Inntil den nye hjemmesiden vår er klar, er det bare KIRKEKALENDEREN som blir oppdatert. For mer løpende informasjon om menigheten og våre aktiviteter, henvises til vår Facebook-side og ukemail. Dersom du ikke står på ukemail-lista vår, men ønsker å motta ukemailen, kan du sende en mail eller melding til vår nye daglige leder Anne Jorunn Midtkil ( mail: anne@midtkil.no )
Vi har ingen gudstjeneste palmesøndag (2. april), men…
MANDAG 10. APRIL KL. 11.00 (2. påskedag) er alle hjertelig velkommen til PÅSKEGUDSTJENESTE i kirken.
Det blir en gudstjeneste hvor vi gjennom dikt av Trygve Skaug, salmer og bønner markerer alle påskens hoveddager; palmesøndag, skjærtordsdag, langfredag og påskedag!
Du kan også tenne lys og dele et symbolsk kjærlighetsmåltid i løpet av gudstjenesten som er ved Synnøve Sivertsen.
Velkommen til å dele påskegleden i godt fellesskap! Det blir også kirkebakkekaffe.
For Metodistkirken er kvinnedagen 8. mars en viktig dag. United Methodist Church er klokkeklar i sitt syn på kvinners likeverd og likerett i både kirke og samfunn i hele verden – en kamp som slett ikke er over. Vi gratulerer alle kvinner med dagen, av både respekt og takknemlighet! Stå på!
Metodistkirken (the United Methodist Church) erkjenner samtidig at kampen for kvinners rettigheter ikke er over. Kirken har derfor blant annet et eget utvalg som overvåker kirkens praksis i forhold til kvinner rettigheter. Du finner hjemmesiden til General Comission on the status and role of women her: https://gcsrw.org
Og her er hjemmesiden til United Methodist Women: https://www.unitedmethodistwomen.org
Dette står i våre «sosiale prinsipper» (§162F i Book of Dicipline)
Rights of Women
We affirm women and men to be equal in every aspect of their common life. We therefore urge that every effort be made to eliminate sex-role stereotypes in activity and portrayal of family life and in all aspects of voluntary and compensatory participation in the Church and society.
We affirm the right of women to equal treatment in employment, responsibility, promotion, and compensation. We affirm the importance of women in decision-making positions at all levels of Church and society and urge such bodies to guarantee their presence through policies of employment and recruitment. We support affirmative action as one method of addressing the inequalities and discriminatory practices within our Church and society. We urge employers of persons in dual career families, both in the Church and society, to apply proper consideration of both parties when relocation is considered.
We affirm the right of women to live free from violence and abuse and urge governments to enact policies that protect women against all forms of violence and discrimination in any sector of society.
Det er også på sin plass å referere § 6 i Book of Dicipline, om likeverd mellom kjønnene. Denne paragrafen, som er et nytt tillegg til kirkeordningen, fikk en trang fødsel, og måtet sendes ut på en ekstra verdensvid stemmerunde. Paragrafen fikk omsider tilstrekkelig flertall i alle UMC årskonferanser i løpet av 2018:
“As the Holy Scripture reveals, both men and women are made in the image of God and, therefore, men and women are of equal value in the eyes of God.
The United Methodist Church acknowledges the long history of discrimination against women and girls.
The United Methodist Church shall confront and seek to eliminate discrimination against women and girls, whether in organizations or in individuals, in every facet of its life and in society at large.
The United Methodist Church shall work collaboratively with others to address concerns that threaten the cause of women’s and girl’s equality and well-being.”
Come celebrate the women
Hjemmesiden vil i tillegg gjerne markere Kvinnedagen 2021 med denne flotte salmen av den salmedikteren Shirley Erena Murray fra New Zealand (1931 – 2020 ). Den kan synges til samme melodi som «Den blomstringstid nu kommer»…
Come, celebrate the women who brought the Church to birth!
The gentle revolution that shall transform the earth:
Whose faith was salt and leaven, whose hearts and minds were free,
And this was their direction – to peace and unity.
The teachers, saints and mothers who lived and died unsung
Kept safe the gospel story and taught it to the young;
The Christ child Mary cradled, The living Word to be,
Were crucified for pleading this peace and unity.
Daughters of the disciples, you weave the story still,
The fabric of the future with warmth and love and skill,
You make the bread of wholeness, the wine of harmony –
and all shall share your feasting in peace and unity!
Under demonstrasjonene og aksjonene ved Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet kom Metodistkirken i Norge med en uttalelse som klart støtter samenes sak og kamp. Uttalelsen var undertegnet av våre to tilsynsprester Knut Refsdal og Ingull Grefslie.
Uttalelsen (over) fra våre tilsynsprester, har klar dekning i vår kirkes sosiale prinsipper om urfolk (Indigenous People):
Metodistkirkens Årskonferanse 2017 vedtok også en klar støtte til alle urfolks kamp:
1) Metodistkirken i Norge, som del av The United Methodist Church, erklærer sin støtte til urfolk over hele verden i deres kamp for sosial rettferdighet og kampen for land-, vann og naturressurser, bevaring og utvikling av egen kultur, religiøse skikker og vern av hellige landområder/steder. For Metodistkirken i Norge, betyr det en særlig solidaritet med og støtte til det samiske folks kamp for tilsvarende rettigheter i Norge/Sápmi.
2) Metodistkirken i Norge støtter Sametingsrådets ønske om å få etablert en offentlig sannhets- og forsoningskommisjon etter internasjonal modell. Tiden er inne for en granskning av fornorskingsprosessen og dens konsekvenser for det samiske folk og deres kultur og levekår gjennom generasjoner – og helt fram til i dag.
3) Årskonferansen ber Metodistkirken i Norge søke tettere kontakt med Sametinget og andre relevante samiske institusjoner/organisasjoner med tanke på informasjon og kontakt angående aktuelle samepolitiske saker som for eksempel Fosen og Repparfjord og andre saker knyttet til naturinngrep med konsekvenser for samisk befolkning.
5) Metodistkirken i Norge er glade for at vi, ved at Trondheim Metodistkirke åpnet sine dører for det historisk viktige, første samepolitiske møtet i februar 1917, har skrevet oss inn i og blitt en del av det samiske folkets stolte historie i Norge/Sápmi.
Vi gratulerer vår gode lutherske venn, domprost Ragnhild Jepsen med utnevnelsen til ny biskop i Bjørgvin! Vi får bare glede oss med bergenserne, selv om Ragnhild vil bli savnet både i Nidarosdomen og i det felleskirkelige miljøet i Trondheim.
Metodistkirken i Trondheim hadde gleden av å ha besøk av domprost Ragnhild i februar 2018. Da sa hun i sin preken, på sin praktfulle Hallingdals-dialekt, blant annet:
– Å følgje Jesus inneber å stå saman med vår bror og syster som lid som følgje av ulukke, vondskap eller urett. Å vere med dei som har lagt ut på farefulle reiser for å finne redning. Vi skal ikkje forbanne dei som vil oss vondt. Vi skal ikkje forbanne det som er vondt. Men vi skal møte det med det lyset som vil godt, sa Ragnhild.
I vår hjemmesides referat fra gudstjenesten, ble det også fortalt at:
«Da hun senere i gudstjenesten vakkert messet innstiftelsesordene for nattverden (første gang de er sunget i Trondheim Metodistkirke?), var det som en manifestasjon av omkvedet på gudstjenestens avslutningssalme:
«För himmelens portar har öppnats och ljuset från himmelen strålar hit ner. I världen har mörkret skingrats och änglaskarorna ler»
PRESENTERES IDAG
Det var tre kandidater til bispestillingen i Bjørgvin; sokneprest Kjersti Gautestad Norheim, domprost Ragnhild Jepsen og sokneprest Sunniva Gylver. I Kirkerådets avgjørende stemmerunde torsdag 9. februar, fikk Ragnhild åtte stemmer, Sunniva Gylver seks stemmer og Kjersti Gautestad Norheim tre stemmer.
Ragbhild blir presentert som biskop i Bergen Domkirke fredag 10. april kl. 12.00. Den presentasjonen blir streamet på Den norske kirkes hjemmeside : https://www.kirken.no
Selve vigslingen og innsettelsen av biskop Ragnhild skjer ved en gudstjeneste i Bergen Domkirke 16.april, hvor blant annet kong Harald vil være til stede.
Vi ønsker Ragnhild Jepsen alt godt i tjenesten som biskop!
Vi gratulerer metodisten og superartisten Beyoncé med nattens fire nye Grammy-priser. Dermed er «Queen Bey» den artisten som har vunnet flest priser i Grammy-showets historie. Beyoncé er medlem av St. John’s Dowtown United Methodist Church i Houston, Texas. Der hadde hun også sin første solopptreden som sanger.
Beyoncé har nå vunnet 32 Grammy-priser etter at hun søndag vant prisen for beste R amp; B-låt med «Cuff It», beste dance/electronic-låten «Break My Soul», beste tradisjonelle R amp; B-oppføring med «Plastic Off the Sofa» og for albumet «Renaissance».
I takketalen sin takket Beyoncé både Gud, familien og sin onkel Johnny som døde av AIDS. Og ikke minst takket og hyllet hun det «skeive samfunnet» som har vært en sterk inspirasjon til albumet «Renaissance». Her drar Beyoncé veksler på flere musikalske stilarter innen afroamerikansk og «skeiv» musikk, som hous, techno, disco og drag-ballroom-musikk. Hele albumet «Renaissance» er beskrevet som «et kjærlighetsbrev til homofile», og sporet «Break My Soul» er i ferd med å få status som en hymne for homofile.
METODISTEN
Sangeren, skuespilleren, danseren, plateprodusenten og forretningskvinnen Beyoncé, eller Beyoncé Giselle Knowles-Carter som hennes fulle navn er, er altså medlem av St. John’s Downtown (United) Methodist Church i Houston, Texas.
Det var i denne kirken hun som jentunge hadde sin første solopptreden som sanger, og i miljøet rundt kirken oppsto også Rythm & Blues-gruppa «Destinys Child» hvor Beyoncé var frontfigur. Denne gruppa ble hennes springbrett mot solokarriere og supermegastjernestatus.
Beyoncé holder kontakten med sin barndoms/ungdoms kirke i Houston. Den profilerte hovedpresten i kirken, Rudy Rasmus, er venn av familien, og har kjent Beyoncé siden hun var baby. Det var også han som viet Beyoncé og rapperen Jay-Z i New York i 2008. (Paret holder fortsatt sammen, og har tre barn.)
St. John’s Downtown (United) Methodist Church er en av de største metodistkirkene i Texas, med en meget mangfoldig og sammensatt medlemsmasse; det gjelder både rase, klasse, kjønn og seksuell legning.
Beyoncé og hennes veldedige stiftelse(r) støtter flere sosiale prosjekter hvor også St. John’s Downtown Methodist Church er involvert. Etter orkanen Harveys herjinger i Texas i 2017, besøkte Beyoncé St. John’s og snakket med ofre for uværet og deltok i utdeling av mat og klær. Da sa hun blant annet et «nå er jeg hjemme. Denne kirken er mitt hjem».
Beyoncé er kort og godt megastor. Hun har tallrike listetopper og har solgt over 200 millioner plater. Hun sang ved innsettelsen av president Obama i 2008, og har opptrådt i pauseshowet under Super Bowl tre ganger. Beyoncé har millioner av følgere på ulike sosiale medieplattformer, og et enkelt googlesøk på hennes navn gir over 356.000.000 treff. Vil du vite mer om henne er det derfor ikke vanskelig….
I dag, mandag 6. februar, er samenes nasjonaldag. Vi gratulerer også i år alle samer i Trondheim, Norge og hele Sápmi med nasjonaldagen med «bursdagsvideoen vi først publiserte for noen år siden. I år vil vi også understreke vår støtte til samenes kamp for å bevare og styrke sin identitet, språk og kultur, og vår støtte i striden rundt vindkraftverkene på Fosen! Du kan se bursdagsvideoen her:
Klikk på «play»-knappen midt i bildet.
100 år etter det historiske møtet, på sin årskonferanse i 2017 vedtok Metodistkirken i Norge en støtte til det samiske folkets fortsatte kamp for rettferdighet.Iuttalelsen heter det blant annet:
«Metodistkirken i Norge, som del av The United Methodist Church, erklærer sin støtte til urfolk over hele verden i deres kamp for sosial rettferdighet og kampen for land-, vann og naturressurser, bevaring og utvikling av egen kultur, religiøse skikker og vern av hellige landområder/steder. For Metodistkirken i Norge, betyr det en særlig solidaritet med og støtte til det samiske folks kamp for tilsvarende rettigheter i Norge/Sápmi.»
«Metodistkirken i Norge støtter Sametingsrådets ønske om å få etablert en offentlig sannhets- og forsoningskommisjon etter internasjonal modell. Tiden er inne for en granskning av fornorskingsprosessen og dens konsekvenser for det samiske folk og deres kultur og levekår gjennom generasjoner – og helt fram til i dag.»
Vedtaket ble gjort i erkjennelse av at vi som kirke, heller ikke i Norge, være feststemt og uforpliktende for urfolk inntil de «står i veien» for storsamfunnet og konkurrerende næringsinteressers jakt på kortsiktig profitt.
Det norske storsamfunnet har ingen ærerik historie i forhold til landets samiske befolkning. En massiv og undertrykkende fornorskingsprosess tok fra midten av 1800-tallet sikte på å utslette samisk kultur og identitet. Samisk kultur og levemåte, ja samene selv ble ansett som mindreverdige. Både skole, kirke, forsvaret, næringsliv og andre samfunnsinstitusjoner ble brukt som fornorskningsredskaper. Denne prosessen ter uttrykk for holdninger og handlinger over for samene som vi som menighet, kirke og medmennesker dypt beklager og som vi selvfølgelig tar sterkt avstand fra.
