/fritidsaktivitet til en profesjonell idrett.

    McGregor var egentlig presbyterianer. Han flyttet til Birmingham i 1870 hvor han etablerte seg som en vellykket kles/stoffhandler i Aston-distriktet. McGregor var så fotballinteressert at han stengte butikken tidlig på lørdager for å kunne se kampene til klubben Calthorpe som en skotsk venn hadde stiftet.

    Fotballinteressen brakte ham i kontakt med «metodistlaget» Aston Villa. I 1877 ble han invitert/oppfordret til å bli medlem og sitte i Aston Villas styre. Han sa ikke bare ja til det, men påtok seg også å dømme kamper for klubben. Medlemslistene fra den tiden viser at McGregor var eldre enn fleste medlemmene på den tiden. Han spilte aldri fotball selv, men stilte av og til opp som keeper på Villas treninger. Det var hans store organisasjons- og forretningstalent som virkelig kom Aston Villa – og engelsk fotball til gode. McGregor steg raskt i gradene i Aston Villas administrasjon og var i lange perioder styreleder og president i klubben. Foran klubbens hjemmearena, Villa Park, står det en stor statue av McGregor.

    villa-mcgregor-villa parkMc Gregor var også den som i 1878 introduserte den «den skotske løven» som sentralt element i klubbens logo. Aston Villa spilte den første tiden med ulike drakter/farger, men i 1887 landet de på den velkjente burgundervinsrøde trøyen med himmelblå armer. Det var også draktfargene da klubben samme år vant sin første FA Cup.

    Det begynner å bli en stund siden Aston Villas gullalder. Men laget har vunnet førstedivisjon/Premier League sju ganger, siste gang i 1981. de har også ti andreplasser i den øverste ligaen. Et stort cuplag har det også vært. Villa har sju FA-pokaler i premieskapet, men må helt tilbake til 1957 for å finne den nyeste. Laget har tapt fire cupfinaler, den siste i 2015 mot Arsenal (4-0)

    Aston Villa vant Europacupen i 1982, European Super Cup i 1982/83 og Intertotocupen i 2001.

    12 lag med kirkelige røtter

    I boken «Thank God for Football» skriver forfatteren Peter Lupson at 12 av de 38 klubbene som har vært innom Premier League siden 1992/93 kan spore sine røtter direkte tilbake til en kirke. Det er Aston Villa, Barnsley, Birmingham City, Bolton Wanderers, Everton, Liverpool, Fulham, Manchester City, Queen’s Park Rangers, Southampton, Swindon Town og Tottenham.

    Av disse har i alle fall Everton og Aston Villa solide metodistiske røtter.

    —

  • Everton FC startet som metodistlag!

    Det baller på seg. Ikke før har vi slått fast at FC Barcelona ble grunnlagt av en metodist, så kan vi fortelle at Everton Football Club i England startet som et «metodist-menighetslag» i 1878. En Everton-metodist var også indirekte sterkt medvirkende til dannelsen av Liverpool FC!

    Men tilbake til Everton. Laget het først St. Domingo F.C. og var knyttet til en metodistkirke i Everton/Merceyside-distriktet i Liverpool i 1878! Allerede året etter skiftet klubben navn til Everton FC, og det er en klubb med meget solide tradisjoner og meritter. Everton var blant stifterne da The Football League ble etablert i 1888, og vant sitt første seriemesterskap to år senere. Klubben har vært engelske seriemestre ni ganger, og syv ganger har de endt på sølvplass. Everton har spilt fem FA Cup-finaler og vunnet fem av dem, siste gang i 1995. Everton er det eneste laget i som har spilt over 100 sesonger på høyeste nivå i engelsk fotball! De er nå inne i sin 113. sesong!

    Evertons historie startet da metodistmenigheten med det lange navnet St. Domingo Methodist Church Sunday School, bestemte seg for å bygge en ny kirke i Liverpoolområdet i 1868. Menigheten fikk kjøpt en tomt i Breckfield Road North i distriktet Everton som siden 1835 var en del av City of Liverpool. I 1871 ble den nye kirken, St. Domingo Methodist New Connection Chapel innviet. (bildet under viser St. Domingo i Breckfield Road North)

    St-Domingo-Breckfield-Road-NorthI

    1878 fikk menigheten en idrettsglad prest, Ben Swift Chambers. Han etablerte først et cricketlag som et tilbud til strøkets ungdommer. Men ettersom cricket var en ren sommersport, var det rom for å plusse på nok et sportstilbud gjennom vinterhalvåret, og da pastor Chambers startet fotballklubben St. Domingo FC for å gi sine sognebarn et helårs idrettstilbud. De spilte kampene i et hjørne av den nyanlagte Stanely Park. de første motstanderne var andre «kirkelag» fra Merceyside-området.

    Fotballklubben ble fort et meget populært tiltak, og slett ikke bare folk som hørte til metodistkirken ønsket å bli medlemmer i klubben. Klubben ble fort en bydelsklubb mer enn et «kirkelag», og allerede i 1879 ble det bestemt å endre navnet til Everton FC.

    St. Domingo/Everton spilte først sine kamper på Stanley Park og så en stund på Priory Road. Derfra ble laget kastet ut av baneeieren som mislikte at klubbens tilhengere var bråkete. Da Evertonfans sto bak betydelig uro og bråk etter at klubben slo Earlestown og vant sin første tittel i 1884, var det slutt for spill på Priory Road.

    Høsten samme år fikk de adgang til å leie fotballbanen Anfield Road hvor Everton spilte sine hjemmekamper i nesten åtte år. I løpet disse årene ble Anfield den første fotballbanen i England med målnett. Men bak kulissene var det sterk uro og misnøye i klubben rettet mot den egenrådige presidenten John Holding. «Opprørsleder» var eieren av et revisor/sakførerkontor, George Mahon. Han var en meget aktiv metodist og spilte orgel i både Great Homer Street Wesleyan Chapel og i St. Domingo.

    Kjemien mellom Evertons president Holding (t.h) og Mahon (tv.v) var dårlig; av mange årsaker. De var begge politisk aktive, for ulike partier. Holding var konservativ, mens Mahon tilhørte det liberale partiet. Mahon og hans meningsfeller i Everton lot seg provosere av at Holding, som eide Anfield, krevde meget høy baneleie av klubben. De var også uenige i synet på eierskapsmodell i klubben. Holding ville gi investorer adgang til å kjøpe og eie store aksjeposter, mens Mahon ønsket å spre Everton-aksjene utover til flest mulig medlemmer og vanlige folk. Å drive og eie en fotballklubb skulle ikke primært dreie seg om å tjene penger, mente han. Tilhørighet og identitet var viktige elementer for Mahon.

    Mahons fløy mislikte også at Holding kun tillot salg av øl fra sitt eget bryggeri (Orrell Brothers Brewery), og i det hele tatt at Everton ble forbundet med alkoholsalg til publikum. ( Mahon var, som en god metodist på den tiden, selvfølgelig avholdsmann.)

    Goodison-park-everton-hearts-1892
    Tegning som viser en kamp på Goodison Park

    George Mahon allierte seg derfor med en rik lege, og fikk hånd om et større landområde/tomt på nordsiden av Stanley Park. Mahon foreslo at klubben skulle flytte dit og bygge sin egen bane. Etter heftige diskusjoner og mye vondt blod mellom partene, fikk forslaget flertall. Det for datiden meget avanserte og flotte fotballstadionet, fikk navnet Goodison Park etter navnet på gaten som gikk langs den ene langsiden av banen. Med tre tribuner som tilsammen tok 11000 tilskuere, var Goodison Park Englands første virkelige fotballstadion.

    John Holding sto igjen med sitt Anfield, uten leietakere. Resultatet ble at han stiftet sitt eget fotballag, Liverpool FC, som fikk Anfield som sin hjemmebane. Men det er en annen historie…

    Etter bråket om banevalg og skismaet med John Holding, ble George Mahon Evertons nye styreleder i 1892. Under hans ledelse skjedde en betydelig profesjonalisering av laget. Blant annet anskaffet Everton en egen spillerbuss, som også tok med pressefolk og styremedlemmer til lagets bortekamper. Luksus i de tider!

    Mahon var styreleder for Everton i to perioder. Først fra 1892 til 1895 og så fra ca 1901 til 1908 da han trakk seg tilbake.

    Både George Mahon og John Houlding regnes som to av de fem «founding fathers» av Merceyside-fotballen ; miljøet som frambragte klubbene FC Everton og Liverpool FC.

    Når det gleder Everton og metodistkirken, kan det også nevnes at den femte «founding father», Will Cuff (1868–1949) i alle år var korleder og kasserer i St. Domingo hvor Everton-eventyret startet. Metodisten Cuff ble kalt «Mr. Everton». Han styrte klubben effektivt og med hard hånd i fire tiår.

    Kirken St. Domingo Methodist New Connection Chapel, ble revet tidlig på 1970-tallet.

