Kategori: Uncategorized

Årets tre konfirmanter, Hannah, Aasmund og Trygve, gir metodistkonfirmasjon en snittscore på 10,3 av 10 mulige (!) på kulhetsskalaen! Søndag 24. april har de ansvaret for gudstjenesten sammen med sin populære og avholdte «lærer», menighetsrådgiver Jon Løvland. Og 15. mai er selve Dagen.

Konfirmantkullet består av Hannah Burkeland, Aasmund Nørsett og Trygve Sivertsen – alle av umiskjennelig metodistslekt! Menighetsrådgiver Jon Løvland har hatt hovedansvaret for innholdet i konfirmasjonsundervisningen, og for ham har det vært en ny og stor opplevelse og erfaring.

– Tiden med Hannah, Aasmund og Trygve har for meg vært noe av det mest spennende, lærerike og givende jeg har drevet med på lenge, forteller Jon.

– Jeg ser det som et stort privilegium å få bruke konsentrert tid sammen med de flotte ungdommene til å snakke om grunnleggende tema i Bibelen; om det å være kristen, hvordan det er relevant i dag og hvordan det kan prege oss som medmennesker i dagens samfunn. Jeg er heldig som får lov til å jobbe med trosformidling på denne konkrete måten, og det er en takknemlig jobb med så flotte ungdommer, sier han.

De tre konfirmantene er samstemmige i at de har hatt en kjempebra konfirmasjonstid. Interessant og variert undervisning, og med konfirmasjonsleir sist høst og en langhelg i London i april som ekstra høydepunkter. Der besøkte de en del kjente «metodist-steder», som Wesley Chapell, gikk på metodistgudstjenester og fikk være litt turister i London – inkludert fotballkamp og/eller musikalbesøk.

Både konfirmasjonsleiren og Londonturen (sammen med konfirmanter fra blant annet Bergen og Stavanger) var en fin måte å møte andre metodistungdommer og konfirmanter på. Veldig OK å oppleve at man er del av noe som er større enn akkurat kirka i Trondheim synes konfirmantene. (For en hjemmesideredaktør som selv tilbrakte konfirmasjonstiden med å resitere puggede salmevers og katekisme på det iskalde prestekontoret under kirketrappa, fortoner dagens undervisning seg nærmest som et eventyr…)

Hjemmesiden har stilt de tre konfirmantene noen spørsmål slik at vi kan bli litt mer kjent med dem før gudstjenesten på søndag (24.april) selve konfirmasjonssøndagen som er 15. mai.

1) Hva er dine hobbyer/fritidsinteresser?

Hannah: Fotball, speider og skolekorps er noe jeg trives veldig godt med

Aasmund: Jeg er glad i å spille trombone og gitar og å gå på ski

Trygve: Fotball, gaming, lesing

2) Hvilke tre-fire egenskaper vil du bruke for å karakterisere deg selv?

Hannah: Omsorgsfull, utålmodig, glad og nøyaktig

Aasmund: Lettlært, skoleflink, musikalsk og nøye

Trygve: Morsom, snill, nerdete og omtenksom

3) Hvilke tre-fire egenskaper vil dine venner trekke fram for å beskrive deg?

Hannah: Glad, omsorgsfull, morsom og snill

Aasmund: Er litt usikker, men kanskje disse tre passer også her: Lettlært, skoleflink, nøye

Trygve: Smart, snill, omtenksom og positiv

4) Hvorfor valgte du å konfirmeres i Metodistkirken?

Hannah: Fordi jeg er døpt i metodistkirken i Trondheim, og min familie er aktiv i denne menigheten.

Aasmund: Fordi vi får en mye bedre undervisning i Metodistkirken fordi vi er en så liten gruppe konfirmanter. Undervisningen blir ikke så bra når det er mange konfirmanter som i kirken nærmest der jeg bor.

Trygve: Fordi det er den kirka jeg har vært i mest gjennom oppveksten, og det føltes mer naturlig enn en kirke jeg ikke har noe forhold til.

5) Har du to-tre samfunns/politiske spørsmål du er interessert i og synes er viktig?

Hannah: Noe jeg synes er viktig er at alle skal kunne ha mulighet til å kunne drive med idrett. Jeg synes også det er viktig at alle skal bli behandlet likt, at ingen skal bli dømt ut i fra utseende, bakgrunn og slike ting.

Aasmund: Jeg synes det er viktig å hjelpe flyktningene som kommer til Europa og jeg synes det er viktig å tenke på miljøkrisen.

Trygve: Det er så mye viktig at det er vanskelig å nevne noe spesielt.

6) Hva har vært best med konfirmasjonstiden/undervisningen?

Hannah: Det jeg synes har vært best med konfirmasjonstiden er leiren, der vi møtte mange andre unge metodister fra andre deler av landet – og selvfølgelig Londonturen!

Aasmund: Jeg synes det var veldig morsomt på leiren fordi vi traff mange nye folk fra hele landet. Og Londonturen var topp.

Trygve: Konfirmasjonsleiren og selvfølgelig London-turen som var super. Men også konfirmasjonstimene har vært veldig hyggelige og lærerikle.

7) På en skala fra 1-10 – hvor kult er det å være konfirmant i Metodistkirken?

Hannah: 10! Jeg synes det er veldig gøy å være konfirmant i Metodistkirken.

Aasmund: 9

Trygve: Jeg må si ca. 12 (!)

8) Har du et favoritt bibelvers? I så fall hvilket?

Hannah: Mitt favoritt bibelvers er Jesaja 41:10 «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjepler deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd»

Aasmund: Nei, jeg har ikke noe direkte favorittbibelvers.

Trygve: Salme 57 vers 2: «Vær meg nådig Gud, vær meg nådig! For jeg søker tilflukt hos deg. I skyggen av dine vinger søker jeg ly til faren er over».

9) På en skala fra 1-10 – hvor optimistisk er du med tanke på framtida?

Hannah: 10! Jeg ser veldig lyst på fremtiden.

Aasmund: 9

Trygve: Der må jeg også si 12

10) Hvis du kunne velge drømmeyrket – hva blir du da?

Hannah: Jeg har ikke et spesifikt drømmeyrke, men jeg vil jobbe med noe som hjelper andre mennesker.