Del av samefolkets stolte historie
Dagens metodister i Trondheim er både glade og stolte over at kirken vår i 1917 ville åpne sine dører for samene og historiens første samepolitiske møte som ble arrangert 6. -9. februar. Landsmøtet fant sted i den gamle Metodistkirken på Cicignonsplass. Den lille, hvite trekirken sto på samme sted som dagens kirke som ble bygget i 1927.
Vi er som menighet takknemlige for professor Peder Borgens meget viktige og grundige arbeid med å dokumentere bakgrunnen for, og gjennomføringen av samemøtet i 1917. Hans forskning har tilført mye ny kunnskap og forståelse. Dette har bidratt til å styrke forståelsen av møtets vitkighet og samisk identitet.
Trondheim Metodistkirke ser meget positivt på at Metodistkirken for alltid er skrevet inn i det samiske folks historie og dets kamp for rettferdighet. En samisk bibel har siden 1997 ligget på alteret i kirken. Vi markerer alltid nasjonaldagen, også i år, med å flagge det samiske flagget på kirkeveggen, ved siden av minneplaketten om det historiske samemøtet.
Denne plaketten er vakkert lyssatt, og den formelig svever på kirkeveggen i vintermørket:
Minnetavlen er laget av den samiske kunstneren Mathis Nango. Den er støpt i bronse og formet som en trekant. Trekanten er i flere kulturer et kvinnelig symbol, men i denne sammenhengen tenkte Nango trekanten primært som et symbol som forener det religiøse og det samiske. Trekanten kan både være et symbol på den treenige Gud og på det flyttbare samiske teltet; lavvoen.
Midt i minneplaten ses tre samiske symboler, støpt som sirkler. Inne i sirklene er det farget glass i primærfargene. Den største sirkelen viser symbolet for solguden som også kan være symbol for Gud. Den midterste symboliserer fargene i sameflagget. Den nederste sirkelen viser en detalj fra en vandrestav fra Luleå-Lappmark hvor den samiske lederen Elsa Laula Renberg ble født.
Inskripsjonen er både på samisk og norsk. Den norske teksten lyder:
«SAMEFOLKETS DAG
6. – 9. februar 1917 ble det første landsmøte for samer holdt her. Initiativtaker til møtet var Elsa Laula Renberg. Daniel Mortensen ledet møtet. Møtet bidro til at samene i de ulike land organiserte seg, og møtet danner grunnlaget for feiringen av samefolkets dag 6. februar. Minneplaten er reist 6. februar 1997.
Det samiske flagget
Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvor de bor. Flagget har de samiske fargene rødt, grønt, gult og blått.; de samme fargene som brukes i samedrakten. Hver farge har sin egen symbolikk. I tillegg symboliserer de fire fargene også at samene lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland. Sirkelen er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen blå.
Flagget skal være inspirert av den samiske «trolltrommen» runebommen, og diktet «Beaivvi bártnit» av sørsamen Anders Fjellner (1795–1876). I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønner og døtre.
Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent i 1986 på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.
—
Vår spontante todagers lynaksjon “refleks til Ukraina» rett før jul, innbrakte 4490 kroner. Beløpet er nå omsatt i refleksuitstyr, og sendt til Ukraina. Takk til alle som bidro, og takk til Posten som fortsatt ikke tar betalt fir hjelpesendinger til Ukraina!
For en uke siden sendte tilsynsprest Knut Refsdal de første 50 refleksvestene, betalt av oss, til Ukraina. Idag har vi selv sendt to store pakker med flere refleksartikler far Trondheim. Til sammen har menigheten vår dermed bidratt til at ca. 120 vester og 20 refleksarmbånd / hodelykter (inkludert noen vestyer/armbånd som ble levert til kirken) forhåpentlig kan gjøre det litt tryuggere for ukrainere å bevege seg utendørs i mørket. Refleksaksjonen var en spontan reaksjon på en oppfordring fra vår biskop Christian Alsted, som grunnet krigen også er (midlertidig) biskop for Metodistkirken i Ukraina.
Vi sendte refleksvestene til Metodistkirken i byen Uzhhorod i vest-Ukraina, helt på grensen mot Slovakia og Ungarn. Tankevekkende at det bare er 28 timers biltur fra Trondheim. Vår kontaktmann der, er presten Oleg Starodubets. Han var sammen med sin kone Yulia (også metodistprest) prest i hovedstaden Kyiv da Russland startet invasjonen og krigen mot Ukraina. De arbeider nå i relativt fredelige vest-Ukraina med å hjelpe flyktninger, og formidle hjelp og bistand til sine medborgere i krigsområdene.
Uzhhorod ligger i en fattig del av Ukraina. Byen har normalt ca 112.000 innbyggere, men det antallet er nå mer enn doblet som en følge av flyktningestrømmen fra de krigsherjede områdene. Byen har så langt unngått direkte krigshandlinger, og flere hjelpeorganisasjoner jobber herfra med å sende hjelp videre inn i landet.
–
Fra januar til et stykke ut i april, skal vi lese hele Lukas-evangeliet. Presten vår Christina Thaarup har satt opp en leseliste, som legger opp til at skal lese et kapittel ( noen uker to) hver uke – og så vil hun hente sine prekentekster fra leselisten for den aktuelle uken/søndagen.
Å lese hele Lukasevangeliet i sammenheng i løpet av 15-16 uker, og høre Christinas prekener, vil gi oss en bedre forståelse av helheten i Lukasevangeliet, og hva Lukas ville og mente. Og etter leseplanen skal vi helst ha lest første kapttel til søndag 1. januar (da har vi ikke gudstjeneste) og kapttel 2&3 til søndag 8. januar – og da har vi gudstjeneste. Så det er bare å sette igang!
Hvilken sammenheng prekeneekster står i, den såkalte konteksten, er viktig for vår bibelforståelse – og hvordan vi mottar og oppfatter teksten. Først er det viktig og nyttig å se på den enkelte lignelsens og bibelfortellingens kontekst, altså i hvilken sammengeng de fortelles og hva som skjer og blir sagt like før og etter. Men også tekstens/evangeliets historiske kontekst er viktig, i hvilken sammenheng / situasjon er teksten, i dette tilfellet Lukasevangeliet, skrevet? Hvem var mottakerne / målgruppen? Hvordan var de religiøse, sosiale og politiske forholdene? Hva ønsket Lukas å framheve – og hvorfor?
Men en tekst får egentlig mening først når den møter en leser eller tilhører – og da blir også vår egen historiske kontekst viktig. Hvordan kan / skal en snart 2000 år gammel tekst forstås i dag? Av oss? Hva gjør teksten relevant i den virkelighet og sammenheng vi lever?
.
Det er en stund siden vi var så mange som 40 til gudstjeneste, men det var vi 11. desember, der både små og store ble både aktivert, engasjert og fascinert, for det var vakkert, visuelt, verdig og oppbyggelig.
Synnøve (Sivertsen) ledet gudstjenesten som hun hadde planlagt rundt norske tegnspråk-tegn for en rekke sentrale ord knyttet til advent og jul, som blant annet glede, ankomst, Jesus, vennskap og lys.
Gjennom korte videosnutter og Synnøves egen «framføring», fikk både enkeltord og sammenheng en ny dimensjon. Mange av de som var i kirken fulgte også oppfordringen om selv å utføre tegnene; noe som forsterket opplevelsen av både innholdet / betydningen og et sterkt gudstjenestefellesskap. For de av oss som har privilegiet å både høre og se, ble gudstjenesten rett og slett en stor berikelse. Tegnspråkets vakre visualisering bidro til å utvide forståelsen og opplevelsen av adventstidens mening.
Mellom sekvensene med tegnspråk, ble det sunget salmer/sanger, flott akkompagnert av Sven Egil Nørsett. Et stemningsfullt luciatog innledet gudstjenesten. ( se video under!) Og nyinstallerte varmepumper ga en varm kirke, selv om det var veldig friske kuldegrader ute!
Etter gudstjenesten ble juletreet pyntet, mens kirkesalen summet av prat og latter over kaffe, te saft og det som av flere ble kåret til «verdens beste lussekatter».
Fotballklubben Curzon Ashton FC spiller i engelsk sjettedivisjon. Men tirsdag (15.11) spiller de returmatch i FA-cupen mot Cambridge United fra tredje divisjon! Og som gode metodister heier vi på Curzon Ashton, for den klubben har metodistiske røtter!
Den halvprofesjonelle klubben spilte, til bookmakeres og «alles» overraskelse uavgjort (0-0) hjemme på Teamside Stadium mot Cambridge i FA-cupen søndag 6. november. Det betyr at det må spilles returkamp for å avgjøre hvem som går videre til FA-cupens andre runde. Den kampen spilles i Cambridge kl. 20.45 (engelsk tid) tirsdag kveld, 15. november. Curzon Ashton er svært langt fra å være favoritter, men gode metodistvibber fra Norge skader uansett ikke!
Curzon Ashton FC spiller i The National League North, som altså er nivå /divisjon seks i den engelske fotballpyramiden. Lagene der befinner seg velsignet og befriende langt fra Premier League og det nærmest groteske lønnsnivået og stjernehysteriet som preger både den og andre europeiske toppserier. Noen av oss vil mene at Curzon Ashton er mye nærmere den ekte fotballens og fotballgledens «sjel»! Laget spiller i blå hjemmedrakter, mens bortedrakta er svart/rosa-stripet.
Byen Ashton-under-Line har ca 50.000 innbyggere og ligger bare en halvtimes togtur fra Manchester og storklubbene United og City. hvor enkeltspillere kan håve inn 400.000 – 600.000 pund (4,5-6,6 millioner kroner) i uka. I gjennomsnitt får spillerne i Curzon Ashton FC betalt ca. 350 pund (3850 kroner) i uka.Hvis meldinger om f.eks Erling Haalands lønn i Manchester City stemmer, så tjener han mer pr. time (!) i døgnet enn en Curzon Ashton-spiller gjør på et år…
Teamside Stadium har vært klubbens hjemmebane siden 2003, og har en publikumskapasitet på 4000 tilskuere fordelt på 527 sitteplasser og 3473 ståplasser.
METODIST-RØTTER!
Curzon Ashton FC er en relativt ny klubb. Den ble stiftet i 1963 da to lokale klubber gikk sammen. Den ene av disse var Curzon Road Methodist Football Club! Kirken / kapellet i Curzon Road er ikke i drift og menigheten er trolig på et tidspunkt nedlagt og gått inn i en annen lokal metodistkirke. Det er foreløpig også stort sett det eneste vi vet om klubbens metodistiske røtter, men hjemmesiden har et bredt researcharbeid på gang, med forespørsler til flere mulige kilder i England og Manchesterområdet.
Som hjemmesiden tidligere har fortalt, var det slett ikke uvanlig at engelske kirker hadde sine egne fotballag. Sport ga ungdom noe å gjøre, og bidro til å holde dem unna trøbbel. Både Aston Villa og Everton / Liverpool kan føre sin historie tilbake til metodistkirker!
(artikkelen vil bli oppdatert)
Søndag 2. oktober kl. 11.00 er du hjertelig velkommen til gudstjeneste. Vi får besøk av den nye daglige lederen ved Metodistkirkens Hovedkontor, EMIL SKARTVEIT. Hans preken har tema: «Å elske din neste som deg selv». Emil er oppvokst i Frelsesarmeen, og har selv vært offiser der. Men han kom til jobben i Metodistkirken fra stillingen som daglig leder i Fredrikstad Domkirke. Emil er en så allsidig og kreativ person at vi i stedet for å ramse opp, henviser til denne linken: https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Skartveit
Emil skrev i Vårt Land for et par år siden at mange frikirker mister bortimot hele generasjoner fordi de oppleves som akterutseilte og for grunne i møtet med menneskers religiøse søken. Det kan du høre ham snakke med tilsynsprest Knut Refsdal om i denne podcasten:
https://open.spotify.com/show/7kOdZIa57ySb8NYpqRPhHS
Søndag arrangerer vi misjonsløp etter gudstjenesten til inntekt for misjonsprosjektet vårt, rehabiliteringen av J.S. Pratt United Methodist High School i Harper City, Liberia. Takket være rehabiliteringen har skolen gjenvunnet sin posisjon som en av regionens aller beste skoler. Rektor Markenzine P. Blackmon uttrykker stor takknemlighet.
Rehabiliteringen av skolen er altså allerede gjort, med midler forskuttert av vårt Misjonskontor. Den andelen vi i Trondheim har forpliktet oss til, er 50.000 kroner, og før søndagens løp har vi kommet omtrent halvveis ( 24.440 kroner).
Misjonsløpet foregår i kvartalet rundt kirka vår. «Løp» er i denne forbindelse samlebetegnelse for å springe, jogge, gå, spasere, slentre, spankulere og skride. Poenget er å komme seg rundt valgt løype flest mulig ganger i løpet av 20 minutter! Hvordan, velger du selv.
Du kan velge mellom to løyper, den korteste grønne rundt kirkekvartalet, og den dobbelt så lange røde. (se kart) Start og mål er utenfor kirka.
Du bør skaffe deg en «sponsor» (famile / venner) som forplikter seg til å betale et selvvalgt beløp for hver runde du klarer. (mest for den lengste løypa) Du kan selvfølgelig sponse deg selv også! Det serveres kaffe/te/saft og kjeks ved mål!
VELLYKKET PROSJEKT!