    —

     

     

     

     

     

     

     

  • FC Barcelona grunnlagt av metodist!

    TrondheimUMC-barcelona1Grunnleggeren av verdens (kanskje) beste fotballag, Barcelona, var metodist! 22-åringen (!) Hans ”Joan” Gamper startet klubben i 1899 som et tilbud til seg selv og fotballglade metodister og andre protestantiske ungdommer i den katalanske hovedstaden. Det legger unektelig en ny dimensjon til nytelsen av Messis, Neymars og Suarez’ herjinger på fotballbanen!

    Sveitseren Hans Gamper, bosatte seg i Barcelona i 1898. Han var medlem av den sveitsiske Evangelisk-Reformerte Kirke, som var og er en del av Metodiskirke-familien. I Barcelona kom Gamper i kontakt med et «gatelag» tilknyttet Metodistkirken, som gjerne spilte ”løkkefotball” på esplanaden/gaten ved Arc de Triomf; Triumfbuen som ble bygget til Verdensutstillingen i Barcelona i 1888. Der var det godt belyst om kveldene. Sammen med andre protestantiske ungdommer, ble disse metodistene kjernen i det aller første FC Barcelona-laget.

    joan-gamper-sports-cardHans Gamper var egentlig på gjennomreise til Afrika hvor han ville starte sukkerhandel, men på veien dit skulle han først besøkte sin onkel i Barcelona. Gamper ble så begeistret for byen at han bestemte seg for å bli. Han lærte seg å snakke perfekt katalansk og tok seg også et katalansk fornavn, Joan. Han fikk jobb som sportskorrespondent for to sveitsiske aviser og arbeidet i tillegg som bokholder.

    Etter arbeidstid og i helgene spilte Gamper aller helst fotball. Sammen med sine metodistvenner og andre ungdommer spilte han på gater og i parker, særlig i Sant Gervasi-strøket. Utstyret var det så som så med. Ballen var gjerne en litt ujevn kule, rullet sammen av tøystykker. Men da Hans Joan Gamper fikk tilsendt en skikkelig fotball fra Sveits, ble det fortgang i sakene. Han fikk med seg 36  ungdommer som ønsket å spille med en skikkelig ball. Rekrutteringskilden var sportsakademiet Gimnasio Solè hvor aktive ungdommer drev med ulike idretter.

    De første 36 medlemmene var hovedsakelig engelskmenn og sveitsere som var bosatt i Barcelona, men også noen få spanjoler. Klubben ble stiftet 29. november 1899, og ble oppkalt etter byen. Barcelonas velkjente klubbfarger, blått og vinrødt (blaugrana), skal/kan være inspirert av draktene til FC Basel i Sveits hvor Hans Gamper tidligere hadde spilt angriper.

    Fc Barcelona - GamperGamper spilte 48 kamper for FC Barcelona mellom 1899 og 1903, og scoret over 100 mål for klubben. I 1908 ble han president i FC Barcelona i en krisetid hvor laget holdt på å gå i oppløsning. Han fikk klubben på beina igjen, økonomisk og organisatorisk. Han var til sammen klubbpresident i 25 år, fordelt på fem perioder.

    Gampers liv og historie med FC Barcelona endte imidlertid dramatisk og tragisk. Han var klubbens president da Barcelona-fansen 24. juni 1925 buet under den spanske nasjonalsangen. Som ikke det var ille nok, jublet fansen og applauderte til «God save the Queen» som et gjestende Bristish Royal Marine-korps spilte før kampen. Spanske styresmakter under diktatoren Primo de Rivera mislikte episoden sterkt. De anklaget Gamper for å fremme katalansk nasjonalisme og han ble kastet ut av Spania. Barcelonas hjemmebane Les Corts ble stengt i et halvt år. Gamper fikk etter hvert komme tilbake, men betingelsen fra myndighetene var at han holdt seg langt unna FC Barcelona. Fem år senere tok Gamper sitt eget liv, etter en lengere depresjonsperiode med bakgrunn i personlige og økonomiske problemer.

    150px-Trofeu_Joan_GamperSenere har han fått en slags oppreisning. I 1966 etablerte FC Barcelona «Joan Gamper-Trofeet» til hans ære. Pokalen gikk de første 30 årene til vinneren av en internasjonal vennskapsturnering med fire lag (Barcelona + tre inviterte) i august hvert år, like før seriestart i Spania. Fra 1997 ble turneringsformatet forlatt, og det spilles én kamp mot en invitert motstander. Barcelona har vunnet trofeet de tre siste årene; i 2015 slo de Roma 3-0. For å ære Gamper har FC Barcelona også «pensjonert» Gampers medlemsnummer i klubben. Byen Barcelona har oppkalt en gate etter ham, Carrer de Joan Gamper, i distriktet Les Corts.

    ——

    Hans Gamper ble født i den sveitsiske (lands)byen Winterthur 22.11.1877. Hans mor døde av tuberkulose da han var åtte år, og da flyttet faren med sine tre sønner og to døtre fra Winterthur til Basel.Gamper var en meget allsidig idrettsutøver. Allerede som tenåring spilte han fotball for FC Basel og som 19-åring var han med å stifte FC Zürich hvor han også hadde plass på laget. I tillegg til fotball, var han en ivrig syklist og løper, og han spilte både rugby, tennis og golf. I 1897 spilte han rugby for Athletique Union i Lyon, Frankrike.

    Takk

    Vi takker metodistpastor Ole Birch i Jerusalemskirken i København som på Facebook fortalte at han i det finske metodistmagasinet «Nya Budbäraren» hadde funnet opplysningen om at Barcelona ble grunnlagt av en metodist! Ytterligere kilder for denne artikkelen har vært hjemmesiden til Evangelisch-methodistische Kirche i Sveits og Wikipedia.

     

    .

     

     

     

     

     

     

  • Ånd, sjel og legeme = metodisme

    30+ til gudstjeneste første søndag i vinterferien er bra! Flott at vi også kunne dra i gang søndagsskolen igjen, med vår to «Timoteus-ungdommer» Henriette og Ellisiv som lærere!

    Kirkebandet og sanggruppa var i meget bra slag, det samme var organist Takako (supert postludium!)  Stephanie Buadu  ledet gudstjenesten. Jon Løvland talte over dagens tema «Ånd, sjel og legeme» og understreket metodistkirkens vektlegging av at troen og kristenlivet omfatter hele mennesket.

    Hyggelig med tilreisende studentforeldre, og et par elever fra Kristelig Videregående som hadde Metodistkirken som prosjekt.

    Henriette Strømme Larsen og Ellisiv Sivertsen deltar dette året på MBUs (Metodistkirkens Barne og Ungdomsforbund) Timoteus-opplegg; det er et ledertreningsprogram for unge innen Metodistkirken. Som et direkte resultat av Timoteus-programmet, har de påtatt seg  å ha søndagsskole ca. en gang i måneden. De «debuterte» i dag, og det gikk meget bra! Neste gang blir 17. april og deretter blir det søndagsskole 22. mai og 12. juni. Henriette og Ellisiv er begge av solid metodistslekt, og var konfirmanter i 2014.

    Neste søndag er det ingen gudstjeneste i kirken. Søndag 6. mars er det tursøndag. Da skal vi gå rundt Theisendammen. Det er oppmøte hos Sylvi og Arvid Strømme kl. 11.00. Etter den fine turen i lett terreng, venter det kaffe hjemme hos Sylvi og Arvid. Anbefales for alle – i alle aldre! Følg med på ukemail og hjemmeside!

     

  • Metodisten bak «To kill a Mockingbird»

     

    Forfatteren av boken «Drep ikke en sangfugl», Nelle Harper Lee, døde tidlig fredag morgen,19. februar, 89 år gammel. Harper Lee var ikke bare den legendariske forfatteren av en av det 20. århundrets mest solgte, lese og omdiskuterte bøker. Hun var også livslang metodist og medlem av First United Methodist Church i Monroeville, Alabama. Derfra ble hun begravet lørdag 20. februar.

    Bare nær familie og noen få venner deltok i begravelsen som var like privat som hun levde det meste av sitt liv. Fra kirken ble båren ført til familiegravstedet på kirkegården i Monroeville, hvor hennes far, mor og eldre søster tidligere er begravet.

    «To kill a Mockingbird», som originalen heter, fikk enormt gjennomslag ikke bare i USA, men blant lesere over store deler av verden. Boken har fram til i dag solgt i over 40 millioner eksemplarer og er oversatt til over 40 språk. I mange undersøkelser (i USA) har boken tidvis konkurrert med Bibelen på spørsmål som «hvilken bok har betydd mest for deg?»

    «Hun bidro til å endre USA til det bedre», sa president Obama og first lady Michelle i en kommentar til Harper Lees død. » Hva én historie gjorde, mer kraftfullt enn hundre taler kunne, var å endre måten vi så hverandre på, og dermed hvordan vi så på oss selv», sa presidentparet. Harper Lees og bokens betydning understrekes også av at storaviser som New York Times og Washington Post i USA og The Guardian, The Independent og The Telegraph i England har bragt meget fyldige nekrologer. Hennes død ble også omtalt på tv-stasjoner over hele verden.