Aasmund: Jeg har ikke noe drømmeyrke

Trygve: Et drømmeyrke er fotballkommentator

–

Tre flotte ungdommer! Vis at du setter pris på konfirmantene, deres frimodighet og metodiststolthet ved å komme på gudstjenesten 24. april og på selve konfirmasjonssøndagen 15. mai!

 

 

«Jeg tror at i møte med livet må vi våge å møte mennesker åpent og sårbare  –  og gjennom det speile Guds nåde», sier pastor Kjell Werner Rødder. Båser og merkelapper liker han ikke. Kirken må kunne leve med spenninger og motsetninger, mener den 71-årige pensjonerte metodistpresten og sosionomen som skal ha det pastorale ansvaret for Trondheim Metodistmenighet i arbeidsåret 2016/17.

Den absolutte gladnyheten om Rødders utnevnelse som pastoralt ansvarlig for Trondheim, ble kjent gjennom et brev fra tilsynsmann Steinar Hjerpseth som ble lest på våroffer-gudstjenesten søndag 17. april. Meldingen fra kabinettet (biskop og tilsynsmenn) ble mottatt med spontan applaus og stor glede og forventning! Kombinasjonen av Kjell Werner Rødder som pastoralt ansvarlig, menighetsrådgiver Jon Løvland, (som heldigvis fortsetter!) og Trondheim menighet, kan i dagens situasjon oppleves som en «match made i heaven»!  I alle fall er det en motivasjonsboost som gir grunn til ytterligere håp og optimisme om at det fortsatt er «liv laga» for Trondheim menighet.

Vi kommer tilbake med enda fyldigere intervju med Kjell Werner senere, men i løpet av (søn)dagen fikk vi kontakt med ham for å ønske ham velkommen, og snike inn noen få, innledende spørsmål.

Må leve med spenninger

Utfordret på sitt teologisk ståsted, svarer Kjell Werner at han ikke er bekvem med å bli satt i noen bestemt bås, eller bli påklistret en merkelapp. Likevel tror han mange vil plassere ham i boksen «kristen-sosialist».

– Selv synes jeg er riktigere å si at jeg er opptatt av det Wesley kaller «means of Grace , works of mercy og works of piety». Jeg kjenner meg mer hjemme i en slik terminologi, sier Kjell Werner som for øvrig alltid har undret seg over at sosialt engasjement automatisk likestilles med å tilhøre venstresiden i politikken.

Han er ellers opptatt av at mange av de brytningene vi ser i kirkene i dag, både i vår egen metodistkirke og i andre kirkesamfunn, skyldes spenninger i synet på Bibelen.

– Spissformulert kan det sies slik: Bibelen er ikke Guds ord men Guds ord finnes i Bibelen. Jeg tror at vi må leve med de spenningene og konklusjonene som trekkes ut fra ulike ståsted, sier Kjell Werner.

– Utfordringen blir om Kirken makter å leve med og kan romme spenninger og motsetninger. Jeg ønsker det. Jeg tror at i møte med livet må vi våge å møte mennesker åpent og sårbare og slik speile Guds nåde. Vi får drøfte dette mer inngående i et noe lengre intervju senere, signaliserer han.

Selv om han formelt ikke utnevnes før på årskonferansen i juni, og det kirkelige arbeidsåret ikke starter før i august, tar Kjell Werner turen til Trondheim 9. og 10. mai. Da skal han blant annet møte personalkomiteen og gudstjenesteutvalget. Han blir også med på myldredagen 9. mai. Da anbefales alle å møte opp og benytte anledningen til å bli litt kjent med ham over en rimelig og god middag i Wesleysalen!!

Teolog og sosionom

Kjell Werner er flyktningbarn. Han ble født i Polen i september 1944, men ble fordrevet fra sin fars hjemland som flyktning sammen med moren. Han vokste opp i Stavanger. Kjell Werner studerte teologi på Metodistkyrkans Teologiska Seminarium (Øverås) fra 1964-1968. Han har tjenestegjort som ungdomprest i Ohio, (USA) og som menighetsprest i metodistkirkene i Hvittingfoss, Harstad/Kvæfjord og Notodden. Fra 1991-2003 var han institusjonsprest ved Stiftelsen Betanien (og Første Metodistkirke) i Bergen. Han har vært medlem av Rådet for den Ordinerte Tjeneste i Metodistkirken i Norge i ni år, hvorav seksår som leder. (1993-2002). Kjell Werner har også et stort speiderhjerte, og han var korpsleder for Metodistkirkens Speiderkorps i fem år fra 1979 til 1984.

I tillegg til teologien, er Kjell Werner utdannet sosionom. Han har dessuten juss grunnfag. Han har vært sosionom ved Haugesund sykehus, jobbet innen barnevernet på Karmøy og Bufetat hvor han var veileder for fosterforeldre.

– Å jobbe i barnevernet er spennende, travelt, slitsomt og man får øynene opp for at virkeligheten kan være vond og vanskelig. Én ting er å ha hørt om lidelse, noe annet er å se det, sa han for en tid tilbake i et intervju med Haugesund avis.

Fortsatt prest

Selv om han forlengst er kvalifisert til pensjoniststatus, har Kjell Werner ikke lagt prestegjerningen på hylla. Han er del av et team på tre pensjonerte prester som jobber frivillig som Bymisjonsprester i Haugesund hvor han har engajsert seg på ulikt vis de siste årene. Oppgavene spenner fra sjelesorg og veiledning til å arrangere kveldsmesser og festivalkapell (under jazzfestivalen og andre festivaler).

I 2014 vikarierte han som sjømannsprest i Singapore i et halvt år, og i fem måneder i 2015 var han vikarierende sjømannsprest i København. Begge steder fikk han brukt både preste- og sosionomutdannelsen sin. Han likte seg også på kirkekjøkkenet, og ble en kløpper til å steke verdens beste vafler…

– Sjømannskirken er «litt meg», jeg liker innstillingen og oppdraget. Det går på tilhørighet, trygghet og det å være der for folk hvis noe skjer, har han sagt i et intervju med Haugesunds Avis.