Før rehabiliteringen, var J.S Pratt United Methodist High School i forfall. Dårlig bygningsmasse var medvirkende til at både skolens prestisje og antall elever sank. Men rehabiliteringen av tre klasserom og et nytt auditorium med 200 sitteplasser, «har brakt nytt lys» til skolen, sier rektor Markenzine P. Blackmon som er svært takknemlig til den «norske metodistfamilien» som har finansiert arbeidet.
Antall elever som ønsker å gå på skolen har økt, og J.S. Pratt High School har idag over 600 elever, mot tidligere ca 400. Ikke minst har antallet jenter økt.
– På grunn av sterk økning i søkermassen, har skolen dyktige studenter/elever. Vi har gjenvunnet vår prestisje, og skolen har vunnet mange trofeer og priser, forteller rektor Blackmon.
Det nye auditoret fungerer også som kapell/kirke. Og etter gudstjenestene viser elevene sine mange og ulike talenter gjennom dramatisering, sang, quiz og debatt i auditoriet.
Her er noen ferske bilder fra J.S Pratt United Methodist High School som vise elever, skolebygg og auditorium:
Etter Dronning Elizabeths eget ønske, ble metodistsalmen «Love divine» sunget under hennes begravelse i Westminster Abbey 19. september. . Det er en av Charles Wesleys mest elskede salmer, er kanskje litt overraskende inspirert av en sang i operaen King Arthur.
Denne Wesleysalmen er åpenbart blant den britiske kongefamiliens favoritter. «Love divine» ble også sunget ved bryllupet da (den nye kongen) Charles giftet seg med (nå dronning) Camilla i 2005. Salmen ble også sunget i bryllupet til daværende Prins William og hertuginne Kate ( nå prins og prinsesse av Wales) i april 2011. (foto under)
Dronning Elizabeths begravelse har vært planlagt i flere tiår og innholdet i seremonien er blitt oppdatert ved en årlig gjennomgang. Dronningen selv har aktivt tatt del i dette, og skal ha godkjent hvert innslag i detalj. Hun har derfor helt sikkert personlig ønsket at Wesleys «Love divine» skulle synges. Salmen har opprinnelig fire vers, men som så ofte er det bare tre som synges. Slik også i begravelsen, så slik ville hun nok ha det. (Vers 2 i originalen er utelatt)
Metodismens store salmedikterCharles Wesley skrev over 6000 (!) salmer. Alle slett ikke like gode, men mange har fått stor betydning og gjennomslag langt utover Metodistkirkens grenser. «Love divine» er en av disse, og kan i utbredelse konkurrerer med «Amazing Grace».
Fra operaen King Arthur
«LOVE DIViNE» ble først publisert i Wesleys «Hymns for those that Seek, and those that Have Redemption» (Bristol, 1747.
Interessant er det at salmen framstår som en «kristeliggjøring» av sangen «Fairest Isle» som kjærlighetsgudinnen Venus synger i 5.akt av operaen «King Arthur av John Dryden (libretto) og Henry Purcell (musikk) fra 1691.
Det er ingen tvil om at Wesleys åpningsstrofene i første vers er modellert over denne operateksten av John Dryden:
Fairest Isle, all Isles Excelling,
Seat of Pleasures, and of Loves;
Venus here, will chuse her Dwelling,
And forsake her Cyprian Groves.
Wesley skrev:
Love Divine, all Loves excelling,
Joy of Heaven to Earth come down,
Fix in us thy humble Dwelling,
All thy faithful Mercies crown;
I Drydens tekst velger kjærlighetsgudinnen Venus øya England (den vakreste øya) fremfor sitt hjemland Kypros; i Wesleys hymne blir den guddommelige kjærligheten selv bedt om å velge menneskehjertet som sin bolig fremfor sin opprinnelige himmel.
Wesleys originaltekst har vært gjenstand for teologiske diskusjoner og endringer, særlig med tanke på hvor ren/syndfri/helliggjort mennesket kan bli. For eksempel er Wesleys strofe «Finish then thy New Creation» (vers 4) ofte erstattet med «Carry on thy (or ‘the’) new creation,»
På samme måte er strofen «Pure and sinless let us be» gjerne blitt nedtonet og gjort litt mindre kategorisk slik «Pure and holy let us be»,
Wesleys salme hadde fire vers. I Salmeboken for Metodistkirken i Norge brukes bare tre vers i biskop Karl Marthinussens (ganske frie) oversettelse fra 1939.
Vi bringer her Wesleys originaltekst og den norske oversettelsen: ( NB: Vers 2 ble ikke sunget i begravelsen)
Love divine, all loves excelling, joy of heav’n, to earth come down, fix in us thy humble dwelling, all thy faithful mercies crown. Jesus, thou art all compassion, pure, unbounded love thou art. Visit us with thy salvation; enter ev'ry trembling heart. Breathe, O breathe thy loving Spirit into ev’ry troubled breast. Let us all in thee inherit, let us find the promised rest. Take away the love of sinning; Alpha and Omega be. End of faith, as its beginning, set our hearts at liberty. Come, Almighty, to deliver, let us all thy life receive. Suddenly return, and never, nevermore they temples leave. Thee we would be always blessing, serve thee as thy hosts above, pray, and praise thee without ceasing, glory in thy perfect love. Finish, then, thy new creation; true and spotless let us be. Let us see thy great salvation perfectly restored in thee. Changed from glory into glory, till in heav’n we take our place, till we cast our crowns before thee, lost in wonder, love and praise. Og her er biskop Marthinussens oversettelse: (nr. 470 i Metodistkirkens salmebok) Kjærlighet som ei har like, med Guds sønn kom til oss ned Nå Guds nådes kongerike Er i blant oss med sin fred. Jesus livets lys og kilde, Synd’res håp og salighet, Vi i dine øyne milde Ser Guds dyp av kjærlighet. Kom, Allmektige, besøk oss I vår nøds- og trengselstid. Himmeldrott, se snarlig til oss, Styrk oss til din egen strid! All vår lengsel er å være Deg et tempel natt og dag. Takk og ære deg frembære Lovsang i hvert hjerteslag. Alt hva synden har lagt øde, Reise du på ny i glans. Liv du kalte fram av døde, Krone du med seierskrans! I ditt åsyns lys forklaret, Fylt av himlens salighet, Blir oss evig åpenbaret Frelsens hav av kjærlighet.
I høst lanserer vi Susanna Forum, et møtested i skjæringspunktet mellom kirke, kultur og samfunn og sosialt fellesskap. Foreløpig har vi spikret tre samlinger, alle på tidlig søndag ettermiddag. Forumet har fått sitt navn etter den sterke og fasinerende kvinnen Susanna Wesley, mor til metodismens grunnleggere.
SØNDAG 23. OKTOBER:
Søndag 23. oktober kl. 13.00:
Journalist GEIR SVARDAL kommer og kåserer/forteller om sin bok «INGEN SKAL SE AT JEG GRÅTER», som forteller den sterke , tankevekkende og tragiske livshistorien til jødepiken Cissi Klein, og det jødiske miljøet i Trondheim før og under krigen. Metodistkirken er også nevnt i boken som utgis på Aschehoug i september.
Cissi Klein var 13 år du hun i februar 1943 ble deportert til Auschwitz og gasset ihjel. Historien om Cissi har satt dype spor i Trondheim. Hun har både egen gate og en kommende videregående skole oppkalt etter seg, og skulpturen hennes i Museumsparken, rett under leiligheten der hun bodde, er verneverdig.
Komponist Ståle Kleiberg vil også kort si noe om sitt verk «Lamento til Cissi Kleins minne», og saxofonist John Pål Inderberg spiller åpningsmelidoen fra dette verket og litt annen musikk i kletzmer/yiddish-stil.
Det blir anledning til spørsmål og samtale under en enkel kaffeservering.
Anbefal gjerne denne samlingen til familie, venner og kjente! Enkel kaffeservering. Gratis adgang!
—
SØNDAG 30.oktober kl. 13.00:
SØNDAG 30. oktober kl. 13.00: Bjørn Gunnar Andersen kåserer over temaet»FRA JORD TIL HIMMEL – mitt møte med Vincent van Gogh og hans kunst». I de senere årene er det blitt økende interesse blant kunsthistorikere for van Goghs forhold til kristen tro. Bjørn Gunnar vil se på religiøse/kristne aspekter ved van Goghs kunst, og trolig også komme inn på malefrens periode som metodistpredikant!
Det blir anledning til spørsmål og samtale under en enkel kaffeservering.
Anbefal gjerne denne samlingen til familie, venner og kjente! Enkel kaffeservering. Gratis adgang.
SØNDAG 20. NOVEMBER:
SØNDAG 20. november kl. 13.00: Den sterkt astronomi-interesserte og -kyndige presten Øyvind Brastein kåserer om » HVA GJØR BILDENE FRA JAMES WEBB SPACE TELESCOPE MED TROEN PÅ GUD?» Brastein vil vise flere av NASAs fasinerende nye foto fra universet – milliarder av år tilbake – og sette disse i sammenheng med sin tro.
Det blir anledning til spørsmål og samtale under en enkel kaffeservering.
Anbefal gjerne denne samlingen til familie, venner og kjente! Enkel kaffeservering. Gratis adgang.
Søndag 21. august kl. 11.00 samles vi til gudstjeneste igjen, etter en lang sommerferie. Samlingsgudstjenesten er ved vår prest Christina Thaarup, og tema for gudstjenesten er«Kristuskransen – en invitasjon til et møte med deg selv og med Gud.» Og «Kristuskransen», med sine ulike perler og betydning, vil prege mange av høstens gudstjenester! Det skal bli utrolig godt å se og møte hverandre i kirkehjemmet vårt igjen! Er du ny i byen, eller på leting etter en menighet, er du ekstra velkommen ! Det blir også kirkekaffe!
I løpet av høsten skal vi alstå sammen se nærmere på Kristuskransen og hvordan den kan være til hjelp i hverdagslivet både for den enkelte og for menighetsfellesskapet vårt.Kristuskransen er et perlearmbånd som har fokus på forskjellige sider i det kristne livet og troen vår. Har du allerede en egen Kristuskrans, kan du med fordel ta den med til gudstjenestene i høst.Ønsker du en egen Kristuskrans, kan du ta kontakt med presten.
NY I TRONDHEIM? VELKOMMEN PÅ LETING ETTER EN MENIGHET? VELKOMMEN! NYSGJERRIG PÅ METODISTKIRKEN? VELKOMMEN!
Metodister kommer i alle størrelser, fasonger og utgaver. Vi er ganske enkelt mennesker i alle livsfaser og ulike livssituasjoner. som tror at Gud har brakt oss sammen for at vi skal kunne motta hans betingelsesløse nåde, kjærlighet og omsorg – og bringe den videre til alle mennesker vi kommer i kontakt med.
Hos oss er du velkommen, uansett hudfarge, kjønn, alder, sosial status eller seksuell legning.
Alle betyr ALLE for oss.
Vi er ikke mange, men i menigheten vår har vi en miks av barn, ungdom, studenter, barnefamiler, voksne og eldre. Vi kommer blant annet fra Norge, Italia, Ghana, Karibia, Japan, Sverige og Danmark. Gjennom våre gudstjenester og samlinger prøver vi å tilby et stimulerende og utfordrende kirkefellesskap for alle.
Vi har ikke alle svarene. Også vi stiller mange spørsmål. Hos oss er du alltid velkommen – med din tro og din tvil. Sammen kan vi utvikle vår tro og ruste oss til å møte verden, samfunnet og menneskene omkring oss med kjærlighet og håp.
DU er velkommen i dette fellesskapet!
Metodistkirken i Trondheim står også på Skeivt Kristent Nettverks liste over trygge kirker/menigheter i Norge. Hos oss skal og vil lgbtq+folk bli møtt med full aksept!
Søndag 5. juni, 1. pinsedag, er det konfirmasjonsgudstjeneste, og hjemmesiden har intervjuet årets to konfirmanter, Eira Halvorsen og Sigrid Nørsett. Med en snittscore på 9 av 10 mulige poeng, er årets to konfirmanter veldig fornøyde med konfirmasjonstiden sin. Og begge trives på TikTok… Kom til kirken og gjør dagen til en god opplevelse og godt minne for de to!
Sigrid er datter av Sven og Kristin Nørsett. Eira er datter av Solveig (Andersen) og Tarje Halvorsen. De har begge både fulgt konfirmasjonsforberedelser i sine lokale menigheter i Den norske kirke, og ekstra «metodist-forberedelser» med vår prest Christina Thaarup og Ellisiv Sivertsen som medhjelper.