    Enorm gjennomslagskraft

    Handlingen i «To kill a Mockingbird», som originalen heter, er lagt til 1930-tallet i en fiktiv og sterkt rasedelt sørstatsby kalt Maycomb i Alabama, USA. Byen har svært mange likhetstrekk med Harpers hjemby Monroeville. Hovedpersonen i romanen er den hvite småby- og sørstatsadvokaten Atticus Finch. På tvers av rasefordommer, lynsjestemning, og klasseskiller  legger Atticus all sin ære og krefter i et best mulig forsvar av en svart mann som uskyldig er tiltalt for å ha voldtatt en ung, hvit kvinne.

    «To kill a Mockingbird» skildrer personene og hendelsene rundt rettssaken, gjennom øynene, ørene og tankene til Atticus’ unge datter Scout i løpet av de tre årene prosessen og handlingen strekker seg.

    På grunn av boksens enorme popularitet og gjennomslagskraft, er Atticus Finch en av de litterære, fiktive skikkelsene som faktisk kan sies å ha hatt en innvirkning på samfunnet og gjort en forskjell. Atticus ble et ikon, symbol for menneskeretter og antirasisme. Han ble også en rollemodell, slik han i boken oppdrar sine to barn Scout og Jem til toleranse og (med)menneskelighet.

    Boken ble utgitt i 1960 – mot et bakteppe av tidlig borgerrettighetskamp og skarpe rasemotsetninger i det amerikanske samfunnet. «To kill i Mockingbird» vakte umiddelbart enorm oppsikt både for sitt innhold og sine litterære kvaliteter. Harper Lee mottok den meget prestisjetunge Pulitzer Prize for boken (i klassen “fiksjon») i 1961. Boken ble filmatisert med Gregory Peck i hovedrollen, og filmen fikk tre Oscars i 1962.

    harper lee BushI 2007 mottok Harper Lee «Presidentens frihetsmedalje» av president George W. Bush jr. Det er den høyeste sivile pris i USA og en anerkjennelse for enkeltpersoner som har gitt «en særlig fortjenstfull bidrag til samfunnet eller USAs nasjonale interesser, verdensfreden, kulturelle eller andre betydelige offentlige eller private bestrebelser.»

    Tre år etter belønnet president Barack Obama henne med «Den nasjonale medalje for kunstartene» den høyeste utmerkelse gitt av de amerikanske myndigheter «for framstående bidrag til kunstartenes utmerkelse, vekst, støtte og tilgjengelighet.»

    «To kill a Mockingbird» har klare selvbiografiske trekk. Harper Lees far, A.C. Lee, var for eksempel advokat slik som bokens hovedperson. Handlingen trekker også veksler på opptil flere kjente saker fra det virkelige liv, hvor svarte menn (uskyldig) ble anklaget for voldtekt mot hvite kvinner. A. C. Lee var primært skatteadvokat, men forsvarte ved en anledning to svarte menn som var anklaget for drap på en butikkeier. Han tapte saken, og de to (far og sønn) ble hengt og likene maltraktert.

    Metodist

     

    TrhUMC-Monroville firstUMC
    First United Church i Monroeville, Alabama

    I åpningskapitlet i «To kill a Mockingbird» refereres det både til metodismens grunnlegger John Wesley og metodistkirken. Vi får forståelse av at Atticus Finch er metodist, uten at kirketilhørigheten spiller vesentlig inn i bokens handling.

    I det virkelige liv var Harper Lee selv av solid metodistslekt. Hennes far og mor var medlemmer av Metodistkirken. Moren hadde trolig «bipolar lidelse» og døde allerede i 1951. Harper Lee dedikerte «To kill a Mockingbird» til sin far og søster Alice. Alice, som døde 103 år gammel i, var et meget sentralt og synlig kirkemedlem. Alice var advokat som sin far, og bestyrte sin forfattersøsters interesser og vernet om hennes privatliv med hard hånd. I tillegg til å være aktiv i lokalmenigheten, fikk hun en også en rekke sentrale kirkelige tillitsverv og var delegat til Generalkonferansen. Alice døde i 2014, 103 år gammel.

    Familien Lee har helt fram til i dag vært støttespillere og sentrale i First UMC i Monroeville, Alabama. Harper Lee har gjennom årene gitt betydelige summer til kirken og til ulike humanitære formål. Sammen med søsteren finansierte hun kirkens blyglassvindu som et minne om deres foreldre.

    Sjokkerende og sterk ny bok

    Harper Lee ble født 28. april 1926. Hennes bestefar var sørstatssoldat, og blant hennes forfedre var det slaveeiere. Etter den massive suksessen med «To kill a Mockingbird» levde Harper Lee et meget tilbaketrukket og privat liv. Hun ga sjelden eller aldri intervjuer, og viste seg bare motvillig i offentlige sammenhenger. Til tross for sin enorme popularitet, ble det påstått at hun kunne ha vandret omkring på Manhattan uten å bli gjenkjent. Harper Lee bodde hele vekselvis i New York og hjembyen Monroeville; inntil sviktende helse gjorde at hun ble fastboende på et pleie/omsorgshjem i Monroeville.

    Hele litteraturverdenen har gjennom mange tiår forgjeves ventet på en oppfølger til «To kill a Mockingbird», men den kom aldri. Overraskelsen var derfor sjokkartet da Harper Lee i 2014 ga ut boken «Go set a Watchman». (Tittelen er hentet fra profeten Jesaja 21:6)

    Der møter vi advokaten Atticus Finch i en senere fase i livet, omkring 20 år etter hendelsene i «To kill a Mockingbird». Sjokket ble ikke mindre da det viste seg at Atticus er blitt rasist og deltar på Ku Klux Klan-møter. Handlingens kjerne er datteren Scouts oppdagelse av dette, og hennes intense oppgjør med faren og omgivelsene. »

    «Ønsker du negre på parkeringsplassene til våre skoler, kirker og teatre? Ønsker du dem i vår verden?», spør blant annet Finch sin datter Scout. «Set a watchman» er blitt en skikkelig utfordrende test på graden av toleranse og evnen til tilgivelse blant de millionene av lesere som i alle år har beundret Atticus Finch.

    Det er viktig å være oppmerksom på at «Go set a Watchman» ikke er en nyskrevet bok. Faktum er at den ble skrevet før «To kill a Mockingbird». Forleggeren ønsket imidlertid et annet fortellergrep, og Harper Lee framskrev da historien og fortalte den gjennom ungpiken Scouts øyne i boken som ble «To kill a Mockingbird». Harper Lee trodde at manuset til «Go set a Watchman» var borte, men hennes advokat fant det i 2014 og den ble utgitt sommeren 2015. Boken er også utgitt på norsk med tittelen «Sett ut en vaktpost» (Aschehoug).

    «Go set a watchman» har ikke de samme kvaliteter som «To kill a Mockingbird» og særlig de første anmeldelsene og reaksjonene var negative. Etter hvert som den spontane vantroen og skuffelsen over at den edle Atticus svikter sine tidligere idealer ble fordøyet, har «Go set a Watchman» bidratt til interessante diskusjoner både om samfunnsutvikling og hvordan menneskers holdninger kan påvirkes og endres. Boken setter også et ubehagelig søkelys på spriket mellom kristen overbevisning og rasistiske holdninger i enkelte miljøer.

    —

    Harper Lee var barndomsvenn av forfatteren Truman Capote. De vokste opp i samme nabolag i Monroeville. De beholdt vennskapet, og Harper Lee gjorde mye research og samarbeidet med Capote om hans bok «In cold blood». Capote er også forbildet for karakteren Dill i «To kill a Mockingbird». Forholdet mellom Lee og Capote er skildret i filmene «Capote» (2005) og «Infamous» (2006).

    For ikke mange uker siden ble det kjent at «To Kill a Mockingbird» skal bli teaterstykke og settes opp på Broadway i 2017/18-sesongen. Manusforfatteren Aaron Sorkin, som blant skrev manus til filmene «Et spørsmål om ære» og «Presidenten» og tv-serien «The West Wing» («Presidenten» ) skal skrive manus til forestillingen.

     

     

     

     

     

     

  • Superman, Hilary og andre metodister

    Quiz: Hva har tegneserie- og filmhelten Superman (Clark Kent )og presidentkandidat Hilary Clinton til felles? Enkelt. De er metodister.

    Det er tidlig i valgkampen, men dersom Clinton skulle vinne høstens valg, blir hun i så fall den sjette metodisten som innehar presidentembetet i USA. Clinton har hele livet vært en aktiv og bevisst United Methodist. I april 2014 talte hun til United Methodist Women Assembly (den amerikanske metodistkirkens kvinneforbund) som har 800.000 medlemmer. Både som politiker og kirkemedlem har Hilary Clinton lenge vist et spesielt engasjement for situasjonen til kvinner og barn og deres rettigheter.