Det var nettopp etter hans to vikariater i Sjømannskirken, at en av metodistkirkens tilsynsmenn tok kontakt for å høre om Kjell Werner også kunne tenkes å påta seg oppdrag i vår kirke.

«Det vet du jeg vil, bare jeg blir spurt», var svaret han ga. Da kom spørsmålet ganske fort, og så dukket Trondheim opp som en mulighet.

– Og akkurat det er jeg veldig glad for, sier Kjell Werner som er skikkelig på hugget og ser fram til å engasjere seg i og for menigheten vår. Omfanget av stillingen er ikke helt klarlagt ennå, men en stilllingsandel på 40-50% kan synes å ligge i kortene. Det er flott, men både biskop, tilsynsmenn og Kjell Werner skal vite at vi gjerne tar mer! Selv er Kjell Werner ikke så opptatt av prosentsatsen. – Det viktige for meg er hvordan menigheten vil bruke prestetjenesten, sier han.

Interesser

Kjell Werner er gift med Jorunn. De bor i Haugesund og er også engasjert i Haugesund metodistkirke. De har en sønn og en datter – og fire barnebarn. Sønnen Jon bor med sin familie på Karmøy, mens datteren Kristin og hennes familie er bosatt i Århus i Danmark.

Kjell Werners interesser utenom kirke og samfunnsliv, er kor, gitar, friluftsliv og internasjonalt arbeid. Han trives også med en god bok, gjerne ved en knitrende peis. Fysisk trening er ikke noe han driver med i utrengsmål, men den gamle speideren i ham elsker natur, frisk luft og friluftsliv, så han går gjerne og mye.

Alt dette, og mere til, kan han gjøre i Trondheim!

 

«Vi er først og fremst Guds barn, og Gud er evig kjærlighet», sa pastor Christina Thaarup da hun gjestet Trondheim Metodistkirke på våroffersøndagen 17. april. Christina ga oss et oppmuntrende budskap i sin preken over temaet «Herren er min hyrde».

Selv om vi selvfølgelig gjerne skulle vært enda flere tilstede, som kunne fått med seg både den engasjerende og motiverende prekenen og den fine rammen om gudstjenesten,  så ble våroffersøndagen en god dag i kirken. Den understreket følelsen og opplevelsen av at noe positivt er i ferd med å skje i blant oss. Og Christina er definitivt hjertelig velkommen tilbake!

En liten, men meget velklingende sang/musikkgruppe bidro med fem lov- og allsanger.Menighetens to «Timoteus-undommer» hadde søndagsskole. Vi fikk et gledelig gjensyn og gjenhør med Julius som i kjent stil ikke nølte med å supplere musikkbildet med sin afrikanske tromme.

Og menighetens aller yngste, lille Sunniva (Lillethun Hoggen) hadde sin kirkedebut, to uker gammel! Hun gikk tålmodig på omgang på opptil flere fang under kirkekaffen. Gratulerer til mamma Ingerid Marie og pappa Rune med den lille solstrålen som for øvrig hadde de strategiske mål 51 cm og 3835 gram da hun så dagens lys for et par uker siden!

Både hyrder og sauer

Christina påpekte i sin preken dobbeltheten i vår situasjon og funksjon som kristne og kirke; vi skal både være hyrder og sauer. Vi kan ikke være hyrder uten at vi også er sauer. grunnlaget for vår hyrderolle og -tjeneste, er at vi først og fremst, og i alle situasjoner, er Guds barn. I sin framstilling av Jesus som menighetens hyrde, siterte Christina ham slik: «Stol på meg! Jeg er med deg. jeg leder deg. jeg styrker deg gjennom godt og vondt.»

Hun gikk også konkret inn i Trondheim menighets situasjon; at vi for tiden ikke har en prest som hyrde. Hun oppmuntret oss til å søke og finne styrke i at Jesus uansett er vår hyrde, og ba oss samtidig være hyrder for hverandre. Men jeg har også tro på at Gud vil sende en hyrde til Trondheim, sa pastor Christina Thaarup.

Det utsagnet fortonte seg nærmest profetisk, da personalkomiteens leder Bjørn Gunnar Andersen under opplysningene kunne lese et brev fra tilsynsmann Steinar Hjerpseth. I brevet varslet tilsynsmannen at kirken vil utnevne pastor Kjell Werner Rødder som pastoralt ansvarlig for Trondheim menighet i en prosentstilling for arbeidsåret 2016/17. Det budskapet utløste spontan applaus. Ikke prest i full stilling, riktig nok, men likefullt et stort og håpefullt skritt i riktig retning!

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Wesleysalen med som vanlig mye godt å bite i ved siden av kaffe. Praten gikk livlig og stemningen var god.(bilder under)

Neste søndag, 24. april er det vårens tre konfirmanter som har ansvaret sammen med menighetsrådsgiver og konfirmasjonslærer Jon Løvland. Da bør DU også komme til kirken!

 

 

Pastor Kjell Werner Rødder (71) blir ansatt i en delstilling som pastoralt ansvarlig for Trondheim Metodistmenighet for arbeidsåret 2016/17. Denne gladnyheten ble kjent gjennom et brev fra tilsynsmannen som ble lest på gudstjenesten søndag 17. april. Meldingen ble mottatt med applaus og stor glede og forventning!

NB: Du finner et intervju med Kjell Werner her: http://www.trondheimumc.com

 

Kjell Werner utdannet seg først som metodistprest. Han har betjent flere av landets metodistmenigheter. Sin lengste ansettelse hadde han som institusjons/sykehusprest ved Betanien i Bergen fra 1991-2004. Han er også utdannet sosionom og  har hatt flere stillinger innen helsevesenet; på sosialkontor, i barnevernet og innen bufetat ( Bare-Ungdom og Familieetaten). Som pensjonist har han vikariert som sjømannsprest i både Singapore og København. Han er bosatt i Haugesund.

 

 

”Vi blir hele mennesker først i Guds lys og kjærlighet”, sier den danske metodistpresten Christina Mose Thaarup (35). Hun kommer for å tale på våroffergudstjenesten i Trondheim Metodistkirke 17. april. Christina har solidere metodistrøtter enn de aller fleste. Hun er nemlig metodist i sjette generasjon!