Hjemmesiden har stilt Sigrid og Eira de samme 10 spørsmålene, og under et lite knippe bilder av dem, finner du deres svar:
1) Hvor kul/grei/interessant har konfirmasjonstiden vært på en skala fra 1- 10? SIGRID: 10 fordi vi har spist sushi og masse annen god mat og dratt til London! EIRA: 8 2) Hva er ditt beste minne fra konfirmasjonsforberedelsene? EIRA: Mitt beste minne fra konfirmasjonsforberedelsene er da vi reiste til London. Det var en veldig fin og lærerik tur. SIGRID: London-turen. Spesielt å se på Mamma Mia musikal! 3) Hvorfor velger du å bli konfirmert i Metodistkirken? SIGRID: Fordi det er masse hyggelige folk her og en veldig flink prest. Og jeg hadde veldig lyst til å dra til London! EIRA: Jeg velger å bli konfirmert i metodistkirka fordi jeg er døpt der, og fordi det er den kirka jeg føler mest tilhørighet til. 4) Har du rukket å finne deg et favoritt-bibelvers? EIRA: Nei, det har jeg ikke. SIGRID: Nei, tror ikke det, men det er mange fine. 5) Hvordan vil du karakterisere deg selv med 3 ord? SIGRID: Snill, ærlig og glad i dyr. EIRA: Omsorgsfull, følsom og skolenerd. 6) Og hvordan tror du dine beste venner vil karakterisere deg med 3 ord? EIRA: Ubestemt, omsorgsfull og hyggelig. SIGRID: Blid, åpen og morsom/rar på en god måte. 7) Hva er favorittfaget og hva er kjedeligste fag på skolen? SIGRID: Sal og scene er det beste og et fag jeg misliker litt er engelsk. EIRA: Favorittfaget mitt på skolen er gym og spansk, det kjedeligste faget på skolen er engelsk 8) Hvis du fikk velge drømmeyrket ditt nå. Hva ville du valgt? EIRA: Jeg aner ikke og jeg har ingen peiling på hva jeg vil drive med når jeg blir eldre. SIGRID: Jeg vet egentlig ikke, men når jeg var liten ville jeg bli sangstjerne. 9) Hvilke hobby/fritidsinteresser har du? SIGRID: Jeg går på dans, sang og 4H, også liker jeg veldig godt å ri og være med dyr. EIRA: På fritiden spiller jeg fotball. Mye av tiden min går på fotballbanen, men når jeg ikke er der, er jeg med venner. 10) Hvilke sosiale medier er du på – og hvilken bruker du mest tid på? EIRA: De sosiale mediene jeg er på er TikTok, snapchat og instagram. Det jeg bruker mest tid på er TikTok. Jeg bruker aaaalt for mye tid der. SIGRID: Snapchat, instagram, TikTok og vsco. Jeg bruker desidert mest tid på TikTok. Tiden kan gå veldig fort når man scroller på TikTok.
1. pinsedag er jo i utgangspunktet en av årets store kirkelige festdager, og med konfirmasjon blir det ekstra stas. Derfor oppfordrer vi alle som kan, til å komme til kirken på søndag, og bidra til at konfirmasjonsgudstjenesten blir et god opplevelse og fint minne for Sigrid og Eira!
Til menighetene i Norges Kristne Råd sine medlemskirker
Krigen i Ukraina er nå inne i sin tredje uke, og ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene blir verre dag for dag. Mer enn to millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden krigen brøt ut. De fleste av dem er kvinner og barn. Norges Kristne Råd vil uttrykke vår dypeste medfølelse med ofrene for krigshandlingene. Vi deler smerten og sorgen med mennesker som må flykte, blir skadet og som har mistet sine kjæreste. Nå må vi stå sammen og gjøre alt vi kan for å støtte dem.
Kirker og organisasjoner over hele verden går sammen i bønn for Ukraina.
Vi ber nå alle landets menigheter og kirker til å holde ut i tro og bønn til vår Herre Jesus Kristus som er vår og hele verdens fred, han som rev ned skillemuren, fiendskapet (Ef 2,14).
Be om fred i Ukraina. Husk også på alle andre som opplever krig og konflikt i andre deler av verden. Be for alle som har måttet flykte eller som befinner seg i krig og konflikt. Be om at de beskyttes og får erfare Guds omsorg og trøst gjennom solidaritet og handling fra det internasjonale samfunnet. Be om innsikt, mot og handlingskraft hos politikere og ledere til å velge dialog og til å gå fredens vei og vise vei til rettferdig fred.
Ukraina er et åndelig sentrum i Europa og mange flyktninger som er kommet og som kommer vil ha stort behov for kristent fellesskap. Vi ber dere aktivt legge til rette for at flyktninger inviteres til deres gudstjenester og samlinger. Vi oppfordrer dere også til å legge til rette for at de kan bruke kirkene til egne gudstjenester om behovet er der.
Det er fantastisk å merke givergleden og engasjementet hos nordmenn som vil støtte Ukraina.
Mange av Norges Kristne Råds medlemssamfunn er engasjert i humanitær innsats i Ukraina og nabolandene. Vi oppfordre alle til å bidra ved å gi solide gaver gjennom eksisterende profesjonelle hjelpeorganisasjoner, som Kirkens Nødhjelp, Caritas, Frelsesarmeen, Pinsebevegelsen, ADRA m.fl. Hjelpearbeidet foregår under ekstreme og kaotiske forhold og det er viktig med god koordinering. Disse organisasjonene har kompetanse, erfaring og nettverk som sikrer at hjelpen når fram og at arbeidet utføres på best mulig måte. Organisasjonene er til stede med livsviktig nødhjelp i Ukraina og flere av nabolandene sammen med sine lokale partnere og i dialog med myndigheter. Det de særlig trenger fra oss nå er forbønn og økonomisk støtte.
Flyktningene fra Ukraina begynner nå å komme til Norge, og vi forventer mange. Vi henstiller alle våre medlemssamfunn til å ønske dem velkommen og ta godt vare på dem.
Vi oppfordrer menigheter til å kontakte kommunene og tilby sin hjelp. Offentlige myndigheter har ansvar for mottak og integrering, men trenger sivilsamfunnets støtte. Vi har alle et ansvar for at flyktninger fra Ukraina, eventuelt også fra Russland, blir tatt godt vare på. Vi oppfordrer menighetene til å stille med åpne kirker og private til å kontakte kommunen for eventuelt å tilby botilbud.
Vi ber dere også vise vennlighet og omtanke for ukrainere og russere som er bosatt i Norge. Det er president Putins og hans regime som er ansvarlig for krigen, ikke vanlige russere. De trenger også omsorg i denne forferdelige situasjonen. Ta klart avstand fra stigmatisering, mobbing og ekskludering av vanlige russere i Norge er totalt uakseptabelt
Noen har organisert transport for å hente flyktninger fra grensene. Vi forstår ønsket om å hjelpe og verdsetter engasjementet, men vi vil likevel oppfordre til å kanalisere dette gjennom etablerte organisasjoner. Vi ber også om å utvise forsiktighet overfor private pengeinnsamlinger til nye aktører man ikke allerede har et godt etablert samarbeid med.
I store kriser er det alltid noen uhederlige mennesker som vil utnytte andres nød til egen fordel. FNs høykommisær varsler om at menneskehandlere opererer blant utsatte grupper. Politidirektoratets koordineringsenhet for ofre for menneskehandel (KOM) skriver: «Vi er sterkt bekymret for at utnyttelse av særlig kvinner og barn til menneskehandel vil kunne øke i tiden fremover, ikke bare i Ukraina, ved grensene og i nabolandene, men også i land som Norge som vil motta store grupper med flyktninger og fordrevne i tiden fremover. Mange vil være i en sårbar situasjon som kan utnyttes, både som ledd i transport og annen bistand fra privatpersoner/organiserte nettverk, eller etter ankomst. Vi er bekymret for utnyttelse både til seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester».
Dette er viktig å være klar over og et argument for å bruke etablerte hjelpeorganisasjoner. Vær oppmerksom på at flyktningene kan ha vært usatt for overgrep og hatt svært traumatiserende opplevelser etter at de forlot sitt hjem. Når de kommer hit til oss skal de bli møtt av medmennesker som tar imot dem med et varmt hjerte og hender som er villige til å hjelpe dem i et nytt land, men som samtidig anerkjenner at det kan være behov for å påkoble fagkompetanse. Flere av de kirkelige diakonale organisasjonene har kunnskap og kompetanse både i flyktningehåndtering og menneskehandel-problematikk. Ønsker dere kursing eller mer informasjon, anbefaler vi å samarbeide med disse. Norges Kristne Råd kan om ønskelig formidle kontakt.
Med vennlig hilsen
Berit Hagen Agøy, styreleder
Erhard Hermansen, generalsekretær
Vedlegg: Bønner til bruk i gudstjenesten
Hellige treenige Gud, du er verdens opprettholder og frelser. Vi kommer sammen i bønn for Ukraina. Vi ber om innsikt, mot og handlekraft hos politikere og ledere til selv å gå fredens vei og vise andre veien til rettferdig fred. Styrk enheten mellom mennesker, folk og stater. Og vær nær alle mennesker som befinner seg i det konfliktrammede området, at de erfarer verdens solidaritet og din kjærlighet og nærhet, Gud. Kom synlig til stede gjennom utstrakte hender. Se til alle russere og andre grupper som også lider under denne krigen. Hjelp oss alle å arbeide for fred og forsoning. Jesus Kristus, vår befrier, kom med din trøst i våre urolige hjerter og forny håpet i oss alle. Kom med din fred.
Hellige, treenige Gud, du er visdommens, fredens og kjærlighetens kilde. Sammen med din Kirke i hele verden kommer vi til deg og ber:
beskytt folket i Ukraina! La ditt rike komme.
Jesus Kristus, vår frelser og fredsfyrste, kom med din trøst til alle som er redde og frykter for sine liv. La dem erfare din trøst og omsorg, og finne styrke og mot til å stå i prøvelsene. Send mennesker i deres vei med hjelpen de trenger La ditt rike komme.
Vi ber om beskyttelse over barn og unge. Over urolige og sørgende. Over syke og skadde, over dem som må bli hjemme og dem som må flykte. For de redde, målbevisste? de sårede, de sørgende og for pårørende. Vi ber for de medmenneskene som nå er soldater i felt. Se i nåde, Gud! La ditt rike komme.
Til deg, Gud, kommer vi og ber om fred i Europa og verden. Gi verdens ledere klokskap, mot og handlekraft til å avslutte krigshandlingene, redde menneskeliv og finne vei til rettferdig fred.
Jesus Kristus, du som er verdens lys, kom med din fred! La ditt rike komme.
Vi ber for politiske ledere og nasjonale myndigheter i. Vi ber om sannhetens lys og hjertets omvendelse for dem som erklærer krig; Vi ber om utholdenhet og mot for dem som søker fredelige løsninger. Vis oss hvordan vi kan bidra til fred og trygghet, og hvordan vi kan ta imot våre medmennesker all slags nød – nær og fjern. Herre, forbarm deg over oss. La ditt rike komme.
A: Hør vår bønn.
– Å være prest er det jeg elsker aller mest i livet. Og jeg er det med mye lidenskap og glede, sier pastor Susan Gatwiri Mati (47) til hjemmesiden vår. Susan er fra Kenya, men tjenestegjør siden høsten 2021 som metodistprest på Hønefoss. Med to mastergrader fra Menighetsfakultetet har hun også solid faglig bakgrunn. Søndag 6. mars preker Susan på vår internasjonale gudstjeneste!
– Å bli prest er den beste avgjørelsen jeg har tatt noen gang. Jeg har aldri angret et øyeblikk. Jeg elsker å tjene Gud; det er min største motivasjon i livet. Jeg er overbevist om at det er Guds kall til meg. Jeg føler sterkt for å være prest; å preke, døpe, vie og møte mennesker i ulike livssituasjoner og sammenhenger, forteller Susan. Å være prest gir meg sterk indre tilfredshet. Derfor er jeg kjempefornøyd, og tror jeg har valgt tidenes beste yrke og karriere, sier hun entusiastisk. Susan er gift med Benjamin Mati, som var metodistpastor i Kenya i mange år før kom han til landet. Som Susan, er han også utdannet på MF, og sammen har de tre gutter (Victor 21, Prosper 16, og Joshua 15 år).
– Livet er ikke alltid lett, og Gud lover oss heller ikke et lett liv. Livet mitt har ikke vært uten utfordringer, men jeg har alltid lært meg å jobbe hardt. Jeg er et vitnesbyrd om at hardt arbeid og besluttsomhet lønner seg, mener Susan som forteller at hennes livsmotto er: Susans livsmotto er: «Gi aldri opp! Fortsett å prøve!»
Guds nåde er alltid tilstrekkelig for alle.
Solid metodistfamilie
Hun ble født i åssidene til fjellet Mount Kenya, i Meru County, for førtisju år siden, og er den syvende av totalt ti søsken. Begge foreldrene er trofaste medlemmer av metodistkirken i Kenya, og alle hennes søsken er også metodister.
– Jeg vokste opp på søndagsskolen og elsket alt som hadde med kirkelige aktiviteter å gjøre, slik som sang og dans. Som ung jente tok jeg imot Jesus i mitt hjerte, og har hele tiden siden følt et sterkt ønske om å tjene ham, forteller Susan. Hun ble engasjert søndagsskolelærer som 16-åring, og ungdomsleder som 18-åring. På videregående skole var hun sekretær i en kristen ungdomsgruppe. – Jeg elsket kristne sanger, særlig lovsanger. Jeg beundret også hvordan predikanter og pastorer med lidenskap og entusiasme underviste og forkynte Guds ord. Jeg bestemte meg tidlig for å tjene Gud på den måten, det virket interessant og givende, forteller hun.
– Hvorfor kom du til Norge, og ble boende her?
– Jeg kom til Norge i 2011 for å studere teologi som stipendiat i et utvekslingssamarbeid mellom Kenyan Universitet og Menighetsfakultetet i Oslo, forteller Susan. Meningen var at hun skulle reise tilbake til Kenya straks hun hadde fullført sin mastergrad i teologi, men da det var gjort, ble hun nysgjerrig på et ny lansert masterstudium i religion, samfunn og globale spørsmål.
– Jeg trodde en kombinasjon av de to masterstudiene ville gi meg enda bedre kunnskap om og forståelse av religionens relevans i dagens globale og flerkulturelle samfunn, sier Susan som dermed kan vise til to mastergrader.
Tidlig i studieårene ble hun kjent med «International Methodist Church» (IMCO), i Oslo (Metodistkirken på Grünerløkka), og ble et aktivt og engasjert medlem der i 2012. Hun ledet flere av menighetens utvalg, blant annet for søndagsskole og ungdomsarbeid.