    De fem amerikanske presidentene som har vært metodister, er James Knox Polk (1845-49), Ulysses S. Grant (1869-77) , Rutherford B. Hayes (1877-81), Wlliam McKinley (1897-1901) og George W. Bush (2001-09). At også visepresidenter som Walter Mondale, Hubert Humphrey og Dick Cheney var metodister, illustrerer at det er politisk romslig i den metodistiske kirkefamilien…

    Trhumc-Nelson-Mandela2Verdens kanskje mest respekterte metodist er Nelson Mandela som mottok Nobels Fredspris i 1993. Også etter hans død, beundre en hel verden frigjøringskjempen og antiapartheidforkjemperen og forsoneren som både ble Sør-Afrikas første svarte statsminister og landets første president som ble valgt i frie valg. I 2013 mottok Mandela også og World Methodist Peace Award. (Du kan se og høre hans takketale her: https://www.youtube.com/watch?v=gMopoaJKWJ0 )

    Mandela er forøvrig ikke den eneste metodisten som har mottatt Nobels fredspris. Allerede i 1946 fikk amerikaneren John Mott prisen for sitt arbeid for å grunnlegge og styrke internasjonale kristne ungdomsorganisasjoner som jobbet for fred. Mott var i mange år leder for World Student Christian Federation (WSCF). Han gikk også i spissen felleskirkelig arbeid på tvers av konfesjoner og nasjoner, og var sentral i etableringen av Kirkenes Verdensråd (World Council og Churches) hvor han ble livslang ærespresident i 1948.

    I 2011 gikk Nobels fredspris til Liberias president Ellen Johnson Sirleaf som også er metodist. Hun fikk prisen sammen med to andre afrikanske kvinner for deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid.

    Rosa Parks1Den amerikanske borgerrettighetskampens «mor», Rosa Parks, skrev seg inn i historien i 1955, i Montgomery i Alabama. 1. desember nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av Buss No. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på setet fordi den «hvite» delen var full.

    Parks hadde ikke planlagt sin «aksjon», men hun var sliten etter en lang arbeidsdag og lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Hun valgte å bli sittende. Parks ble arrestert, dømt og fengslet, men raskt løslatt mot kausjon. Hendelsen utløste raseri og en lang boikott av busselskapet, og en rekke demonstrasjoner over hele USA. Rosa Parks var hele livet medlem av African Methodist Episcopal Church – et kirkesamfunn som fikk tilnavnet «The Freedom Church» lenge før borgerrettighetskampen startet. Året etter Parks stille protest på bussen, kom USAs høyesterett i 1956 fram til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig. Rosa Parks døde 92 år gammel i 2004.

    trhumc-supermannDen ikoniske og legendariske tegneserie- og filmhelten Supermann (Clark Kent), ble skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster som begge var jøder. Det har imidlertid alltid vært opplest og vedtatt Superman hadde solid protestantisk oppvekst i det amerikanske Midtvesten. Av tegneserien om superhelten over alle superhelter, framgår det begge foreldrene, Jonathan og Martha Kent, var metodister. Mor Martha var den ivrigste kirkegjengeren. Det er altså ikke tvil om at Superman Kent Clark var/er metodist…

    TRHumc-Beyonce-1Andre virkelige metodister er for eksempel popstjernen Beyonce (bildet t.v.) , filmskaperen George Lucas, popduoen «The Carpenters», sangerne Roberta Flack og Dionne Warwick og skuespillerne Robert Mitchum og Donna Reed.

     

    (Nb: listen/oversikten over kjente metodister vil bli forlenget. Har du tips om navn, er det flott om du bruker kommentarfeltet under til å gi oss beskjed!)

    —

  • Myldrekokker med biskopelig diplom

    Myldremiddag er supert fellesskap på tvers av aldersgrenser. Det var ikke minst  mandagens kokk(er) et bevis på. 87 år (!) gamle Agnes og Bjørge Nilsen kokte kyllinggryte med ris og salat som smakte aldeles utmerket! Strålende gjort av paret som allerede for 8 år siden fikk Biskopens Diplom for sin innsats i og for menigheten!

    Myldremiddagen er en flott måte å starte uka på og et supert tilbud for alle metodister og -venner. For 20 kroner slipper du å lage mat selv, du spiser godt og du treffer kjentfolk til et hyggelig måltidsfellesskap.

    26 møtte glade og sultne opp til  myldremiddagen 8. februar. Blant dem var årets tre konfirmanter som sammen med Jon Løvland hadde startet myldredagen med samling klokka 15.00. Middagsbordverset lød som vanlig klokka 17.30 og da summer det fort rundt bordene. Etter middag fortsetter myldredagen med korøvelser, komitemøter, speider og andre aktiviteter. Eller du kan ta en ekstra kopp kaffe og prate litt før du drar hjem eller på kino eller hva du ellers har tenkt å gjøre! NB: Neste myldredag og -middag er mandag 7. mars!

    Mandagens kokk(er) var som sagt Agnes og Bjørge Nilsen. De er til sammen 175 år (!), temmelig nøyaktig fordelt med 87,5 år på hver. De har vært med på alle myldremiddagene så langt, og nå var turen kommet til å stå for selve middagen. Den oppgaven løste de med glans, og med vanlig humør! Et fenomenalt eksempel på at alder ikke er noen hindring for å gjøre en innsats, så lenge helsa holder!

    Dette er en god anledning til å minne om at Agnes og Bjørge tilbake i desember 2008 mottok «Biskopens Diplom» for sin mangeårige innsats for i og for Trondheim Metodistkirke. (se et av bildene over) Da hadde de akkurat feiret sin sine respektive 80-årsdager. Det var tilsynsmann Øyvind Helliesen som overrakte diplomet og hilste på vegne av biskop Øystein Olsen og Metodistkirken i Norge.

    Biskopens Diplom er den høyeste anerkjennelse og takk som Metodistkirken kan gi sine medlemmer og prester – og den henger høyt. Agnes og Bjørge Nilsen har vært meget sentrale i styre og stell i Trondheim Menighet i en kvinne- og mannsalder. Begge har årelang fartstid i ulike tillitsverv i menigheten. Bjørge blant annet som kasserer, kirkeverge og legdelegat, og Agnes særlig i funksjoner knyttet til menighetens sosiale arbeid. En viktig begrunnelse for diplom-tildelingen i 2008 var ikke minst deres enestående innsats som ledere av formiddagstreffet Kirkens Vel gjennom en årrekke. 8 år senere ivaretar de fortsatt den funksjonen med stor kjærlighet, og de tilhører «den harde kjerne» som trofast kommer til kirkens gudstjenester og samlinger så sant de er i Trondheim.

  • Aketur – ingen sur!

    Kjempetrivelig og morsom aketur på Byneset søndag 7. februar. Kristin og Sven Nørsetts idylliske og koselige småbruk på Spongdal, et par mils vei ut av Trondheim sentrum, var perfekt base for akedagen.

    Vi var 14-15 akeglade som møtte opp, og vi hadde så arti’ og fint at neste gang skal og må vi være langt flere!  Sven hadde kjørt opp og klargjort tre akeløyper med ulik fart og krav til mot. Føret var meget bra, ingen skal klage på farten! Ganske fort ble den tøffeste løypa mest populær; særlig når Sven hentet akere med traktor i bunnen av den lange og bratte bakken!

    På tunet var det hyggelig rigget til med sitteplasser på saueskinn rundt en bålgrill. Etter en stund spredte det seg fristende lukt av pølser og burgere; og der kunne også noen av oss ikke fullt så aktive akere kose oss! Og den som ville kunne ta en tur inn i stallen og se både gris og kanin, eller hilse på de to islandshestene som koste seg på snølagte jorder utenfor.

    Aketuren bør definitivt bli en tradisjon. Og neste gang må alle sørge for at ende flere får oppleve moroa og fellesskapet en slik tur gir.

     

  • Hurra for 6. februar!

    Hurra for 6. februar!

    Lørdag 6. februar, er samens nasjonaldag. Metodistene i Trondheim sier et hjertelig «Lihku beivviin sámi álbmogii» – («gratulerer med dagen») til det samiske folk! Nasjonaldagen bygger på historiens første samiske landsmøte – som ble arrangert i Metodistkirken i Trondheim 6. februar 1917.

    Dagens metodister i Trondheim er både glade og stolte over at kirken vår i 1917 ville åpne sine dører for samene og historiens første samepolitiske møte som ble arrangert 6. -9. februar. Landsmøtet fant sted i den gamle Metodistkirken på Cicignonsplass. Den lille, hvite trekirken sto på samme sted som dagens kirke som ble bygget i 1927. De to bildene øverst til høyre i billedmosaikken, viser de samiske utsendingene både utenfor og inne i den gamle Metodistkirken.