Selv om hun irriterer seg over spørsmålet (se hvorfor senere i intervjuet), plasserer Christina seg selv teologisk mer på den konservative enn den liberale fløy. Men, understreker hun, det er også liberale punkter i hennes teologi.

– Hender det at du tviler på troen, og hvordan takler du det?

– Ja, det hender. Tvilen er ikke troens motsetning. Noen ganger er tvilen en hjelp for å kunne tro. Å tenke tanken «Gud, er du virkelig derute?», kan sette fart i andre tanker som jeg kanskje aldri hadde tenkt hvis ikke jeg hadde turt å tvile.

Siden høsten 2014 har Christina vært ansatt som «norsk» metodistprest på Øståsen (Kolbotn). Det er hennes første menighet som prest. Når hun havnet i Norge, var det primært fordi den danske årskonferansen ikke hadde råd til å ansette henne. – Men hvordan og hvorfor det ble Øståsen, ja det er godt spørsmål. Kabinettet mente vi ville passe bra sammen, og det er jeg så langt veldig enig med dem i, sier Christina.

Christina ble født i Frederikshavn 8. juni 1980. Hun vokste opp i Strandby, 10 kilometer nord for Frederikshavn hvor hennes far, Henning Thaarup, kommer fra. Moren, Karin Mose Thaarup, er født på en gård, Kyllesbæk, litt utenfor Ålbæk som ligger 16 km nord for Strandby.

–Pappas familie har vært metodister i flere generasjoner. Jeg er sjette generasjons metodist, forteller Christina. Hun er eldst av tre søsken. Lillesøster heter Louise, og lillebror Simon. Sammen med søsteren gikk Christina på søndagsskolen i Metodistkirken i Strandby. De var også med i barnekoret og barneklubben. Christina fortsatte i ungdomsklubben hvor hun etter hvert ble leder. I tillegg til aktivitetene i kirken, spilte hun håndball fra syvårsalderen og til hun fylte 20 år.

Christina flyttet hjemmefra da hun var 21 år. Da dro hun til København for å jobbe som ettårsarbeider i Jerusalemskirken (Metodistkirke).

Evangeliet aldri irrelevant

­ – Hvorfor valgte du å studere teologi og bli (metodist)prest?

– Fordi jeg opplevde at Gud gav meg et kall til å bli prest. At jeg er metodistprest er fordi jeg opplever at metodismen best samstemmer med min tro, min oppfattelse av hvem Gud er, og hva Gud gjør og har gjort for sin skapelse, forteller Christina. Hun har sin femårige utdannelse fra Teologiska Högskolan i Stockholm hvor tok mastergrad i juni 2014. Christina har også studert pedagogikk, og hun jobbet noen år i det ”sivile”, private næringsliv før hun begynte å studere teologi.

– Hva er etter din mening Metodistkirkens største fortrinn framfor andre kirkesamfunn? Og hva setter du særlig pris på med kirken vår?

– For det første vårt syn på nåden; nåden som frivillig kommer til oss, nåden som jobber i oss og nåden som virker sammen med oss. For det andre vår forståelse av helliggjørelse; at mennesket er skapt til å være en helhet og at mennesket alltid er i en prosess. Vi er ikke statiske. Vi er dynamiske og vi blir mer menneskelige, vi blir først hele mennesker i Guds lys og kjærlighet.

– Hva gjør evangeliet/kirkens budskap relevant for deg – og medmennesker i dag?

– Evangeliet blir aldri irrelevant , men måten vi formidler det på, kan oppleves irrelevant for mennesker, sier Christina.

– Evangeliet er relevant i dag fordi det er budskapet om de gode nyhetene: Guds grenseløse kjærlighet til alle som ønsker å tro på. Evangeliet er relevant for oss alle fordi det handler om relasjoner. Relasjonen til Gud, til meg selv og til mine medmennesker. Det blir aldri irrelevant. Jeg tror at hvis vi fokuserer på den nære relasjonen, så vil formidlingen av evangeliet som det gode budskapet komme mer naturlig. Så fort det ikke oppleves naturlig, er det ingen som hører etter hva du sier likevel.

– Om vi glemmer klisjéfaktoren: hvor vil du plassere deg langs aksen konservativ-liberal?

– Åh, sånne spørsmål er så irriterende!, «protesterer» Christina. De sier veldig lite om det mennesket som får spørsmålet, mener hun. Samtidig er spørsmålet alltid farget av hvem som stiller det, og hvordan den enkelte definerer de ytterpunkter som spørsmålet stiller opp mot hverandre.

– Men, nuvel, et svar skal du få, fortsetter hun. – Slik jeg definerer disse to ytterpunktene, så ligger jeg mer mot det konservative enn det liberale. Samtidig har min tro og teologi også liberale punkter.

Slutt å dømme medmennesker

– Hvordan ser du på homofilispørsmålet?

– Det kommer an på hva du mener. For min del har spørsmålet to aspekter. Jeg mener at homofile og andre minoritetsgrupper skal få lov å bli prester på like fot med heterofile. Jeg mener også at homofile og andre minoritetsgrupper skal kunne bli gift i kirken på like fot med heterofile, sier Christina.

Hun skjønner ikke hvordan vi kristne fremdeles tror vi har rett til å dømme andre ut, dømme andre som feil eller sette grenser som utelukker våre medmennesker. – Det er ikke det evangeliet står for. Det er ikke det Jesus står for. Hvordan skal verden kunne se Guds kjærlighet gjennom oss når i 2016 fortsetter å utelukke mennesker fra fellesskapet, fra de rettigheter og privilegier som det kristne fellesskapet består av? Det skjønner jeg virkelig ikke, sier hun.

– Samtidig tror jeg det er en viktig eksistensiell grunn til at vi er skapt som kvinne og mann, understreker Christina. Det handler om mer enn bare biologi og menneskehetens overlevelse.

– Jeg tror Guds opprinnelige plan med sin skapelse var mann og kvinne. Jeg tror vi som mennesker er mest lik Gud i foreningen kvinne og mann. Men vi lever ikke i en verden der Guds opprinnelige plan er styrende for hele skapelsen. Vi lever i en verden der Gud har revidert sin opprinnelige plan på grunn av menneskets handlinger mot Gud.