– Sakte, men sikkert begynte jeg å kjenne en sterk trang og ønske om å jobbe i kirken Norge, forteller Susan. Én dag, på vei fra gudstjeneste, hørte hun en stemme i hjertet som sa: «Gud er én. Du kan tjene ham hvor som helst i verden. Det trenger ikke nødvendigvis å være i ditt eget hjemland». Hun ble også minnet om at John Wesley, metodismens grunnlegger, en gang sa: «Verden er mitt sogn».
– Jeg fortsatte å tenke over det, mens jeg ba om Guds veiledning. Jeg trodde ikke det ville være lett, med mindre jeg kunne jobbe i en internasjonal menighet. Men mannen min, og guttene våre, var veldig positive og støttende, og de oppmuntret meg til å studere norsk og lære meg språket, sier Susan.
Da mannen Benjamin var ferdig med sine studier med Menighetsfakultetet i januar 2021, var familien likevel innstilt på å reise hjem til Kenya, for det var ikke ledig jobb i Metodistkirken i Norge.
– Men, stråler Susan, – ved Guds nåde dukket det plutselig opp en ledig stilling. En dag fikk jeg e-post fra tilsynsprest Knut Refsdal som spurte om jeg var interessert i å være prest på Hønefoss fra august 2021. Selvfølgelig svarte jeg ja, sier Susan. Hvorfor ikke? Familien min og jeg var så begeistret, og vi takket Gud for å ha besvart våre bønner.
Susan har aldri hatt problem med å bli akseptert, verken i samfunnet eller Metodistkirken. Den største utfordringen har vært språket. Da hun kom til Norge, kunne hun bare engelsk. Å kombinere norsk språkkurs med studier på engelsk, og familieliv, var ikke bare enkelt, så hun slet noen år med språket. Nå forstår hun norsk godt, og snakker stadig bedre: Samtidig har hun ikke noe imot at vår Internasjonale gudstjeneste skal foregå på engelsk …
Den største utfordringen har vært å finne en relevant jobb i tråd med utdannelse og yrke. – Mange sa til meg at religion er i ferd med å bli irrelevant i Norge, og at jeg burde ha valgt noe annet enn teologi, hvis jeg fortsatt ønsket å bli i landet, forteller Susan. Men så dukket Hønefoss opp!
Evangeliene forbløffer meg alltid, spesielt når jeg leser om hvordan Jesus håndterte sosiale problemer som utroskap og andre sosiale onder i sin tid.
– Hva er den største forskjellen mellom livet i Kenya og Norge?
– Mennesker har sin egen måte å leve på, over hele verden. Imidlertid er vi også like, fordi vi alle er skapt i Guds bilde, mener Susan, men livet i Norge er selvsagt annerledes enn i Kenya, sier hun.
– Den største forskjellen for meg er klimaet og kulturen. I Kenya har jeg aldri sett snø. Det var bare noe jeg hørte og leste om i geografitimene på skolen. Kenya er som mange afrikanske land veldig varmt nesten hele året, i motsetning til i Norge. Kulturen er også annerledes, inkludert nasjonalspråket. I Norge er norsk morsmål som læres og snakkes av alle. I Kenya er det mer enn 47 forskjellige språk, og Kiswahili er det eneste nasjonale språket som forener alle. Mange kenyanere forstår slett ikke hverandre.
– Hva gjør troen og kirken relevant i dagens samfunn?
– Bibelen sier at vi er verdens lys. Kirken forventes å være et godt eksempel for verden ved å gjøre gode ting, vise kjærlighet og medfølelse og ikke fordømme noen. Jeg tror den kristne troen er tuftet på Guds kjærlighet til verden. Den kom Jesus for å demonstrere, og den skal vi bringe videre.
– Hva er da kirkens største oppgave og utfordring?
– Kirken er forpliktet til å gjøre alle mennesker til Jesu disipler, slik misjonsbefalingen gjør det klart. Utfordringen er «inkludering» – å faktisk tro og mene at vi alle skal være Jesu disipler. I den aktuelle sosiale og etiske debatten, kan kirken kanskje oppleve det som et dilemma. Men jeg tenker at Gud er den eneste dommeren, og ikke vi som kristne. Vår hovedoppgave er å gjøre alle mennesker til Kristi disipler, og ikke å dømme eller fordømme noen. Tross alt er vi alle Guds barn, skapt i hans eget bilde og likhet, sier Susan.
Den overbevisningen preger også hennes syn på den brennaktuelle debatten og situasjonen i Metodistkirken, knyttet til homofilispørsmålet:
– Etter min mening bør ikke kirken være splittet i etiske og sosiale spørsmål, for Jesus inviterer alle til å ha fellesskap med ham. Vi bør heller ikke dømme noen, uansett grunn, fordi Gud er den absolutte dommer. Og Guds nåde er alltid tilstrekkelig for alle. Vi er alle frelst av Guds nåde og barmhjertighet. Dette betyr at Guds frelsende nåde ikke er begrenset til noen. Vi som kristne er heller ikke bedre på alle måter enn andre, mener Susan.
– Hvor vil du plassere deg teologisk på en litt tabloid skale fra «konservativ» til «liberal»?
– Jeg må være ærlig som pastor og si at det ikke er lett å svare på, særlig i forhold til reelle problemstillinger i dagens verden. Jeg har alltid vært så naiv og iherdig, jeg har lenge liksom klamret meg mye til den gamle tradisjonelle kristentroen, forteller Susan.
Hun har vært nødt til å revurdere noen posisjoner; som for eksempel skilsmisse og gjengifte. Susan har fra egen kultur vært vitne til at enkelte (kvinner) nærmest har gått til grunne, blitt krenket og utsatt for vold og overgrep som følge av forventninger og krav om å «redde ekteskapet» og beskytte den kristne tro.
– Slikt er jeg sterkt imot, ja jeg fordømmer det. Jeg kan og vil ikke råde noen til å gjøre slike offer, sier Susan, selv om hun vet at noen av den grunn vil anklage henne for å støtte skilsmisse og gjengifte, og være på vei til å bli liberal.
– Evangeliene forbløffer meg alltid, spesielt når jeg leser om hvordan Jesus håndterte sosiale problemer som utroskap og andre sosiale onder i sin tid. Jeg ser på Jesus som et perfekt eksempel og et forbilde i tjenesten. Hans oppdrag på jorden var ikke å bringe dom, men å søke og redde de fortapte, sier Susan. – I sin tjeneste viste Jesus mye medfølelse og kjærlighet til alle. Han samhandlet med alle klasser av mennesker, både rike og fattige, syndere og utstøtte. Han samhandlet også med de som trodde at de ikke var syndere, slik som fariseere og de skriftlærde, lovens lærere.
– Jeg er overbevist om at Gud har kalt meg til å tjene hele sitt folk fra alle samfunnslag. Jeg trenger å vise dem kjærlighet og medfølelse slik Jesus gjorde. Jeg har ingen forpliktelse til å dømme noen, for jeg tror at Gud er den endelige dommeren, understreker Susan.
– Det ble et langt svar, men kanskje jeg på denne tabloidskalaen kan plassere meg i midten, antyder hun.
– Har du et favoritt-bibelvers?
– Efeserne 2:8-9, og der står det: «For av nåde er dere frelst ved tro, og dette er ikke fra dere selv. Det er Guds gave, ikke ved gjerninger, slik at ingen kan skryte».
–Jeg tror at vi ikke av oss selv kan gjøre noe godt eller være rettferdige overfor Gud. Gud kunne ha valgt hvem som helst andre enn meg, men han valgte meg. Ikke fordi jeg oppførte meg bedre enn andre, men bare gjennom nåde og barmhjertighet.
– Og en favorittsalme/sang?
– «Hvilken venn har vi i Jesus»! Jesus er ikke som en mann som ombestemmer seg. Han er en virkelig venn, som aldri forlater oss. Selv når vi gjør galt, er Jesus alltid klar til å tilgi oss, i motsetning til alle andre i verden hvor vi kan miste venner og aldri få dem igjen. Jesus er alltid villig til å akseptere oss tilbake til sitt fellesskap, understreker pastor Susan Gatwiri Mati.
Søndag 6. mars kan du høre og møte henne på Internasjonal gudstjeneste i Trondheim Metodistkirke!
Menigheten vår er, som eneste utenfor USA, omtalt i nyhetssaken «Churches face another test with omicron» på United Methodist News. Det er den musikalske orgel-julehilsenen vi fikk fra Cathedral of the Rockies som har vakt vår internasjonale kirkes nyhetsbyrås interesse.
Den forrykende orgelvideoen fra våre venner i Cathedral of the Rockies i Boise, Idaho var ment som en spesiell oppmuntring til oss da det ble klart at vi måtte avlyse våre gudstjenester både og ikke minst på juleaften. Med andre ord hadde videoen med Covid19-situasjonen å gjøre, og det er netopp pandemien og virkninger av den som er tema og utgangspunkt for artikkelen som avsluttes med å fortelle om oss og videoen vi fikk:
Den erfarne og dyktige reporteren Sam Hodges i UMNews står bak artikkelen som beskriver hvordan pandemien (særlig etter omikron-varianten ) har påvirket og utfordret ulike (amerkanske) menigheters arbeid og samlinger. Trondheim Metodistkirke er den eneste menigheten utenfor USA som omtales i artikkelen. Du kan lese hele artikkelen her: https://www.umnews.org/en/news/churches-face-another-test-with-omicron
Har du ennå ikke sett/hørt orgel-julehilsen-videoen hvor organist David Young spiller «Hark the herald angels sing» («Hør den englesang så skjønn») og «Joy to the world», så anbefaler vi at du sjekker denne linken: https://trondheimumc.com/2021/12/23/forrykende-musikalsk-julehilsen-fra-boise-idaho/
Der kan du også lese litt mer om hvordan videoen ble en realitet!
Litt arti’ at videoinitiativet vårt og den flotte hilsenen fra Cathedral of the Rockies har vakt interesse, og nå er blitt gjort kjent for metodister over hele verden!
Spenn fast setebeltene, skru opp volumet og send nabovarsel! Vi har fått en forrykende musikalsk julehilsen fra Cathedral of the Rockies hvor organist David Young spiller to julesanger – spesielt for oss i Trondheim – på katedralens praktfulle orgel med ca 4000 piper og 67 stemmer.
David Young spiller først den internasjonale megajulesang-hit’en «Joy to the world» som bygger på musikk av Georg Friedrich Händel. David spiller den for oss i en ekstra jublende versjon.
Etter en personlig julehilsen til vår menighet, avslutter David Young musikkvideo-julegaven med et vesentlig nyere verk, komponert i 2019 av organisten Neil Harmon. Musikken er skrevet til den kjente Wesleysalmen «Hark the Herald Angels Sing» («Hør den englesang så skjønn») – og lytter du godt vil du gjenkjenne bruddstykker av den tradisjonelle melodien i dette moderne verket. Et særdeles kraftfullt stykke musikk, i en gnistrende 6/8-takt, som virkelig gjør nytte av det store kirkeorgelets ressurser!
SE VIDEOEN HER: (klikk eller dobbelklikk…)
Orgelet i Cathedral of the Rockies ble bygget av firmaet Aeolian Skinner og innviet ved åpningen av den nye kirken i 1960. I 1983 var orgelet gjenstand for et omfattende restaurerings og ombyggingsprosjekt i regi av orgelbyggerne Balcom and Vaughan. Instrumentet har også gjennomgått forbedringer gjennom 2000-tallet. Spillepulten har tre manualer + pedaler, og orgelet har i dag 67 stemmer og ca 4000 piper.
Han som har stått for opptakene heter Svend Knutsen. Svend er produsent og videoredigerer i Cathedral of the Rockies, og det viser seg at han har familiære forbindelser til Norge og Trondheim! Hans bestefar var norsk metodistprest! Svend har ikke besøkt Norge og Trondheim på godt over 20 år, men vi har forsikret ham om at han er hjertelig velkommen!
PROGRESSIV MENIGHET
Cathedral of the Rockies (Rocky Mountains-katedralen) ligger i byen Boise som er hovedstad i staten Idaho i USA. Byen har ca 230.000 innbyggere og er blant de raskest voksende byene i USA. Cathedral of the Rockies het tidligere First United Methodist Church Boise, og ble grunnlagt i 1872 – de er altså ni år eldre enn vår menighet!
Det er en sentrumskirke (downtown) og Cathedral of the Rockies er en av de større, progressive United Methodist-menighetene i USA.
De fikk betydelig (inter)nasjonal oppmerksomhet sommeren 2020, da de etter politidrapet på afroamerikaneren George Floyd og i tråd med Black Lives Matter-bevegelsen, bestemte å fjerne et stort blyglassvindu i kirken som viste sørstatsgeneralen Robert E. Lee (skulder ved skulder med Abraham Lincoln og George Washington). «Symboler på hvit overlegenhet (ala sørstatsgeneral Robert E. Lee, red. anm) hører ikke hjemme i vårt hellige rom», sa menighetsrådet i sitt vedtak om å bytte ut vinduet med generalen.
Og etter at vindusåpningen har stått tildekket i nesten et og et halvt år, kom det nye blyglassvinduet på plass 7. desember i år. Det viser biskop Leontine T.C. Kelly, den første afroamerikanske kvinne som ble ordinert til biskop i the United Methodist Church. Hun er også, i tråd med eget inkluderende og aksepterende syn, framstilt med en regnbuefarghet LGTBQ+ stola. Leotine T.C. Kelly ble ordinert til biskop nettopp i Catherdral of the Rockies i 1984. (Underveis i prosessen ble også Martin Luther King Jr., og den tidlige borgerretighetsforkjemperen Harriet Tubman vurdert som kandidater til den ledige vindusplassen.) Prisen for det nye blyglassvinduet skal være ca 25.000 dollar eller omkring 225.000 kroner.