    (NB: Nederst i denne artikkelen finner du også litt informasjon om det vakre og stilige samiske flagget, og teksten til den samiske nasjonalsangen)

    Det norske storsamfunnet har ingen ærerik historie i forhold til landets samiske befolkning. En massiv og undertrykkende fornorskingsprosess tok fra midten av 1800-tallet sikte på å utslette samisk kultur og identitet. Samisk kultur og levemåte, ja samene selv ble ansett som mindreverdige. Både skole, kirke, forsvaret, næringsliv og andre samfunnsinstitusjoner ble brukt som fornorskningsredskaper. Denne prosessen er uttrykk for holdninger og handlinger over for samene som vi som menighet, kirke og medmennesker dypt beklager og som vi selvfølgelig tar sterkt avstand fra.

    Det første samiske landsmøtet i 1917 er anerkjent som så viktig at det danner grunnlaget for feiringen av 6. februar som samenes nasjonaldag over hele Sápmi (Sameland) i Norge, Sverige, Finland og Russland. Trondheim Metodistkirke ser meget positivt på at Metodistkirken på den måten for alltid er skrevet inn i det samiske folks historie og dets kamp for rettferdighet. En samisk bibel har siden 1997 ligget på alteret i kirken. Vi markerer alltid nasjonaldagen med å flagge det samiske flagget på kirkeveggen, ved siden av minneplaketten om det historiske samemøtet. Vi gjentar ( på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk):  Lihkku beivviin !Vuorbbe biejvijn ! Læhkoeh biejjine !

    Det var den 15. samekonferansen, som ble arrangert i Helsingfors i 1992, som besluttet at 6. februar skulle være samisk nasjonaldag til minne om det historiske møtet i Trondheim. I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Bondevik II-regjeringen anerkjente betegnelsen «nasjonaldag» i 2001 – mens enkelte «bare» vil kalle dagen «samefolkets dag» helt fram til i dag. Fra 2004 har dagen vært offisiell flaggdag i Norge. (Norge har 16 offisielle flaggdager; viktige dager det alltid skal flagges på).

    Minnetavle

    UMC-samisk-plakettPå ytterveggen av Metodistkirken, ble det i anledning feiringen av 80-årsjubileet, avduket en minnetavle over det første landsmøtet. Minnetavlen er laget av den samiske kunstneren Mathis Nango. Den er støpt i bronse og formet som en trekant. Trekanten er i flere kulturer et kvinnelig symbol, men i denne sammenhengen tenkte Nango trekanten primært som et symbol som forener det religiøse og det samiske. Trekanten kan både være et symbol på den treenige Gud og på det flyttbare samiske teltet; lavvoen.

    Midt i minneplaten ses tre samiske symboler, støpt som sirkler. Inne i sirklene er det farget glass i primærfargene. Den største sirkelen viser symbolet for solguden som også kan være symbol for Gud. Den midterste symboliserer fargene i sameflagget. Den nederste sirkelen viser en detalj fra en vandrestav fra Luleå-Lappmark hvor den samiske lederen Elsa Laula Renberg ble født.

    Inskripsjonen er både på samisk og norsk. Den norske teksten lyder:

    » SAMEFOLKETS DAG

    6-9. februar 1917 ble det første landsmøte for samer holdt her. Initiativtaker til møtet var Elsa Laula Renberg. Daniel Mortensen ledet møtet. Møtet bidro til at samene i de ulike land organiserte seg, og møtet danner grunnlaget for feiringen av samefolkets dag 6. februar. Minneplaten er reist 6. februar 1997″.

     

    Kulturell og politisk oppvåkning

    Det historiske samiske landsmøtet i 1917 ble arrangert over fire dager fra 6. til 9.februar og samlet nærmere 150 representanter for samene på nordkalotten, mange av dem kvinner! Det var første gang i historien at nord- og sørsamer samlet seg til et slikt stort møte over nasjonalgrensene, for å drøfte og belyse felles sosialpolitiske saker og problemstillinger for hele Sápmi, som er betegnelsen for alle samiske områder i Norge, Sverige, Finland og Russland.

    Landsmøtet var resultat av en kulturell og politisk oppvåkning blant samene rundt århundreskiftet. Samene begynte å organisere seg, og krevde rettigheter som et eget folk innenfor nasjonalstaten Norges grenser. I de sørsamiske områdene sto særlig Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson i spissen for kampen mot myndighetenes politikk. Mortensson var sosialist og baptist. Det var trolig han som sørget for at selveste Martin Tranmæl var en av talerne. Den radikale fløy i AP var på den tiden positiv til samenes organisering.

    Elsa Laula Renberg var initiativtakeren til samemøtet i 1917 og omtales gjerne som «den samiske nasjonaldagens mor». Hun holdt en flammende åpningstale, mens Daniel Mortensom ledet landsmøtets forhandlinger.

    Renberg var født i Sverige men gift i Norge. Hun tok utdannelse, var meget aktiv politisk, og markerte seg som en uredd og sterk forkjemper for både likestilling mellom kvinner og menn, og samiske rettigheter. Hun skrev og utga i 1904 boken/kampskriftet «Inför Lif eller død» om samenes situasjon.

    Renberg arbeidet iherdig både på svensk og norsk side for å organisere samene, og konferansen i Trondheim ble kronen på verket. Hun hadde et nært og viktig samarbeid og vennskap med avisen Dagspostens journalist Ellen Lie som gjennom mange år skrev artikler om samefolkets situasjon. Lie kan være en medvirkende årsak til at samemøtet ble arrangert i Trondheim.

    Renberg holdt en flammende åpningstale der hun manet til samhold på tvers av landegrensene. Samekonferansen og Renberg ble av mange oppfattet som politisk farlig. Hun opplevde å bli hengt ut som sinnslidende, men fortsatte sin virksomhet og reiste rundt og talte om samiske spørsmål, spesielt for kvinner.

    Møtet i 1917 betydde mye for samisk selvfølelse og identitet og kampen for samisk kultur og rettigheter i årene som fulgte. Men utover på 1920- og 30-tallet fikk det man kalte «rasehygeniske» tanker fotfeste i brede lag av befolkningen. Dette rammet både samer, tatere og andre minoriteter. Også av andre årsaker, som f.eks. at den framvoksende arbeiderbevegelsen også rekrutterte samer flatet selve arbeiderbevegelsen, flatet selve samesaken etter hvert ut, og skjøt ikke fart igjen før etter 2. verdenskrig – og egentlig ikke før på 1970-tallet.

     

    Det samiske flagget

    trhumc-samisk_flaggDet samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvor de bor. Flagget har de samiske fargene rødt, grønt, gult og blått.; de samme fargene som brukes i samedrakten. Hver farge har sin egen symbolikk. I tillegg symboliserer de fire fargene også at samene lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland. Sirkelen er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen blå.

    Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent 15. august 1986 på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.

    Hovedmotivet er inspirert av den samiske «trolltrommen» runebommen, og diktet «Beaivvi bártnit» av sørsamen Anders Fjellner (1795–1876). I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønner og døtre.

    Det samiske flagget ble offisielt anerkjent i Norge i 2003 gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget. Sametinget vedtok dette i 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det representerer ikke kongeriket Norge i forlkerettslig og statrettslig forstand.

    Samenes nasjonalsang

    Den samiske nasjonalsangen kan synges både til en tradisjonell joikemelodi fra Varanger i Øst-Finnmark, og til en melodi som Odd Sørli. Sangen ble vedtatt som samenes felles nasjonalsang på Samekonferansen i 1986.

    «Sámi soga lávlla «eller «Samefolkets sang» som den heter på norsk, er skrevet av Isak Saba (1875-1921): Han var lærer og kirkesanger fra Nesseby. Saba satt på Stortinget som første same fra 1906 til 1912.

    Du kan høre den samiske nasjonalsangen på youtube her: https://www.youtube.com/watch?v=UTWUkip6Yok

    Dette er teksten til «Samefolkets sang»:

    Langt nord under Store Bjørnen

    sakte stiger Samelandet:

    Vidde seg bak vidde strekker,

    sjø ved sjø hvor øyet rekker.

    Lier, åser, snaue rabber

    hever seg mot himmelbrynet.

    Elver bruser, skoger suser,

    stålgrå, steile fjell-nes skyter

    mot det ville hav seg ut.

    Vintertid med storm og kulde,

    snøflokk uten mål og måte.

    Sameslekten dog av hjertet

    henger ved sitt hjem og yrke.

    For en vandrer månen skinner,

    nordlys flimrer, stjerner tindrer.

    Reingrynt høres mellom krattet,

    sus og brus fra sjø og slette,

    pulkestøy langs vintervei.

    Og når sommersolen gyller

    fjell og skoger, hav og strende,

    fiskere i gull-glans gynger,

    gynger stilt på hav og innsjø.

    Gyllent glinser svømmefugler

    og som selv de store elver.

    Staker glimter, årer glitrer,

    folket under sang det farer

    gjennom stiller, stryk og foss.

    Samelandets ætt og stamme

    utholdt har og tålt så mange

    herjingstokter, bannskapshandler,

    frekke, falske skattefuter.