– I denne reviderte plan tror jeg blant annet homofili hører hjemme, sier Christina. Gjør det homofili til en synd?, spør hun selv og svarer: – I Guds opprinnelige plan, ja. I Guds reviderte plan, nei. Er dette forvirrende? Ja!

– Løsningen for meg er å slutte dømme våre medmennesker. Den delen vil Gud ta seg av – for oss alle sammen. Det jeg vet med sikkerhet, utfra bibelens ord er at: 1) Gud elsker meg, 2) Og han ber meg om å elske meg selv og mine medmennesker med samme kjærlighet. Det er bare mulig hvis jeg, hvis vi slutter med å sette grenser og dømme mennesker ute fra noen muligheter og privilegier i det kristne fellesskapet, mener Christina.

Viktig å synge ut troen

– Har du et favoritt-bibelvers?

Jeg har mer enn ett. Bibelen er så rik på oppmuntrende, givende ord; som en levende kilde som kan mette min tørst. Et favoritt-bibelvers er salme 27,4 «Én ting ber jeg HERREN om, dette ønsker jeg: å få bo i HERRENS hus alle mine dager, så jeg kan se HERRENS skjønnhet og være i hans tempel.» Eller fra Romerbrevet 8,38–39 «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som er nå eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

– Hva med en favoritt-salme?

Det går ikke å begrense det til en salme – det er så mange bra. Til jul er det «Her kommer Jesus dine små» og «Deilig er jorden», til påske er det «Hil deg Frelser og Forsoner» og «Deg være ære», «Navnet Jesus blekner aldri» er også en favoritt. Det å kunne synge ut troen og evangeliet er veldig viktig for meg.

– Er du en aktiv bruker av sosiale medier?

Jeg er vel ganske så aktiv på Facebook og nyligen også på Instagram. Har valgt å begrense meg til to sosiale medier. Ellers kan det fort bli for mye, ta opp for mye av tid, sier Christina Thaarup.

(Christina ble intervjuet av Ole-Einar Andersen)

Søndag 17. april er DU hjertelig velkommen til å møte og høre Christina «live» på våroffergudstjenesten i Metodistkirken i Trondheim. Det anbefales! Og etter gudstjenesten kan du drikke kirkekaffe sammen med henne!

——-

 

 

 

Knallblå himmel og masse varmegrader i vårsola var rammen da 21 metodister nøt en praktfull vårdag og hyggelig fellesskap på søndags-rusleturen på Tiller 3. april. 

Turen startet fra parkeringsplassen ved KVT og gikk oppover mot «Tillerlandet» som er under massiv utbygging. De eldste gikk lengst, og la inn en tur opp mot Tiller kirke og fikk et skikkelig inntrykk av alt som skjer av byggevirksomhet. De yngere lot seg friste av den nye aktivitetsparken og forsøkte flere av de ulike apparatene. Til slutt samlet alle seg til kaffe, brus og kaker/boller hjemme hos familien Sivertsen.

Menighetens søndagsturer er et tilbud til å møtes litt «alternativt», utenfor kirkerommet, til fellesskap, god prat og noen trivelige formiddagstimer ute i frisk luft. Fin anledning til å ta med seg familie, venner og naboer, for den del. Vi satte ny oppmøterekord i dag (3.april), men det er plass for mange fler på disse turene.

Neste søndagsmenighetstur foregår søndag 1. mai. da er speiderne «teknisk arrangør», og det legges blant annet opp til kokkekamp» . Følg med på hjemmeside og ukemail for nærmere informasjon om oppmøtested og tid!

Veldig flott om DU velger å prioritere dette fellesskapet søndag 1.mai!

For Metodistkirken er kvinnedagen 8. mars en viktig dag. United Methodist Church er klokkeklar i sitt syn på kvinners likeverd og likerett i både kirke og samfunn. Samtidig innser vi at kampen ikke er over, og kirken har derfor en et eget utvalg som overvåker kirkens praksis i forhold til kvinner rettigheter.

Vi gratulerer uansett med dagen med å referere kirkeordningens paragraf 162 (United Methodist Book of Dicipline) :

Rights of Women

We affirm women and men to be equal in every aspect of their common life. We therefore urge that every effort be made to eliminate sex-role stereotypes in activity and portrayal of family life and in all aspects of voluntary and compensatory participation in the Church and society.

We affirm the right of women to equal treatment in employment, responsibility, promotion, and compensation.

We affirm the importance of women in decision-making positions at all levels of Church and society and urge such bodies to guarantee their presence through policies of employment and recruitment.

We support affirmative action as one method of addressing the inequalities and discriminatory practices within our Church and society.

We urge employers of persons in dual career families, both in the Church and society, to apply proper consideration of both parties when relocation is considered.

We affirm the right of women to live free from violence and abuse and urge governments to enact policies that protect women against all forms of violence and discrimination in any sector of society.

(Paragraf 162 i United Methodist Book of Dicipline)

Samtidig finner du her linken til General Commission on the Status and Role of Women: http://xntdnn.azurewebsites.net/gcsrw3/Home.aspx

Vi var 30 som kom til myldre(mid)dag mandag 7. mars. Alle visste å verdsette Ediths (Nørsett) chili con carne med pasta og salat, kaffe og sjokoladekake – og fellesskapet rundt bordene. Aldersspennet i dag var 7 – 87 år! Konfirmantene hadde undervisning før middag. Etter middagen var det som vanlig et par sang/korøvelser i kirkesalen og speiderne fikk en innføring i fektingens edle kunst i Wesleysalen!

Neste Myldredag med middag kl. 16.30 er mandag 4. april. Ta gjerne  med deg familie, venner og kom! Det er full anledning til «bare»å komme og spise middag og prate med folk! Middagen koster 20 kroner og smaker godt! Kokkeansvaret går litt på rundgang blant menighetens pensjonister! Det er lov å melde seg som kokk!