SIER VELKOMMEWN TIL ALLE
Hovedpastoren i Cathedral of the Rockies heter Duane Anders, og det er gjennom ham vi har fått ordnet med musikkvideoen. Menigheten har ca 2800 medlemmer, og det ukentlige gudstjenesteframmøtet er drøyt 1300 fordelt på en «contemporary»(moderne) gudstjeneste kl. 10.00 og en «classic»(tradisjonell) kl. 11.00. Menigheten driver også arbeid i bydelen Amity.
Dagens kirke/katedral ble bygget I 1960, og er en korsformet kirke i nygotisk stil. Den har flere kapeller, men selve hovedkirkesalen har plass til omkring 1000.
På sin hjemmeside møter menigheten folk med denne velkomst-hilsenen:
«We extend a special welcome to those who are single, married, divorced, LGBTQ+, straight, filthy rich, or dirt poor. We extend a special welcome to crying newborns, those who are skinny as a rail or could afford to lose a few pounds.
You’re welcome here if you’re “just browsing,” just woke up or just got out of jail. We don’t care if you’re more Catholic than the Pope, more Methodist than Wesley, or haven’t been in church since little Joey’s baptism.
We welcome soccer moms, Bronco dads, starving artists, tree-huggers, latte-sippers, vegetarians, junk-food eaters. We welcome those who are in recovery or still addicted.
We welcome you if you’re having problems, if you’re down in the dumps, or in need of a prayer. Whether you had church shoved down your throat as a kid, or if you don’t like “organized religion”.
We’ve been there too.
We welcome those who are inked, pierced or both. We welcome tourists, seekers and doubters, bleeding hearts… and you!”
Oversatt og lett redigert blir den slik på norsk:
«Vi sier hjertelig velkommen til de som er enslige, gifte, skilt, LHBTQ+, hetero, søkkrike eller lutfattige. Vi ønsker spesielt velkommen til gråtende nyfødte, de som er skinnmagre, eller har råd til å gå ned noen kilo.
Du er velkommen hos oss hvis du «bare kirkesurfer», nettopp har våknet eller nettopp har kommet deg ut av fengselet. Vi bryr oss ikke om du er mer katolsk enn paven, mer metodist enn Wesley, eller ikke har vært i kirken siden lille Petters dåp.
Vi ønsker fotballmødre, hockey-fedre, sultende artister, treklemmere, kaffelatte-sippere, vegetarianere og junkfood-spisere velkommen. Vi sier velkommen til de som er i bedring, eller fortsatt er avhengige.
Vi ønsker deg velkommen hvis du har problemer, hvis du er nede på bånn eller trenger en bønn. Enten du fikk kirken dyttet ned i halsen som barn, eller om du ikke liker «organisert religion».
Vi har vært der også.
Vi sier velkommen til de med tatoveringer, piercing eller begge deler. Vi ønsker turister, søkere og tvilere velkommen, folk med et stort hjerte for andre … og deg!»
Vil du bli bedre kjent med Cathedral of the Rockies, kan du se den «klassiske» gudstjenesten fra 19. desember her:
og den «moderne» gudstjenesten fra 19. desember her: (du kommer litt brått inn, men det er likevel starten på gudstjenesteopptaket)
På bakgrunn av covid-smittesituasjonen i Trondheim, sender presten vår, Christina Thaarup, denne «antibac-hilsenen» til alle mottagrne av denne ukas ukemail. Og vi publiserer den også her på hjemmesiden vår.
Kjære alle sammen! Håper dere alle har det bra.
Som alle sikkert har fått med seg, er smittesituasjonen stigende i Trondheim. Selv om vi på nåværende tidspunkt ikke har noen spesifikke anbefalinger eller påbud å følge, skal også vi som fellesskap gjøre hva vi kan for å redusere smitten og ta vare på hverandre. Etter at samfunnet åpnet opp har jeg lagt merke til at bruk av antibac har gått betraktelig ned.
Det går ikke folkens!Derfor kommer jeg med en kraftig anbefaling om at vi alle igjen bruker antibac når vi kommer til kirken, og når vi går. Både på gudstjeneste, myldremiddager og komitemøter.
Hvis jeg ser at anbefalingen ikke har noen effekt, vil det komme et påbud om å bruke antibac. Og hvis du syns at nå ble presten litt streng så stemmer det! Vi er fremdeles i en pandemi og vi må faktisk handle deretter.
Derfor vil jeg også anbefale at vi ikke håndhilser og ikke klemmer hverandre utenfor kohorter de neste to ukene. Heller ikke om vi er vaksinerte, for også vi som er vaksinerte kan bli smittet med korona og være smittebærere.
Det handler om å sammen ta vare på hverandre både i og utenfor fellesskapet vårt.
Alt godt,
Christina
Helga 6. / 7. november markerte vi menighetens 140-årsjubileum, og det ble en fest(lig)helg med god oppslutning og enda bedre stemning rundt både historisk byvandring, kunstutstilling, jubileumsgudstjeneste og kirkelunsj. Her får du noen smakebiter, og ellers finner du referat fra de ulike arrangementene i egne saker på hjemmesiden!
Jubileets hovedisamling var selvfølgelig søndagens jubileumsgudstjeneste som ble ledet av vår prest Christina Thaarup. Men akkurat denne dagen var det ekstra stas med gjensyn og gjenhør med «gammelpresten» vår, Steinar Hjerpseth og fru Anne! (Referat av Steinars sterke og gode preken finner du i egen sak på hjemmesiden). Gudstjenesten samlet gledelig bra med folk, og ikke minst var det flott (og løfterikkt) med mange barn! Organisten vår, Takako Ueno, bidro til jubileumsstemningen!
Som en slags ekstra «jubileumshilsen» ville solen det slik at den reflekterte på Jesu ansikt på altertavlen vår, slik den gjør i noen perioder hvert år. Ganske så stemningsfullt det også:
Etter en halvtimes kirkekaffe i kirkesalen, holdt Eystein Mattias Andersen et kåseri med tittelen «140 år med metodistmenighet – hinsides Dovre», Både Eystein og Steinar fikk for øvrig under gudstjenesten overrakt hvert sittg puslespill med Trondheim Metodistkirke i 1000 biter, som takk for besøket og alt de ga oss gjennom jubileumshelga. De lovet vel også å sende oss et bilde når puslespillene var ferdig lagt. Det skal vi nok minne dem på, hvis det drøyer for lenge….
Under kåseriet var det eget opplegg (og pølser) for de gledelig mange barna i Wesleysalen, og etter kåseriet gikk alle ned dit til en meget variert og velsmakende «salatlunsj» + kaffe og kaker. Godt jobbet av bevertningskomiteen!
Under lunsjen så vi også et knippe med videohilsener menigheten har mottatt i anledning jubileet. (Du finner alle videoene her: https://trondheimumc.com/2021/11/09/gratulerer-trondheim/
Og hele jubileumssøndagen var vi omgitt av de vakre moderne ikonene i utstillingen som åpnet i kirkesalen og Wesleysalen lørdag.( se egen sak på hjemmesiden ). Utstillingen blir hengende til lørdag 4.desember. Den anbefales!
Metodistmenigheten i Trondheim har betydd forandring og forskjell i mange menneskers liv, sa «gammelpresten» vår, Steinar Hjerpseth i sin preken på 140-års jubileumsgudstjenesten søndag 7. november. Menigheten har brakt tro og håp til mennesker, understreket han.
Utgangspunktet for Hjerpseths preken var Matteusteksten (Matt 5:13-16) om verdens lys og jordens salt – i følge ham et godt utgangspunkt for en preken ved et menighetsjubileum.
– Den kristne kirke er satt til å formidle Kristus inn i vår verden, og en tanke har slått meg foran denne jubileumsdagen, og det er at nettopp i skjæringspunktet mellom kirke og samfunn, der har Metodistkirken i Trondheim funnet sin plass, sa Hjerpseth.
– Gang på gang gjennom 140 år, har menigheten vist at den evner å være til stede midt i sin egen tid og bringe tro og håp til mennesker og grupper som trenger det på en særlig måte. Og med det står kirken i Trondheim i en god metodistisk og wesleyansk tradisjon, mente han.
Men en god etterfølgelse av Wesley er ikke å gjøre alt det han gjorde, understreket Hjerpseth. Wesley og hans venner hadde en unik evne til å gå inn i sin egen tid. En evne til å se behovene som eksisterte der på 1700-tallet i England. En evne til å gå menneskene i møte og bringe Kristus inn i deres tid og deres liv. Der ligger nøkkelen til god etterfølgelse.
En tilstedeværende menighet
– Og det er noe jeg gjerne vil løfte fram idag idag; at menigheten i Trondheim gang på gang gjennom disse 140 årene nettopp har vist at har evnet å være til stede her og nå. Den har klart å se og møte behov som har vært en del av samfunnet og miljøet her i Trondheim, sa Hjerpseth.
– Slett ikke fordi det ikke har vært kontroversielt, for det tror jeg det til tider har vært. Likevel har menigheten stått med rak rygg og være til stede i sin tid, sa han og viste til flere eksempler:
Samenes landsmøte i 1917, hvor Metodistkirken åpnet sine dører når mange andre stengte sine.
Den hemmelige jødiske synagogen som ble etablert med høy risiko, ja livsfare i 1941/42. Likevel ble dørene åpnet.
De tvangsevakuerte fra Finnmark som i 1944/45 bodde i kirken; sov i kirkebenkene og spiste i Wesleysalen. Dørene var åpne.
Og et av landets første kirkeasyl, som ble en krevende tid for menigheten, men dørene var åpne.
Metodister i Pride
– Så kan vi spørre: Hva med vår tid, spurte Hjerpseth og svarte selv slik på sitt spørsmål: – Jeg vet ikke om noen annen av våre menigheter som stiller opp i Pride-parade og går under egen parole og plakater med teksten: Metodister i Pride; hvor unge og godt voksne sammen går i denne paraden for å vise sin støtte og solidaritet.
–Det er ikke ukontroversielt. Langt ifra, understreket Hjerpseth. Dette griper inn i en konflikt som holder på å splitte hele kirken vår på globalt plan. Likevel velger en relativt liten menighet, å stå opp og forsøke å være med å bringe framtidshåp til en gruppe mennesker som befinner seg midt i kampens hete, sa han.
Har betydd forandring og forskjell
– Jeg tenker altså at menigheten her i Trondheim aldri stagnert (i motsetning til mange), men til enhver tid evnet å finne sin plass i sin tid, sa Hjerpseth. Menigheten har hatt et budskap å formidle, og det har den fortsatt. Så lenge dere klarer å møte menneskene som lever her og nå, så er det ingen grunn til at det skal stoppe med 140 år, mente gammelpresten vår som avsluttet sin preken slik:
– Dere er verdens lys og jordens salt, i Trondheim. Se stort på det dere er med på. Det har betydd forandring for veldig mange mennesker. Gud som selv kom for å gi oss alle håp og framtid, han er til stede med sin Ånd, han vil fortsette å virkeliggjøre sitt rike også i vår tid. La oss fortsatt ha åpne hjerter, sinn og dører.
–
Foto og utdrag av Steinars preken v/ Ole-Einar Andersen (basert på manus)
Kirkesalen og Wesleysalen i Metodistkirken er de nærmeste ukene utsmykket med over 70 «moderne ikoner» som ledd i utstillingen som åpnet lørdag 6. november. Om det ikke er snakk om en ikonostas (ikon-vegg) i ortodoks kirkelig forstand, så er det i alle fall stor stas å se disse ikonene på våre vegger!
Utstillingen åpnet lørdag 6. november, og inngår i markeringen av menighetens 140-års jubileum. Ole-Einar Andersen ingtroduserte kunstnerne Elin Antia Aal og Heidi Vestes, og overrakte dem hver sin lille blomsterdekorasjon ved den formelle åpningen.
Elin Anita Aasland overrasket og bergtok alle ved spontant å synge Karin Woies dikt «Ønskan» – først acapella, og en times tid senere med like spontant klaverakkompagnement av en venn. Meget vakkert og stemnings-forsterkende.
I løpet av åpningsdagen fikk fem ikoner «rødlapp» som tegtn på at de er solgt. For det er en salgsutstilling, med priser fra 600 til 6500 kroner. Ikonene er, som bildene viser, i alle størrelser fra ca 5 x 5cm til ca 70 x 110 cm. Og ikke skjønneer vi annet enn at det må være flotte, meningsfulle julegaver! Kjøpte ikoner markeres med rødt, og kan hentes når utstillingen er slutt. Utstillingen er åpen til 4. desember.
Du kan også lese hjemmesidens ntervju med kunstnerne, og en reportasje fra deres atelier her: https://trondheimumc.com/2021/10/28/vil-berore-med-moderne-ikoner/
Lørdag 6. og søndag 7. november markerer vi at det er akkurat 140 år siden Metodistkirken offisielt etablerte seg i Trondheim. Vi feirer med historisk byvandring, jubileumsgudstjeneste, åpning av kunstutstilling, kåseri, visning av flere videohilsener og kirkelunsj. Vi håper på stor oppslutning til alle arrangement, samtidig som vi praktiserer smittevern!
Dette skjer lørdag 6. november:
kl. 11.00: Jubileumshelga innledes med HISTORISK BYVANDRING i de første Trondheim-metodistenes spor. Hvor holdt de sine første møter og gudstjenester, hvor bodde de og hva jobbet de med? Det er historiker, konservator og opprinnelig Trondheimsmetodist Eystein Mattias Andersen som tar oss med på vandringen som starer og avsluttes i kirken. Vandringen avrundes med kaffe/te og kjeks hvor det blir vist noen gratulasjons- og hilsningsvideoer fra venner av menigheten og tidligere prester.