    Hill deg, seige samestamme!

    Hill deg, fredens rot og flamme!

    Aldri er der kamper kjempet,

    aldri broder-blod har runnet

    i den stille sameslekt.

    Våre fedre før har seiret

    over dem som urett øvet.

    La oss også motstå, brødre,

    dem som oss vil underkue!

    Solens sønner seige avkom!

    Aldri skal du overvinnes,

    om det gylne språk du vokter,

    husker dine fedres tale:

    Sameland for samene!

    —

    Professor Peder Borgen skrev i anledning 80-årsjubileet for samemøtet i 1997, en bok om den sosiale og politiske bakgrunnen for og gjennomføringen av møtet i 1917. Boken, som heter «samenes første landsmøte», ble utgitt på Tapir forlag og inneholder mye viktig dokumentasjon som fram til da ikke var samlet og kjent.  Du kan lese boken på nasjonalbibliotekets flotte tjeneste bokhylla.no. Bohylla.no ble lansert i 2009 og vil innen utgangen av 2017 omfatte hele 250.000 bøker som er gratis tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse!

    Dette er linken til Peder Borgens bok om samemøtet:

    http://www.nb.no/nbsok/nb/4637b125aeb9c872559c46ff82e8b97f#0

    —

     

  • Gud nekter å slippe taket

    Gud nekter å slippe taket

    «Jeg slipper deg ikke» var tema for en fin gudstjeneste søndag 31. januar. Synnøve Sivertsen som både ledet og talte, understreket at Gud aldri slipper taket i oss, men omslutter alle mennesker med sin betingelsesløse og uendelige kjærlighet.

    Om vi bevisst forsøker å fjerne oss fra Gud, eller av andre årsaker kan føle at taket glipper, så holder likevel Gud fast – nærmest på trass om nødvendig, sa Synnøve i sin personlige og sterke preken. Bibeltekster og salmevalg var sammen med prekenen med på å understreke at dagens tema også sprenger det egoistiske «Gud-og-meg»-perspektivet, men gjelder absolutt alle mennesker over hele verden. Og det er med å understreke håpet og troen på «jordens forvandling», ikke bare i en fjern framtid, men her og nå.

    Og neste søndag er det aketur for alle! Følg med på menighetens Facebook-side og hjemmesiden for nærmere informasjon.

  • Biskop mot smykkeloven

    MS-Biskop Alsted“Den danske smykkeloven har gjort Danmark til et lite, usselt, selvgodt og smålig land”, sier metodistkirkens biskop i Norden og Baltikum, Christian Alsted. Han etterlyser politiske ledere som appellerer til det beste, og ikke det verste i oss. (Det har vel overføringsverdi til dagens Norge også….)

    Smykkeloven, som åpner for å konfiskere flyktningers verdigjenstander, ”har gjort vesentlig skade på Danmarks internasjonale omdømme”, mener biskopen. Han mener loven klart kan settes i forbindelse med nazistenes behandling av jøder og andre forfulgte under krigen.

    Etter å ha lyttet til den danske statsministerens nyttårstale, konstaterte en åpenbart frustrert biskop Alsted at han ikke hadde hørt ”en eneste tanke som løftet seg en centimeter over bakken”. Biskopen tilbyr seg personlig å betale flybilletten hvis den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen ønsker å besøke Franklin D. Roosevelt Memorial i Washington DC hvor blant annet følgende Roosevelt-sitat er hugget I stein:

    «The test of our progress is not whether we add more to the abundance of those who have much, it is whether we provide enough for those who have too little».

    roosewelt-sitat kopiBiskop Alsted, som for tiden har studiepermisjon, har ved to anledninger i januar lagt ut meget klare uttalelser knyttet til behandlingen av og holdningene til flyktningene på sin Facebookside. Sitatene ovenfor er hentet fra disse innleggene. Alsted var tidlig ute med kritikk mot smykkeloven, en lov som først de siste dagene har vakt skikkelig internasjonal oppmerksomhet og harme.

    Når kirkens offisielle nyhetsmedier i Danmark og Norge merkelig nok ennå ikke har tatt tak i disse sterke meldingene fra biskopen vår, får Trondheim Metodistkirkes hjemmeside gjøre det…

    4.Januar skrev biskop Alsted (og vi gjengir meldingen på hans godt foreståelige dansk):

    ” I en tid langt vanskeligere end vores sagde Franklin D. Roosevelt «The test of our progress is not whether we add more to the abundance of those who have much, it is whether we provide enough for those who have too little». Men kan læse det og andre tanker om en nations værdier og holdninger i Franklin D. Roosevelt memorial i Washington D.C. Det er ord fra en stor og visionær politisk leder.

    Etter å ha lyttet til den danske statsministers nyttårstale, – her var ikke en tanke, der løftede sig blot en centimeter over jorden, ambitionen var ordentlighed. En ordentlighed som viser sig i dramatiske nedskæringer i ulandshjælpen, i selvtilstrækkelighed og beskyttelse af vores velfærd og i at ville hjælpe så lidt som muligt.

    Jeg mener, politiske ledere, som appelerer til det bedste og ikke det værste i os. Ledere som har et udsyn, der når længere end til Danmarks grænser. Ledere som kan minde os om, at udvikling ikke viser sig i, at vi sørger for mere til dem der allerede har meget, men at vi sørger for dem som har for lidt. Ledere som kan få os til at se, er livskvalitet er andet og mere end højre privatforbrug. Og så synes jeg iøvrigt, at besøg ved Franklin D. Roosevelt memorial burde indgå i den grundlæggende politiske dannelse. Hvis statsministeren vil afsted betaler jeg gerne flybilletten…”.

    15. Januar kommenterte Alsted konkret forslaget til ”smykkelov” med dette innlegget:

    ”Med vedtagelsen af forslaget om at kunne konfiskere flygtninges værdigenstand har flertal i det danske Folketing har gjort væsentlig skade på Danmarks internationale omdømme. Der er tale symbolpolitik med formentlig yderst begrænset effekt.

    Det er ikke en situation, der kan sammenlignes med krisen i forbindelse med Muhammed tegningerne. Dengang var det regeringen og ikke mindst statsministeren, som med manglende viden om religionens betydning i andre dele af verden, ikke formåede at dæmpe en krise men tværtimod fik den til at eskalere. 
Denne gang er det et flertal i Folketinget, som ikke formår at forudse den internationale reaktion, når man fremsætter en lov, som åbenlyst kan sættes i forbindelse Nazisternes behandling af jøder og andre i 1940’erne.
Det hævdes, at man på den måde vil sidestille flygtningene med herboende bistandsmodtagere. Men man glemmer den væsentlige forskel, at bistandsmodtagere har en bolig, de har møbler, tøj og andre ejendele, mens flygtningene ikke har andet, end det de bærer med sig. Derfor er den påståede lige behandling uden hold i virkeligheden. 
Nu ligger vi, som vi har redt – mon der snart er nogen der vågner op og bringer os tilbage til de værdier, vi før med rette har været stolte af.”

    Vel talt, biskop! Og så håper vi metodistkirkelige medier/magasiner i Norge og Danmark følger opp Alsteds uttalelser med grundige intervjuer og annet aktuelt stoff knyttet til flyktningsituasjonen.

     

     

  • Hemmelig synagoge på kirkeloftet

    Loftsetasjen i Metodistkirken i Trondheim fungerte i 1941/42 som hemmelig jødisk synagoge i et drøyt år. Der ble det også feiret Bar-Mitzwah (konfirmasjon). Synagogens hellige tora-ruller og andre kultgjenstander som bønnesjal og lysestaker ble dessuten oppbevart i Metodistkirken under hele resten av krigen.

    Metodistkirken ga jødene adgang til å brukte loftet som synagoge da det ble for farlig for dem å samles i private hjem etter at de tyske okkupantene tok synagogen påsken 1941. Det var metodistkirkens pastor Einar Anker-Nilsen og menighetsrådets leder Andreas Unneland som la til rette for den hemmelige synagogen uten å involvere resten av menigheten. Ingen måtte få vite at jødene samlet seg i Metodistkirken i hemmelighet. Det Anker-Nilsen og Unneland gjorde var slett ikke uten risiko; i verste fall kunne de risikert hard straff for sin assistanse.

    Jødene ble instruert om ikke å komme til kirken i større grupper. De kom derfor en og en eller maksimalt to i følge, for ikke å vekke (tyskernes) oppmerksomhet. Og etter sine samlinger, forlot de kirken på samme måte. En fordel med loftsetasjen var at det var god utsikt til Lilletorget gjennom de runde vinduene, og dermed mulig å sjekke om det var tyske soldater eller andre tvilsomme personer i nærheten. Det var også en fluktrute over taket til nabobygget gjennom en liten luke i kirketaket.