Skikkelig påskestemning på søndagens menighetstur! 15-16 deltakere + en hund fikk noen flotte timer ute i strålende sol og 3-4 varmegrader. En turgruppe gikk rundt Theisendammen; en annen gjeng gikk rett i akebakken ved Blyberget hvor alle samlet seg til slutt. Der var det mye folk og stor aktivitet. Metodistene var ikke de som fikk minst fart på kjelker og akebrett!

Etter akingen gikk turen hjem til Sylvi og Arvid Strømme hvor det ventet sjokoladekake, kanelbollekringle, kaffe/te og saft. Gjett om det smakte! Ved kaffen fikk vi også kjempehyggelig besøk av tidligere periodetrondheimsmetodist; Ingunn Bjorå ( og sønnen Torjus ) som var på Trondheimstur denne helga.

Neste menighets-søndagstur går 3. april. Da håper vi å kunne bli enda flere. Søndagsturene gir både trim og fellesskap! Bli med du også!

30+ til gudstjeneste første søndag i vinterferien er bra! Flott at vi også kunne dra i gang søndagsskolen igjen, med vår to «Timoteus-ungdommer» Henriette og Ellisiv som lærere!

Kirkebandet og sanggruppa var i meget bra slag, det samme var organist Takako (supert postludium!)  Stephanie Buadu  ledet gudstjenesten. Jon Løvland talte over dagens tema «Ånd, sjel og legeme» og understreket metodistkirkens vektlegging av at troen og kristenlivet omfatter hele mennesket.

Hyggelig med tilreisende studentforeldre, og et par elever fra Kristelig Videregående som hadde Metodistkirken som prosjekt.

Henriette Strømme Larsen og Ellisiv Sivertsen deltar dette året på MBUs (Metodistkirkens Barne og Ungdomsforbund) Timoteus-opplegg; det er et ledertreningsprogram for unge innen Metodistkirken. Som et direkte resultat av Timoteus-programmet, har de påtatt seg  å ha søndagsskole ca. en gang i måneden. De «debuterte» i dag, og det gikk meget bra! Neste gang blir 17. april og deretter blir det søndagsskole 22. mai og 12. juni. Henriette og Ellisiv er begge av solid metodistslekt, og var konfirmanter i 2014.

Neste søndag er det ingen gudstjeneste i kirken. Søndag 6. mars er det tursøndag. Da skal vi gå rundt Theisendammen. Det er oppmøte hos Sylvi og Arvid Strømme kl. 11.00. Etter den fine turen i lett terreng, venter det kaffe hjemme hos Sylvi og Arvid. Anbefales for alle – i alle aldre! Følg med på ukemail og hjemmeside!

 

Kjempetrivelig og morsom aketur på Byneset søndag 7. februar. Kristin og Sven Nørsetts idylliske og koselige småbruk på Spongdal, et par mils vei ut av Trondheim sentrum, var perfekt base for akedagen.

Vi var 14-15 akeglade som møtte opp, og vi hadde så arti’ og fint at neste gang skal og må vi være langt flere!  Sven hadde kjørt opp og klargjort tre akeløyper med ulik fart og krav til mot. Føret var meget bra, ingen skal klage på farten! Ganske fort ble den tøffeste løypa mest populær; særlig når Sven hentet akere med traktor i bunnen av den lange og bratte bakken!

På tunet var det hyggelig rigget til med sitteplasser på saueskinn rundt en bålgrill. Etter en stund spredte det seg fristende lukt av pølser og burgere; og der kunne også noen av oss ikke fullt så aktive akere kose oss! Og den som ville kunne ta en tur inn i stallen og se både gris og kanin, eller hilse på de to islandshestene som koste seg på snølagte jorder utenfor.

Aketuren bør definitivt bli en tradisjon. Og neste gang må alle sørge for at ende flere får oppleve moroa og fellesskapet en slik tur gir.

 

“Den danske smykkeloven har gjort Danmark til et lite, usselt, selvgodt og smålig land”, sier metodistkirkens biskop i Norden og Baltikum, Christian Alsted. Han etterlyser politiske ledere som appellerer til det beste, og ikke det verste i oss. (Det har vel overføringsverdi til dagens Norge også….)

Smykkeloven, som åpner for å konfiskere flyktningers verdigjenstander, ”har gjort vesentlig skade på Danmarks internasjonale omdømme”, mener biskopen. Han mener loven klart kan settes i forbindelse med nazistenes behandling av jøder og andre forfulgte under krigen.

Etter å ha lyttet til den danske statsministerens nyttårstale, konstaterte en åpenbart frustrert biskop Alsted at han ikke hadde hørt ”en eneste tanke som løftet seg en centimeter over bakken”. Biskopen tilbyr seg personlig å betale flybilletten hvis den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen ønsker å besøke Franklin D. Roosevelt Memorial i Washington DC hvor blant annet følgende Roosevelt-sitat er hugget I stein:

«The test of our progress is not whether we add more to the abundance of those who have much, it is whether we provide enough for those who have too little».

Biskop Alsted, som for tiden har studiepermisjon, har ved to anledninger i januar lagt ut meget klare uttalelser knyttet til behandlingen av og holdningene til flyktningene på sin Facebookside. Sitatene ovenfor er hentet fra disse innleggene. Alsted var tidlig ute med kritikk mot smykkeloven, en lov som først de siste dagene har vakt skikkelig internasjonal oppmerksomhet og harme.

Når kirkens offisielle nyhetsmedier i Danmark og Norge merkelig nok ennå ikke har tatt tak i disse sterke meldingene fra biskopen vår, får Trondheim Metodistkirkes hjemmeside gjøre det…

4.Januar skrev biskop Alsted (og vi gjengir meldingen på hans godt foreståelige dansk):

” I en tid langt vanskeligere end vores sagde Franklin D. Roosevelt «The test of our progress is not whether we add more to the abundance of those who have much, it is whether we provide enough for those who have too little». Men kan læse det og andre tanker om en nations værdier og holdninger i Franklin D. Roosevelt memorial i Washington D.C. Det er ord fra en stor og visionær politisk leder.

Etter å ha lyttet til den danske statsministers nyttårstale, – her var ikke en tanke, der løftede sig blot en centimeter over jorden, ambitionen var ordentlighed. En ordentlighed som viser sig i dramatiske nedskæringer i ulandshjælpen, i selvtilstrækkelighed og beskyttelse af vores velfærd og i at ville hjælpe så lidt som muligt.