KL. 13.00: Åpning av KUNSTUTSTILLINGEN «Meditasjoner i vår tid – moderne ikoner». Kunstnerne Elin Anita Aasland og Heidi Hestnes stiller ut over 70 ikoner i ulike størrelser både i kirkesalen og Wesleysalen. Hjemmesiden var tilstede under rigging av utstillingen og har sjelden, nei aldri, sett kirka og Wesleysalen så vakker! Dette er også en salgsutstilling, med mulighet for å kjøpe noe som må værfe f.eks en nydelig julegave! (prisene vil ligge påå fra ca. 400 – 5000 kroner, avhengig av størrelse. Du finner intervju med kunstnerne og reportasje fra deres atelier i en tidligere post på hjemmesiden vår! Her er noen bilder fra riggingen, og hva som venter oss når utstillingen åpner:
Dette skjer søndag 7. november:
Kl. 11.00: JUBILEUMSGUDSTJENESTE v/ pastor Christina Thaarup og «gammelprest» STEINAR HJERPSETH som holder dagens preken. NB: Det blir søndagsskole.
ca kl. 12.15: en kjapp, meget enkel kaffe/te-servering i kirkesalen. Vi se noen flere videor med hislner/gratulasjoner.
ca kl. 12.45: KÅSERI v/ Eystein Mattias Andersen. Tema: «140 år med metodistmenighet – hinsides Dovre» NB: Detr blir aktiviteter (og pølser) for barn i Wesleysalen under kåseriet.
ca. kl. 13.30: Stor JUBILEUMS-KIRKELUNSJ i Wesleysalen! (Ta gjerne med en salat av valgfri type til kirkelunsjen. Gi gjerne beskjed til Torun Andersen på forhånd, dersom du kan ta med salat slik at bevertningskomiteen vet hva de kan forvente! . Send melding til telefon: 482 76 571 )
VELKOMMEN!
I forbindelse med menighetens 140-års jubileum, åpnes en kunstutstilling i kirkesalen og Wesleysalen lørdag 6. november. Gjennom utstillingen «Meditasjoner i vår tid», presenterer kunstnerne Elin Anita Aasland og Heidi Hestnes et moderne, meditativt ikonuttrykk. – Vi er så glade for denne muligheten, og vi håper utstillingen vil berøre folk og bety noe, sier de to til hjemmesiden vår.
Elin og Heidi har en lang historie sammen, helt fra de som unge gikk i bakerlære. I mange år har de også delt interessen for maling, men malt hver for seg. Siden 2010 har de jobbet sammen for å finne frem til sitt eget ikonuttrykk ved hjelp av tradisjonelle og nye maleteknikker. Begge har grunnutdanning i tegning, og har studert temperamaling hos en virkelig «guru» innen denne teknikken, Marius Wahl Gran i Stockholm.
I sommer hadde Elin og Heidi en meget godt besøkt utstilling i kafé Streif i Pilegrimsgården i Trondheim, og de har tidligere stilt ut i Tingvoll kirke, Ilen kirke, Lademoen kirke og på Tautra. De er meget entusiastiske og takknemlige for muligheten til å stille ut i kirka vår. Det blir en salgsutstilling, med mulighet til å kjøpe. ( Prisene vil ligge mellom 4-500 kroner og opp til 4-5000 )
HVA ER ET IKON?
Ordet «ikon» har vi fra gresk, og det betyr ganske enkelt et bilde.
Mange vil først og fremst forbinde «ikon» med de kristne gresk/russiskortodokse framstillingene av særlig Jesus og Jomfru Maria, og andre hellige personer, helgener, disipler, profeter etc. Det er bilder av en fortellende / forkynnende karakter, som også kan være gjenstand for tilbedelse.
Ikoner kan forstås som en manifestasjon; at den personen som er aviavbildet fysisk eer tilstede. Ikoner er oftest malerier som er malt på tre, men en finner også ikoner malt på lerret, direkte på vegg eller som mosaikk.
Også personer som har utmerket seg på ulike måter, kan omtales som «ikoner»; det kan være idrettshelter, kunstnere eller politiske ledere som f.eks Nelson Mandela og Martin Luther King jr.
( og i datasammenheng kjenner vi også «ikon» som et lite bilde/symbol for ulike app’er, funksjoner på datamskinen eller smarttelefonen)
Men ikon kan også være et maleri som innbyr til (religiøs) meditasjon og refleksjon, gjennom en kombinasjon av materialer, farger og symboler/ornamentikk. Våre utstillingskunstnere jobber innenfor denne siste tradisjonen og uttrykket.
På atelier-besøk
Hjemmesiden vår har besøkt Elin og Heidi to på lofts-atelieret hvor de er i full sving med å male ikoner til den nye utstillingen som åpner i Metodistkirken lørdag 6. november. På bord, staffeli og langs vegger står og ligger ikoner i ulike størrelser; de minste på ca, 5×10 cm og de største opp til ca. 150 x 70 cm som skal inngå i utstillingen. Og på flere steder er det malerpensler og krukker med fargepigment.
– Hvorfor moderne ikoner?
– Vi har lenge vært betatt, berørt og inspirert av kirkens kunst og arkitektur, med alle dens vakre glassmalerier og utsmykninger, forteller Elin og Heidi mens de maler, risser og legger bladgull på nye ikoner i atelieret. Begge to gjør alle «operasjoner», så et ikon kan gjerne være et fellesarbeid.
– Vi er blitt spesielt opptatt av ikonene innen kirkekunsten. Vi har hentet ideer og inspirasjon fra de tradisjonelle ikonenes fargebruk, estetiske prinsipper og teknikker – og ikke minst deres sakrale uttrykk, sier de.
KORT OM KUNSTNERNE:
Heidi Hestnes er fra Trondheim, og har drevet med kunstmaling siden år 2000. Hun har hatt flere utstillinger i Trøndelag og Møre og Romsdal, og vært tilknyttet og hatt utstillinger i ulike kunstforeninger.
Elin Anita Aasland er fra Nordmøre, men bor og jobber i Trondheim. Hun har malt siden 1999. Hun har vært antatt på høstutstillingen i Møre og Romsdal flere år, og har hatt utstillinger i Trøndelag og Møre og Romsdal. Hennes maleri er innkjøpt av flere kommuner i Møre og Romsdal.
I forhold til de «tradisjonelle» ikonene i kirkekunsten, er Elin og Heidis langt mer stiliserte og «minimalistiske». De ønsker at deres «moderne ikoner» skal formidle fred, ro, trygghet. Og skjønnhet. Hvert ikon er unikt og individuelt utformet. De maler gjerne på «brukt» ved som allerede har en historie; det kan være rakved de finner i fjæra, gamle dører, veggpaneler, gulvfjøler og plankebiter fra gamle hus. Disse blir grunnet og malt før ornamenter risses inn og eventuelt bladgull legges på. Ornamentene er ofte sirkler; et velkjent religiøst symbol.
– Vi tar utgangspunkt i middelalderens ikonkunst, henter elementer fra ornamentikken – og prøver å tilføre begge disse kunstformene et nytt og moderne uttrykk. Vi håper at noe av den essensen som de tradisjonelle ikonene og ornamentikken formidler, videreføres og fornyes gjennom vår ikonkunst, forklarer Elin og Heidi.
Ornamentikk er en prydform som de har hentet mange impulser fra i alle dens varianter. Ornamentikk kan enten hentes fra naturens former som for eksempel et snøkrystall, et blad, et skjell, eller det kan være dyrefigurer eller helt abstrakte, geometriske former. Vi opplever at ornamentikken har en egen skjønnhet i seg som viser til et dypere innhold, sir de to.
Elin og Heidi jobber med den gamle maleteknikken «tempera», også kalt «eggtempera» fordi eggeplomme er bindemiddelet. De lager malingen selv. Utgangspunktet er naturlige fargepigment, gjerne av jord og stein. Pigmentet tilføres en blanding av linolje, vann og eggeplomme blandes med fargepigment. Tempera-teknikken gir en matt glans, og kjennetegnes av en helt egen effekt og opplevelse av dybde i fargene. Samtidig har pigmentene en egen evne til å fange lys, noe som gir en transparens i ikonet/bildet. Temperafargene er også vanskelige å behandle og jobbe med på grunn av uberegnelige forandringer som kan skje under både påføring, tørking og fernissering. Det er derfor alltid et element av spenning i luften på atelier-loftet, skjønner vi.
Resultatet blir å se i Metodistkirken fra lørdag 6. november og noen uker framover. Det er en salgsutstilling, men ikonene må henge i kirken under hele utstillingsperioden før kunden(e) kan ta dem hjem. Det blir ikoner utstilt både i kirkesalen og Wesleysalen. Det blir også (trolig) anledning til å kjøpe en rimnelig kopp kaffe/te. Vi tar sikte på følgende åpningstider: (kan bli justert underveis)
Lørdag 6. november kl. 13.00: UTSTILLINGEN ÅPNER
Torsdag 11. november kl. 15.00 – 19.00: Kunstnerne er tilstede
Lørdag 13. november kl. 11.00 – 15.00
Lørdag 20. november kl. 11.00 – 15.00
Onsdag 24. november kl. 11.00 – 15.00
Lørdag 27. november kl. 11.00 – 15.00
Lørdag 4. desember kl. 11.00 – 15.00
+ en times tid etter hver søndags-gudstjeneste
Reportasje v/ Ole-Einar Andersen
Fordi hun vil være et vitnesbyrd for andre som er på en tilsvarende “reise” , har metodistpresten Mary Johnson valgt å dele historien om sin forvandling fra å være pastor Michael Johnson, gift med UMC-biskop Peggy Johnson, til å leve som personen Gud skapte henne til å være – og fortsatt den nylig pensjionerte biskop Peggys ektefelle.
I løpet av kjønnsidentitets-prosessen, har Mary Johnson opplevd at hennes gudsbilde har endret seg noe. «Tidligere var mye av min forståelse av kristendom knyttet til «lydighet», forteller hun. Men nå har hun innsett at «Gud bare ønsket min kjærlighet og Gud ønsket å elske meg. Gud ønsket glede i livet mitt, og fred i sjelen min, og det er noe som er forskjellig fra at Gud ønsker lydighet uansett.»
Du kan lese Marys spennende og flotte historien her: (publisert på Baltimore-Washington Conference’s hjemmeside 11.oktober)
Og du kan lese et informativt, fyldig og gripende intervju med pastor Mary Johnson her:
https://www.bwcumc.org/news-and-views/qa-with-rev-mary-johnson/
og med biskop Peggy Johnson her:
https://www.bwcumc.org/news-and-views/qa-with-bishop-peggy-johnson/
Metodistkirken i Trondheim gratulerer Fosen-samene med dommen i Høyesterett som erklærer at både Storheia og Roan vindkraftverk krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.
Vår gratulasjon bygger på en uttalelse fra Metodistkirken i Norges Årskonferanse 2017 som innebærer sterk støtte til samene og samiske rettigheter som norsk urfolk. I uttalelsen heter det blant annet at «Metodistkirken i Norge, som del av The United Methodist Church, erklærer sin støtte til urfolk over hele verden i deres kamp for sosial rettferdighet og kampen for land-, vann og naturressurser, bevaring og utvikling av egen kultur, religiøse skikker og vern av hellige landområder/steder. For Metodistkirken i Norge, betyr det en særlig solidaritet med og støtte til det samiske folks kamp for tilsvarende rettigheter i Norge/Sápmi.»
Mandagens (11.oktober) oppsiktsvekkende og viktige dom i Høyesterett, gir reineierne på Fosen medhold i at vindkraftverkene på Storheia i Åfjord og Haraheia i Roan på Fosen er satt opp i strid med urfolksrettighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i 2010 konsesjon til disse prosjektene, men med Høyesteretts dom er vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse ugyldige.
Høyesterett slår fast at vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur på Fosen.
Metodistkirken og samene
I begrunnelsen for forslaget som førte til Metodistkirkens støtteerlæring til samene fra 2017, ble det understreket at som kirke ikke kan være feststemt og uforpliktende for urfolk bare inntil de «står i veien» for storsamfunnet og konkurrerende næringsinteressers jakt på kortsiktig profitt. Og videre at vi I forhold til det norske urfolket må ta skrittet fra uforpliktende symboldeltakelse til aktiv solidaritet.
I den vedtatte uttalelsen heter det også:
«Årskonferansen ber Metodistkirken i Norge søke tettere kontakt med Sametinget og andre relevante samiske institusjoner/organisasjoner med tanke på informasjon og kontakt angående aktuelle samepolitiske saker som for eksempel Fosen og Repparfjord og andre saker knyttet til naturinngrep med konsekvenser for samisk befolkning.«
«Metodistkirken i Norge er glade for at vi, ved at Trondheim Metodistkirke åpnet sine dører for det historisk viktige, første samepolitiske møtet i februar 1917, har skrevet oss inn i og blitt en del av det samiske folkets stolte historie i Norge/Sápmi.»
Dåpasbarnet Simon sa både «hei» til pastor Christina Thaarup, og fikk plaske litt i dåpsvannet etter at han ble døpt på gudstjenesten sist søndag, 26. september. Vi var 55 på gudstjenesten, og feiret Simon med kirkekaffe!
På grunn av hyppig pandemistenging av kirken og andre covidrestriksjoner, hadde Simon, sønn av Vibeke (Ødegård Andersen) og Helge Dimmen, rukket å bli ti måneder gammel før han ble døpt. Det la ingen demper på stemningen, snarere tvert imot!