    Den hemmelige synagogen var i virksomhet fram til unntakstilstanden og deportasjonen av jøder fra byen i oktober 1942. Pastor Anker-NIlsen og menighetsrådsleder Unneland sørget da for å ta vare på synagogens bokruller (torahen), diverse kultgjenstander og dokumenter. Disse ble gjemt i et trangt, lite rom under den siste trappeavsatsen opp til – også det uten at resten av menigheten visste noe – og gitt tilbake til den sterkt reduserte jødiske menigheten da synagogen ble gjenåpnet 14.oktober 1947.

    Jødisk begravelse

    Metodistkirkens pastor Einar Anker Nilsen hadde allerede før krigen etablert god kontakt rabbiner Jacobsson og det jødiske miløjet i Trondheim. Jacobsson var i Sverige da krigen brøt ut og oppholdt seg der til krigen var over. I 1943, da nesten alle jøder var borte fra Trondheim, mottok Anker-Nilsen en hemmelig henvendelse fra Sverige om han kunne ta seg av to syke, eldre jødiske kvinner som lå fordøden på Kalvskinnet sykehus i Trondheim, og sørge for at de fikk en hederlig begravelse. Uten å nøle påtok Anker-Nilsen seg oppdraget. de to kvinnene døde i mars og april 1943. Anker-Nilsen sørget for at de døde ble svøpt og lagt i kister laget i tråd med jødiske regler. På sykehuset leste han også fra Salmenes bok og ba en bønn. I forbindelse med den første begravelsen ledet metodistpresten an i et sørgetog gjennom byen og til begravelsen på den jødiske kirkegården i Trondheim. Sørgetoget vakte oppsikt. Tyske soldater stanset opp for å se hva som foregikk, men grep ikke inn mot Anker-Nilsen og de andre som deltok i begravelsen.

    Minneplakett

    I forbindelse med Trondheim metodistmenighets 100-års jubileum i 1981, ble det montert en minneplakett på kirkes nordvegg ut mot Cicignonsplass. Plaketten som ble ble avduket av byens ordfører Olav Gjærevoll har følgende tekst:

    «Under naziokkupasjonen 1940-45 ble loftsrom i Metopdistkirken brukt som hemmelig synagoge i 1941-42. Toraruller m.m ble skjult på kirkens loft. Kirken ble brukt av flere kirkesamfunn. Tvangsevakuerte fra Finnmark ble innkvartert i kirken 1944-45.»

    —

    Bakteppet er dramatisk, alvorlig og tragisk, men Trondheim Metodistkirke glad for at menigheten og kirken vår gjennom «den hemmlige synagogen» ble en del av den jødsike synagogens og jødenes historie i Trondheim.

    Selv om Metodistkirken (The United Methodist Church) i flere vedtak har tatt klar avstand fra den israelske okkupasjonen og bosttingspolitikken i okkuperte palestinske områder, så står kirken fullt og helt på jødenes side i kampen mot jødehat, antisemittisme og trakassering i dagens verden.

    —

  • Vi kan ikke bare være tilskuere

    Social Principles

    Tittelen er et sitat fra forordet til Metodistkirkens Sosiale Prinsipper, og en forlengelse av følgende utsagn: United Methodist Church tror at Guds kjærlighet til verden er en aktiv og engasjert kjærlighet; en kjærlighet som søker rettferdighet og frihet.

    Og deretter heter det i forordet: «Derfor bryr vi oss nok om folks liv til å risikrere å tolke Guds kjærlighet, til å ta standpunkt, til å utfordre oss alle til handling, uansett hvor kontroversielt eller kompleks.»

    I tillegg til prinsippene, har Metodistkirken også en «sosial trosbekjennelse». Prinsippene og trosbekjennelsen er en del av Metodistkirkens teologiske dna; vår identitet.

    Den sosiale bekjennelsen er i følge kirkeordningen vår » et grunnleggende utsagn om vår overbevisning om de fundamentale forhold mellom Gud, Guds skapelse og menneskeheten.»

    Slik lyder de første leddene i bekjennelsen:

    Vi tror på Gud, som er verdens Skaper og på

    Jesus Kristus, som er skaperverkets forløser.

    Vi tror på Den hellige ånd, som lar oss ta imot Guds rike gaver.

    Vi bekjenner med anger at vi har misbrukt disse gavene til å dyrke andre guder enn den eneste, sanne Gud.

     Metodistkirken i Trondheim har en liten brosjyre med teksten til hele den sosiale trosbekjennelsen, samt linker til de sosiale prinsippene. Ta gjerne med deg en hjem neste gang du er i kirken!

    Du finner også mer om De Sosiale Prinsippene som eget punkt i menyen på hjemmesiden vår: https://trondheimumc.com/vare-sosiale-prinsipper/

  • Vi myldrer og trives

    Uten mat og drikke duger metodister heller ikke. Med myldremiddag er ikke det noe problem! På årets andre myldre(mid)dag var vi nok en gang over 30. Neste gang må DU også komme!

    Unge og eldre, skoleelever, studenter, konfirmanter, yrkesaktive og pensjonister samlet seg omkring Ediths gryter. Ertesuppe og kylling/pasta-salat og en gryterettrest fra søndagens studentmiddag gikk ned på høykant. Kaffe, te saft og kakerester fra søndagens kirkekaffe rundet av et måltid med veldig god summing rundt bordene! Deretter var det myldring med korvirksomhet og speidermøte!

    Myldre(mid)dagen har på kort tid etablert seg som et veldig hyggelig, flott og viktig fellesskapstiltak. Vi oppfordrer alle trondheimsmetodister til å benytte seg av denne muligheten til et rimelig og godt middagsmåltid, sosialt fellesskap på tvers av generasjonene – og mulighet til å delta i ulike aktiviteter etterpå. I første omgang er myldretilbudet etter maten mest rettet mot sang/musikk-aktiviteter og speider, men her er det egentlig opp til enhver å foreslå en aktivitet! Men det er helt OK å «bare» komme til middag også! Vi ses!

     

     

     

  • Karnevalsglede og samba i kirken

    Det krydde av prinsesser, harpeuser, løver, supermenn (og kvinner), tiger, dinosaur, giraff. fotballspiller, klovner og mere til i kirken søndag 24. januar! Karnevalgudstjenesten ble en fargerik og flott opplevelse for 51 små og store.

    Mange hadde fulgt oppfordringen og kledd seg ut. Kirken var pyntet med massevis av ballonger. Familiekoret gledet med flere flotte og friske sanger. Menigheten sang med på mange av sangene, men da vi skulle lære «Barnesamba» ble det klart at vi rent rytmisk fortsatt har noe å gå på før sambatrinnene sitter som de skal.

    Alle dåpsbarn under konfirmasjonsalder som var tilstede, fikk hver sin kirkebok/bibel/aktivitetsbok. Sylvi (Larsen Strømme) hadde med seg «barnestund-kofferten» og det ble fort fullt av unger rundt henne. Opp av kofferten hentet hun opp kostyme til seg selv og Jon ()Løvland), og dessuten fikk hele menigheten hver sin maske utdelt av barna. Det var tema i Jons preken, hvor konklusjonen var at vi kunne ta maskene av; vi trenger ikke ta på oss maske og gjøre oss til andre enn de vi er for Gud. Gud er uansett bak masken og han vilse oss som vi er!

    Etter gudstjenesten var det meget god kirkekaffe og kaker i Wesleysalen. Det er allerede grunn til å glede seg til neste års karnevalgudstjeneste, for dette må bli en tradisjon!

  • Nordisk Kristus rett fra dusjen?

    Nordisk Kristus rett fra dusjen?

     

    Jesus-galleriet vårt (se menyen) suppleres i dag med Henrik Sørensens «nordisk» utseende Kristus – et av de mest kjente og kjære Jesus-bildene.

    Den norske billedkunstneren Henrik Sørensen (født 12. februar 1882, død 24. februar 1962 ) malte sin versjon av den oppstandne Kristus som altertavle til Linköping Domkirke in 1934. Sammen med den danske billedhugger Thorvaldsens Kristus-statue (artikkel kommer snart) har Sørensens Kristus preget generasjoner av menneskers Jesus-bilde. Ingen av de to er historisk korrekte framstillinger, men begge har betydd veldig mye for veldig mange.

    Altertavlen i Linköping Domkirke tiltrekker seg oppmerksomhet fra det øyeblikk du kommer inn i den store katedralen. De klare, sterke farghene gjør at den gnistrer som en juvel, langt der framme. Kristus kommer mot deg. En spenstig skikkelse og kropp, full av liv og kraft. Ut av graven. Omgitt av en mandorla (kroppsglorie) i håpefulle, vårlige farger som kontrast til den litt truende, blåsvarte bakgrunnen. Mandorlaen er nesten som en regnbue – et nytt paktstegn mellom Gud og mennesker.

    Sørensens Kristus er oppfattet forskjellig. Noen ser Kristus komme ut av graven som livets, lysets og håpets representant. For andre framstår han som mer som en nydusjet jogger iført frottébadekåpe, eller «en frisksporter som iført et frottehåndkle kommer ut av dusjen», som den kritiske bemerkningen konkret lød for ikke så veldig mange år siden. Men tidligere riksantikvar Harry Fett kalte i sin tid altertavlen for «et religiøst storverk».