Jeg mener, politiske ledere, som appelerer til det bedste og ikke det værste i os. Ledere som har et udsyn, der når længere end til Danmarks grænser. Ledere som kan minde os om, at udvikling ikke viser sig i, at vi sørger for mere til dem der allerede har meget, men at vi sørger for dem som har for lidt. Ledere som kan få os til at se, er livskvalitet er andet og mere end højre privatforbrug. Og så synes jeg iøvrigt, at besøg ved Franklin D. Roosevelt memorial burde indgå i den grundlæggende politiske dannelse. Hvis statsministeren vil afsted betaler jeg gerne flybilletten…”.

15. Januar kommenterte Alsted konkret forslaget til ”smykkelov” med dette innlegget:

”Med vedtagelsen af forslaget om at kunne konfiskere flygtninges værdigenstand har flertal i det danske Folketing har gjort væsentlig skade på Danmarks internationale omdømme. Der er tale symbolpolitik med formentlig yderst begrænset effekt.

Det er ikke en situation, der kan sammenlignes med krisen i forbindelse med Muhammed tegningerne. Dengang var det regeringen og ikke mindst statsministeren, som med manglende viden om religionens betydning i andre dele af verden, ikke formåede at dæmpe en krise men tværtimod fik den til at eskalere. 
Denne gang er det et flertal i Folketinget, som ikke formår at forudse den internationale reaktion, når man fremsætter en lov, som åbenlyst kan sættes i forbindelse Nazisternes behandling af jøder og andre i 1940’erne.
Det hævdes, at man på den måde vil sidestille flygtningene med herboende bistandsmodtagere. Men man glemmer den væsentlige forskel, at bistandsmodtagere har en bolig, de har møbler, tøj og andre ejendele, mens flygtningene ikke har andet, end det de bærer med sig. Derfor er den påståede lige behandling uden hold i virkeligheden. 
Nu ligger vi, som vi har redt – mon der snart er nogen der vågner op og bringer os tilbage til de værdier, vi før med rette har været stolte af.”

Vel talt, biskop! Og så håper vi metodistkirkelige medier/magasiner i Norge og Danmark følger opp Alsteds uttalelser med grundige intervjuer og annet aktuelt stoff knyttet til flyktningsituasjonen.

 

 

Loftsetasjen i Metodistkirken i Trondheim fungerte i 1941/42 som hemmelig jødisk synagoge i et drøyt år. Der ble det også feiret Bar-Mitzwah (konfirmasjon). Synagogens hellige tora-ruller og andre kultgjenstander som bønnesjal og lysestaker ble dessuten oppbevart i Metodistkirken under hele resten av krigen.

Metodistkirken ga jødene adgang til å brukte loftet som synagoge da det ble for farlig for dem å samles i private hjem etter at de tyske okkupantene tok synagogen påsken 1941. Det var metodistkirkens pastor Einar Anker-Nilsen og menighetsrådets leder Andreas Unneland som la til rette for den hemmelige synagogen uten å involvere resten av menigheten. Ingen måtte få vite at jødene samlet seg i Metodistkirken i hemmelighet. Det Anker-Nilsen og Unneland gjorde var slett ikke uten risiko; i verste fall kunne de risikert hard straff for sin assistanse.

Jødene ble instruert om ikke å komme til kirken i større grupper. De kom derfor en og en eller maksimalt to i følge, for ikke å vekke (tyskernes) oppmerksomhet. Og etter sine samlinger, forlot de kirken på samme måte. En fordel med loftsetasjen var at det var god utsikt til Lilletorget gjennom de runde vinduene, og dermed mulig å sjekke om det var tyske soldater eller andre tvilsomme personer i nærheten. Det var også en fluktrute over taket til nabobygget gjennom en liten luke i kirketaket.

Den hemmelige synagogen var i virksomhet fram til unntakstilstanden og deportasjonen av jøder fra byen i oktober 1942. Pastor Anker-NIlsen og menighetsrådsleder Unneland sørget da for å ta vare på synagogens bokruller (torahen), diverse kultgjenstander og dokumenter. Disse ble gjemt i et trangt, lite rom under den siste trappeavsatsen opp til – også det uten at resten av menigheten visste noe – og gitt tilbake til den sterkt reduserte jødiske menigheten da synagogen ble gjenåpnet 14.oktober 1947.

Jødisk begravelse

Metodistkirkens pastor Einar Anker Nilsen hadde allerede før krigen etablert god kontakt rabbiner Jacobsson og det jødiske miløjet i Trondheim. Jacobsson var i Sverige da krigen brøt ut og oppholdt seg der til krigen var over. I 1943, da nesten alle jøder var borte fra Trondheim, mottok Anker-Nilsen en hemmelig henvendelse fra Sverige om han kunne ta seg av to syke, eldre jødiske kvinner som lå fordøden på Kalvskinnet sykehus i Trondheim, og sørge for at de fikk en hederlig begravelse. Uten å nøle påtok Anker-Nilsen seg oppdraget. de to kvinnene døde i mars og april 1943. Anker-Nilsen sørget for at de døde ble svøpt og lagt i kister laget i tråd med jødiske regler. På sykehuset leste han også fra Salmenes bok og ba en bønn. I forbindelse med den første begravelsen ledet metodistpresten an i et sørgetog gjennom byen og til begravelsen på den jødiske kirkegården i Trondheim. Sørgetoget vakte oppsikt. Tyske soldater stanset opp for å se hva som foregikk, men grep ikke inn mot Anker-Nilsen og de andre som deltok i begravelsen.

Minneplakett

I forbindelse med Trondheim metodistmenighets 100-års jubileum i 1981, ble det montert en minneplakett på kirkes nordvegg ut mot Cicignonsplass. Plaketten som ble ble avduket av byens ordfører Olav Gjærevoll har følgende tekst:

«Under naziokkupasjonen 1940-45 ble loftsrom i Metopdistkirken brukt som hemmelig synagoge i 1941-42. Toraruller m.m ble skjult på kirkens loft. Kirken ble brukt av flere kirkesamfunn. Tvangsevakuerte fra Finnmark ble innkvartert i kirken 1944-45.»