Gudstjenesten ble ledet av Synnøve Sivertsen. I kofferten fant barna et stort hjerte, og massevis av hjerte-klistremerker som Synnøve oppfordret barna til å klistre på foreldre og søsken og folk i kirken som de var glade i. Temaet ble fulgt opp av pastor Christina Thaarup som i sin preken snakket om Guds kjærlighet med utgangspunkt i 1. Johannes brev 4:7-12 hvor et blant annet står: «Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.»
Dåpsgudstjenesten ble en festdag, og fortsatt har vi to barnedåper «på gang» iløpet av denne høsten!
Over 200 (!) interesserte og engasjerte personer var innom kirken vår i løpet av de tre timene vi holdt åpent under «Kulturnatt Trondheim» fredag 17. september. I tillegg til informasjon om sentrale hendelser i menighetens liv, var det stor interesse for å få vite mer om hva Metodistkirken er og står for.
Kulturnatt Trondheim er en årlig «helaftens-festival» hvor folk kan oppleve smakebiter fra Trondheims mangfoldige kulturliv helt gratis! En rekke aktører over hele kulturspekteret holder åpent, og folk velger selv hvor de vil gå. Noen legger opp en bevisst valgt «løype», mens andre dropper inn mer spontant. Byen myldret av liv denne fredagskvelden, godt hjulpet av deilig «indian summer»-vær, og gleden over å kunne gå ut og nyte byen sånn på tampen av pandemien.
Vi hadde registrert Metodistkirkens kulturnatt-tilbud på festivalens programsider, og som «event» på Facebook et par uker på forhånd. På selve dagen satte vi også tidlig ut oppslag på et plakatstativ utenfor kirken. Vi holdt kirken åpen mellom 18.00 og 21.00 (som ble 21.30 før alle var ute…)
Da vi «debuterte» på Kulturnatt i fjor, var vi godt fornøyd med at 30-40 kom innom kirken; så årets drøyt femdobling var nesten overveldende gledelig. Pågangen var så stor og jevn at en av oss måtte styre strømmen av kulturnatt-besøkende for å ivareta smittevernreglene.
Oppe på kirkeloftet ble det orientert om den jødiske menighetens «hemmelige synagoge» som holdt til der i 1941/42. Nede i Wesleysalen ble det informert om det historiske samemøtet i 1917, tvangsevakueringen i 1944/45, kirkeasylet i 1993 og om selve kirkebygget vårt og arkitekt Claus Hjelte.
De tre fra menigheten som var i sving (Anne Jorunn Midtkil, Bjørn Gunnar Andersen og Ole-Einar Andersen), forteller om stor interesse og lydhøre, spørrelystne besøkende. Kulturnatt-folket er bevisste og informasjonssøkende, og slik sett en meget takknemlig og engasjert målgruppe.
Overraskende mange ville også gjerne vite mer om hva Metodistkirken er og står for, og vi fikk dermed anledning til å formidle mye aktuell informasjon om kirken vår.
Og vær trygg; vi har allerede planer om en enda bedre planlagt og utvidet deltakelse på Kulturnatt 2022!
Grunnet Covid-situasjonen blir det dessverre ingen «Metodister på Pride»-seksjon i årets nedskalerte Prideparade i Trondheim lørdag 11. september. Men du kan likevel gjøre det virtuelt, på vår Facebookside!
Metodister i Trondheim, har med støtte fra menighetsrådet, i mange år deltatt i Trondheim Pride-paraden. Som en erklært «trygg kirke» for skeive, oppfordrer menighetsrådet i Metodistkirken i Trondheim derfor alle medlemmer og venner av menigheten, som føler det riktig og viktig, at de i år går Pride «virtuelt». På den måten kan vi markere vårt standpunkt som en åpen og inkluderende kirke som vil forkynne og praktisere budskapet om Guds betingelsesløse kjærlighet til alle mennesker.
Du kan gå «Metodister på Pride» ved å «like» eller på annen måte kommentere et innlegg du finner på menighetens Facebookside: https://www.facebook.com/metodistkirkenitrondheim
Vi anbefaler også Regnbuemessen i Vår Frue kirke lørdag 11. september kl. 14.30: https://www.facebook.com/events/580981182899288/?ref=newsfeed
Søndag 5. september kl. 11.00 er det klart for LÅVE-GUDSTJENESTE på familien Nørsetts idylliske «smågods» på Byneset igjen! Disse gudstjenestene, med etterfølgende «kirkekaffe-grilling» ( ta med egen mat ) på tunet, er blitt en tradisjon som vi setter kjempestor pris på! Det samme gjelder å hilse på alle dyra på gården! Og værmeldingen ser ganske så lovende ut!
Tema for gudstjenesten er «Å være Guds barn», og pastor Christina ber folk forberede seg på å svare på dette spørsmålet: «Hva likte du veldig godt å gjøre som barn? Gjør du det fremdeles?»
Kontakt pastor Christina Thaarup hvis du trenger skyss til låvegudstjenesten, så prøver vi å finne en ordning! (telefon eller sms: 948 05 686 )
SLIK FINNER DU FRAM: Har du GPS, så legg inn adressen: Nestingvegen 47.
Kjør RINGVÅLVEIEN / Fv 841 fra Heimdal og fortsett til du får av/nedkjørselen til NESTINGVEIEN til venstre. Fortsett Nestingveien til småbruket! Der er det god plass til å parkere.
NB: Kommer du via Leinstrandvegen (Fv 707) får du Nestingvegen som en bratt avkjørsel oppover på høyre side!
Søndag 29. august har vi misjonssøndag, og etter gudstjenesten oppfordres alle medlemmer og venner av kirka vår til å delta i et misjonsgateløp til inntekt for misjonsprosjektet vårt i Liberia. Du kan gå, løpe, spasere, slentre eller jogge, og etter løpet serveres kirkekaffe/saft ute på Lilletorget foran kirken!
Det er pastor Christina Thaarup som har «satt løypa» og valgt de tre ulike rutene du kan velge mellom. Start og mål er på «kirkbakken» / Lilletorget. Løypene går gjennom noen av de nærmeste sentrumsgatene, så det er ingen fare for å gå(løpe seg vill! Hastigheten bestemnmer du selv; du kan gå sakte eller råspurte. Det er opp til deg; det viktigste er å delta og vise misjonsengasjement! Misjonsprosjektet vårt er som kjent rehabilitering av Pratt High School i byen Harper City i Liberia. (se nye bilder fra skolen under ) Den jobben er utført, skolen er i full drift takket være midler som Metodistkirkens Misjonsselskap har forskuttert. men vi hart forpliktet oss til å bidra med 50.000 kroner. Så langt har vi samlet inn ca 14.500 kroner, så det gjenstår altså noe. Misjonsløpet er en fin og sosial anledning til å gjøre noe med det!
For hver runde du tilbakelegger, betaler du og/eller en du får til å sponse deg, et valgfritt beløp til misjonsprosjektet! Det gjelder å tilbakelegge så mange runder som mulig innenfor de 20 minuttene løpet skal vare! Christina er rundeteller, og påbegynt runde teller! Sponsorer kan være familie, naboer, venner rundt om i landet, arbeidsgiver – det er helt opp til din kreativitet og
Det er ingen bindende forhåndspåmelding, men straks du har bestemt deg for å være med på misjonsløpet, er pastor Christina takknemlig for et lite varsel slik at hun/vi vet at det faktisk er grunnlag for et løp! Send henne gjerne en sms ( mobil: 948 05 686 )eller melding på Facebook.
Fra misjonskontoret vårt har vi fått noen ferske, nye bilder fra Pratt High School. Under bildene finner linker til artikler om misjonsprosjektet.
Vil du vite mer om prosjektet så finner du tidligere saker på hjemmesiden her:
https://trondheimumc.com/2020/02/26/vi-skal-bidra-til-totalrenovering-av-skole-i-liberia/
og her:
https://trondheimumc.com/2021/02/03/prosjektet-er-fullfort-na-ma-vi-fullfore-var-jobb/
Ferske bilder fra “skolen vår” i Liberia
og her:
For fem år siden holdt hun en inspirerende, engasjerende og utfordrende preken i Trondheim Metodistkirke; en preken som ble et viktig bidrag til revitaliseringen av menigheten vår. Nå hilser biskop Sally Dyck oss i en video og oppmuntrer oss til fortsatt å være en menighet som åpner sitt hjerte og sine dører og skaper et «hjem» for alle mennesker.
I videoen forteller biskop Sally at hun er særlig for dens historiske åpenhet og for det samiske utfolket (samemøtet i 1917) og jødene (den hemmelige synagogen på kirkeloftet i 1941/42. Og hun er opptatt av at dette ikke bare må være historie, men prege oss som menighet og kirke idag.
Sally Dyck var i Trondheim som medlem av Kirkenes Vrdensråds sentralkomite, som hadde lagt sitt møte til byen vår i slutten av juni 2016. Vi hadde invitert de 14-15 representantemne for ulike metodistkirker; de tok med seg kolleger fra sentralkomoiteen slik at vi hadde 40-50 internasjonale gjester på gudstjenesten. (du kan lese mer om denne helt spesielle gudstjenesten her: https://wordpress.com/post/trondheimumc.com/12088
Da hun besøkte oss i 2016 var Sally biskop i Chicago. I 2019 ble hun valgt til biskopsrådets «ecumenical officer», og er altså vår kirkes fremstre representant overfor andre kirker og trossamfunn.
I løpet av sommeren håper vi å kunne bringe ytterligere et par videoer med hilsner fra folk som deltok i den historiske gudstjenesten.
Om vi ikke akkurat holder sommer-onsdagene hellige, er vi som menighet i alle fall glade for å kunne invitere til uformelle og hyggelige onsdags-samlinger flere ganger gjennom sommeren! Alle medlemmer og venner (nye og gamle) av kirka vår er hjertelig velkommen.
VEL MØTT TIL SOMMER-ONSDAGER!
Vi vil gjerne gi de medlemmene og vennene av menigheten som det passer for, mulighet til å samles gjennom sommeren. Vi satser derfor på sosiale onsdagssamlinger i private hjem.
NB: Samlingene starter i år kl. 17.00 og varer maksimalt to timer. Det er meget uformelle samlinger, med enkel servering og hyggelig prat.
Fem av syv sommeronsdager er så langt «på plass» og her er oversikten:
Onsdag 7. juli vertskap Sylvi L. og Arvid Strømme. Adresse: Sverresborg Allé 9 (På Sverresborg)
Onsdag 14. juli: Meld deg gjerne som vertskap
Onsdag 21. juli vertskap: Pastor Christina Thaarup Adresse: Asbjørn Øverås veg 14B (På Risvollan)
Onsdag 28. juli vertskap: Anne Jorunn og Håvard Midtkil. Adresse: Brukseier Olsens vet 50 ( I Trolla)
Onsdag 4. august vertskap Torun og Ole-Einar Andersen. Adresse: Sigurd Munns veg 13 ( På Valentinlyst)
Onsdag 11. august: Meld deg gjerne som vertskap
Onsdag 18. august: Vertskap: Vibeke og Helge Dimmen. Adresse: Gullhaugvegen 15 (på Vikhammer). Buss nr 70 eller 79.
Vil du melde deg sopm vertskap til en av de to ledige onsdagene, så meld fra til Ole-Einar (Andersen) på mail: oleander@wemail.no eller sms: 951 98 657
VELKOMMEN TIL SOMMER-ONSDAGER!
Det er med ekstremt tungt hjerte må avlyse den planlagte Takkedag-gudstjenesten i kirken søndag 13. juni.
I stedet blir det Zoom-gudstjeneste, i takknemlighetens navn, ved pastor Christina Thaarup.Vi skal blant annet synge salmen «O, store Gud», takke hverandre for det som tross alt ble dette arbeidsåret, og dele med hverandre hva vi er takknemlige for. Etter gudstjenesten blir det zoom-kirkekaffe, hvor vi kan ønske hverandre god sommer.
Du kan logge deg inn på Zoom-samlingen ved å klikke på denne linken: https://zoom.us/j/98920625500?pwd=TDA5ZVM3WkhESVdjOFpPTlR1VG5Fdz09
Avkreves du møte-id og passord, er det dette som gjelder: Meeting ID: 989 2062 5500 Passcode: 664341
Alle hadde gledet seg enormt til å kunne møtes og avslutte det metodistiske arbeidsåret med en «fysisk» gudstjeneste i kirken. Smittesitiuasjonen og de forlengede tiltakene i Trondheim gjør at vi etter nøye vurdering likevel anser det som den mest forsvarlig å avlyse takkedag-gudstjenesten søndag 13. juni.
Vi vet at at en god del av menighetens medlemmer nå er fullvaksinerte, og ikke ville telle med i maksantallet på 20. Men fortsatt gjelder anbefalingen om ikke å møtes på tvers av kommunegrenser, og begrense antall nærkontakter. Vi synes det ble vanskelig å skulle «sile» hvem som kan samles i kirken. At noen får komme, fordi de bor i Trondheim, eller fordi de er vaksinerte, mens andre ikke er velkommen, er ingen god følelse.
Nå gleder vi oss desto sterkere og realistisk til SAMLINGSDAG og GUDSTJENESTEN søndag 22. august kl. 11.00. I kirken!
Og fram til da er det absolutt verd å ta en tur til Lilletorget / Cicignonsplass. Kommunen har plantet vakkert, og satt ut «kirkebenker» hvor det er fullt mulig å ta med seg matpakke og termos og sette seg ned og gi seg selv en pust i bakken på «kirkebakken»! Bildene under er tatt fredag 11.juni.
TRONDHEIM METODISTKIRKE 