    Tross en del kritiske røster, ble altertavlen i starten overveiende positivt mottatt både av anmeldere og kirkegjengere. I ettertidens lys ble det i enkelte krester politisk ukorrekt at Sørensen malte altertavlen i et naturlistisk formspråk, og at motivet trolig var preget av Sørensens eget oppriktige, personlige kristne livssyn. Slikt er selvfølgelig mer enn nok til å tirre mange. «Sørensen tenkte dypt og følte sterkt, men uttrykte lite eller ingen ting», skrev en kritiker i Dagens Nyheter i 1979. Det var en reaksjon på en bok hvor en kunsthistoriker analyserer og karakteriserer Sørensens altertavle med boktittelen «Epokensbild».

    På 1970/80-tallet ble altertavlen også møtt med kritikk om at den nordisk utseende Kristus var «arisk», og maleriet ble karakterisert som eksempel på nazifisert kunst, en skjeggløs, blond, nordisk frelser. En sterk påstand, ikke minst på bakgrunn av Sørensens farefulle og sterke engasjement i motstandskampen mot tyskerne, og hans fangeopphold på Grini.

    Får du anledning til å besøke Linköping noen gang, så må du legge inn et besøk i den vakre Domkirken og se altertavlen!

  • Hipp, hippelujah MLK Jr!

    Martin Luther King jr1

    Hjemmesiden vår hyller borgerrettighetskjempen og -martyren Martin Luther King Jr. Mandag 18. januar er Martin Luther King-dagen 2016. I USA er det en føderal helligdag. Slik verden ser ut for tiden, kunne dagen gjerne vært markert i Norge som gav ham Fredsprisen i 1964 – og ellers i verden også.

    Martin Luther King jr. ble født i Atlanta 15. januar 1929. Helligdagen i hans navn legges til tredje mandag i januar, og mange virksomheter i skoler og bedrifter i USA holder stengt.

    I United Methodist Church’s «Book of Resolutions» slår en av resolusjonene fast at United Methodist Church skal markere Martin Luther King-dagen, feire minnet om ham og ta tak i det fortsatte behovet for å kjempe for rettferdighet.

    Resolusjonen og pålegget om å markere Martin Luther King Jr Day primært er myntet på kirken vår i USA . Der skal alle metodistkirkens biskopskontor, kirkelige hovedkontor, lokale kirkekontor og (så langt mulig) kontorer i kirkerelaterte institusjoner holdes stengt, og metodister oppfordres til å delta aktivt i markeringen av dagen.

    «Å markere Martin Luther King Jr Day beriker og styrker vårt sosiale vitnesbyrd i dag» heter det i resolusjonen. Det understrekes også at Martin Luther King Jr ‘s vitnesbyrd om rettferdighet og fred på mange måter personifiserer og symboliserer ånden i Metodistkirkens sosiale prinsipper.

    Hjemmesiden til Trondheim Metodistmenighet vil i alle fall hylle Martin Luther King Jr på denne dagen. Han er et symbol og sto for verdier som vi sårt trenger. Jobben er ennå ikke over – ikke i USA og ikke noe annet sted i verden!

    (Vi regner det for helt unødvendig å redegjøre nærmere for MLKs virksomhet og betydning. Trenger du informasjon så finnes det rikelig med ressurser på nettet. Men et utmerket sted å starte er The Martin Luther King Jr Centers webside:  http://www.thekingcenter.org

    Og du skal selvfølgelig se/høre hele hans legendariske og profetiske «I have a dream»-tale  ved den gigantiske borgerretts-demonstrasjonen i Washington DC 28. august 1963!! Den makeløse og historiske talen ble filmet og du finner den blant annet på youtube:  https://www.youtube.com/watch?v=H0yP4aLyq1g )

  • Fellesskap i Ilen kirke

     

    Med sang, innslag for barna og  medvirkning ved nattverden, bidro metodister til å sette sterkt preg på fellesgudstjenesten i Ilen kirke i Trondheim søndag 17.januar. Gudstjenesten hadde form av en «familiemesse» med dåp.

    De årlige fellesgudstjenestene med Ilen menighet er en over 35-årig tradisjon. Vi møtes på omgang hos hverandre, et år i Metodistkirken og neste i Ilen kirke. Gudstjenestene legges også gjerne til en søndag i forbindelse med Bønneuken for kristen enhet. Dette er en flott markering av samarbeidsavtalen «nådens fellesskap» i praksis.

    Metodistene som deltok i søndagens familiemesse, gikk i åpningsprosesjonen sammen med to dåpsbarn/foreldre og Ilen menighets prester. Synnøve Sivertsen var en av tekstleserne og en metodistisk korgruppe på fem sangere bidro med lovsang som høstet applaus! Sylvi Strømme hadde med seg kofferten hun bruker under «barnestunden» i våre egne gudstjenester. I ilen kirke engasjerte hun en stor og ivrig barneflokk ved å  ta fram ulike ting som ledet fram til spørsmålet om hvordan vi kan se Gud. Det var også tema for kapellan Lars Sperres preken. Vår menighets daglige leder Inger Marie Hoggen, medvirket i nattverdsutdelingen.

    Det var mye folk i kirken, blant dem en god del metodister. Kapellan Sperre takket både for tradisjonen med fellesgudstjeneter, og de fine innslagene fra menigheten vår.

    Neste januar er det Ilen menighet som kommer til oss, og det gleder vi oss allerede til.

     

  • Populær myldremiddag

    Myldremiddag1

    Hele 38 (!) kom for å spise middag i Metodistkirken da årets første Myldredag ble arrangert 11. januar. Blant de glade middagsgjestene var det folk i alderen 3 til 87 år! Til kaffen ble det servert bløtkake og kringle som hyllest til vår populære menighetsrådgiver Jon Løvland som nettopp har fylt 50 år!

    Myldredagen, som stort sett arrangeres annenhver mandag,  er i ferd med å bli en skikkelig menighetsfamilieaktivitet. Konfirmantene starter allerede klokken 15.00.  Klokken 16.30 er alle som vil, hjertelig velkommen til felles «myldremiddag». For den meget rimelige sum av 20 kroner får du servert middag og etterfølgende kaffe/te. Populært, også for menighetens studenter! Middagslagingen går på rundgang i en (foreløpig) liten gruppe pensjonister. Hittil er det Edith (Nørsett) og Ole-Einar (Andersen) som har stått for kokkeleringen – med uttalt tilfredse middagsgjester!

    Etter middagen fortsetter myldredagen med diverse aktiviteter. Foreløpig er korøvelser (familiekor og lovsangsgruppe), men etter hvert og etter ønske, vil tilbudet bli utvidet.Den som ikke har en spesiell aktivitet å gå til, kan gjerne drøye kaffekoppen og prate med kjentfolk. Underavdelinger kan ogspå med fordel legge styremøter etc til myldredagen og innlede det hele med middagen. Mandag 11. januar var det både planleggingsmøte for speidertroppen vår og menighetsrådsmøte.

    Vi anbefaler Myldredagen som en flott måte å samles på,  og til hyggelig middagsfellesskap. Har du ikke vært innom før, så kom på neste Mylkdre(mid)dag 25. januar!

    Myldremiddag2

     

  • Ribbemarsj med potensiale

    RIBBEMARSK3

    Søndag 3. januar trosset 11 metodister sprengkulda i Trondheim og deltok i menighetens første «ribbemarsj». Neste år bør vi bli enda flere, for dette må gjentas!

    Ribbemarsjen var et initiativ fra Synnøve og Edvard Sivertsen, og deres hjem var en meget takknemlig bolle-og-kakao-base da ribbemarsjen var over. Vi startet på parkeringsplassen ved KVT og marsjen gikk på gangveier oppover mot Tiller, med 10 innlagte quiz-poster underveis i en drøyt en kilometer lange løypa. Spørsmålene krevde at det var både unge og eldre på laget for å svare riktig. Ribbemarsjen var et flott tiltak, og noe som bør fenge mange neste år! Et flott menighetsfamilietiltak og så lavterskel at det bør inspirere til å invitere vanner, kolleger  og naboer!

  • NY HJEMMESIDE!

    DSC_3927

    HEI! DETTE ER DEN NYE HJEMMESIDEN FOR TRONDHEIM METODISTKIRKE.

    Vi håper du vil besøke siden ofte, enten du er medlem av menigheten, en av våre venner eller om du bare nysgjerrig på hva Metodistkirken er. Anbefal den gjerne til andre!

    NB: Du har mulighet til å «følge» hjemmesiden. Jo flere følgere vi får, jo hyggeligere!

    Du kan også legge igjen kommentarer/spørsmål til artiklene på siden!

    Du finner oss også på Facebook: 

    https://www.facebook.com/metodistkirkenitrondheim/?fref=ts

    —-