—

Bakteppet er dramatisk, alvorlig og tragisk, men Trondheim Metodistkirke glad for at menigheten og kirken vår gjennom «den hemmlige synagogen» ble en del av den jødsike synagogens og jødenes historie i Trondheim.

Selv om Metodistkirken (The United Methodist Church) i flere vedtak har tatt klar avstand fra den israelske okkupasjonen og bosttingspolitikken i okkuperte palestinske områder, så står kirken fullt og helt på jødenes side i kampen mot jødehat, antisemittisme og trakassering i dagens verden.

—

Tittelen er et sitat fra forordet til Metodistkirkens Sosiale Prinsipper, og en forlengelse av følgende utsagn: United Methodist Church tror at Guds kjærlighet til verden er en aktiv og engasjert kjærlighet; en kjærlighet som søker rettferdighet og frihet.

Og deretter heter det i forordet: «Derfor bryr vi oss nok om folks liv til å risikrere å tolke Guds kjærlighet, til å ta standpunkt, til å utfordre oss alle til handling, uansett hvor kontroversielt eller kompleks.»

I tillegg til prinsippene, har Metodistkirken også en «sosial trosbekjennelse». Prinsippene og trosbekjennelsen er en del av Metodistkirkens teologiske dna; vår identitet.

Den sosiale bekjennelsen er i følge kirkeordningen vår » et grunnleggende utsagn om vår overbevisning om de fundamentale forhold mellom Gud, Guds skapelse og menneskeheten.»

Slik lyder de første leddene i bekjennelsen:

Vi tror på Gud, som er verdens Skaper og på

Jesus Kristus, som er skaperverkets forløser.

Vi tror på Den hellige ånd, som lar oss ta imot Guds rike gaver.

Vi bekjenner med anger at vi har misbrukt disse gavene til å dyrke andre guder enn den eneste, sanne Gud.

 Metodistkirken i Trondheim har en liten brosjyre med teksten til hele den sosiale trosbekjennelsen, samt linker til de sosiale prinsippene. Ta gjerne med deg en hjem neste gang du er i kirken!

Du finner også mer om De Sosiale Prinsippene som eget punkt i menyen på hjemmesiden vår: https://trondheimumc.com/vare-sosiale-prinsipper/

Uten mat og drikke duger metodister heller ikke. Med myldremiddag er ikke det noe problem! På årets andre myldre(mid)dag var vi nok en gang over 30. Neste gang må DU også komme!

Unge og eldre, skoleelever, studenter, konfirmanter, yrkesaktive og pensjonister samlet seg omkring Ediths gryter. Ertesuppe og kylling/pasta-salat og en gryterettrest fra søndagens studentmiddag gikk ned på høykant. Kaffe, te saft og kakerester fra søndagens kirkekaffe rundet av et måltid med veldig god summing rundt bordene! Deretter var det myldring med korvirksomhet og speidermøte!

Myldre(mid)dagen har på kort tid etablert seg som et veldig hyggelig, flott og viktig fellesskapstiltak. Vi oppfordrer alle trondheimsmetodister til å benytte seg av denne muligheten til et rimelig og godt middagsmåltid, sosialt fellesskap på tvers av generasjonene – og mulighet til å delta i ulike aktiviteter etterpå. I første omgang er myldretilbudet etter maten mest rettet mot sang/musikk-aktiviteter og speider, men her er det egentlig opp til enhver å foreslå en aktivitet! Men det er helt OK å «bare» komme til middag også! Vi ses!

 

 

 

Det krydde av prinsesser, harpeuser, løver, supermenn (og kvinner), tiger, dinosaur, giraff. fotballspiller, klovner og mere til i kirken søndag 24. januar! Karnevalgudstjenesten ble en fargerik og flott opplevelse for 51 små og store.

Mange hadde fulgt oppfordringen og kledd seg ut. Kirken var pyntet med massevis av ballonger. Familiekoret gledet med flere flotte og friske sanger. Menigheten sang med på mange av sangene, men da vi skulle lære «Barnesamba» ble det klart at vi rent rytmisk fortsatt har noe å gå på før sambatrinnene sitter som de skal.

Alle dåpsbarn under konfirmasjonsalder som var tilstede, fikk hver sin kirkebok/bibel/aktivitetsbok. Sylvi (Larsen Strømme) hadde med seg «barnestund-kofferten» og det ble fort fullt av unger rundt henne. Opp av kofferten hentet hun opp kostyme til seg selv og Jon ()Løvland), og dessuten fikk hele menigheten hver sin maske utdelt av barna. Det var tema i Jons preken, hvor konklusjonen var at vi kunne ta maskene av; vi trenger ikke ta på oss maske og gjøre oss til andre enn de vi er for Gud. Gud er uansett bak masken og han vilse oss som vi er!

Etter gudstjenesten var det meget god kirkekaffe og kaker i Wesleysalen. Det er allerede grunn til å glede seg til neste års karnevalgudstjeneste, for dette må bli en tradisjon!

 

Med sang, innslag for barna og  medvirkning ved nattverden, bidro metodister til å sette sterkt preg på fellesgudstjenesten i Ilen kirke i Trondheim søndag 17.januar. Gudstjenesten hadde form av en «familiemesse» med dåp.

De årlige fellesgudstjenestene med Ilen menighet er en over 35-årig tradisjon. Vi møtes på omgang hos hverandre, et år i Metodistkirken og neste i Ilen kirke. Gudstjenestene legges også gjerne til en søndag i forbindelse med Bønneuken for kristen enhet. Dette er en flott markering av samarbeidsavtalen «nådens fellesskap» i praksis.

Metodistene som deltok i søndagens familiemesse, gikk i åpningsprosesjonen sammen med to dåpsbarn/foreldre og Ilen menighets prester. Synnøve Sivertsen var en av tekstleserne og en metodistisk korgruppe på fem sangere bidro med lovsang som høstet applaus! Sylvi Strømme hadde med seg kofferten hun bruker under «barnestunden» i våre egne gudstjenester. I ilen kirke engasjerte hun en stor og ivrig barneflokk ved å  ta fram ulike ting som ledet fram til spørsmålet om hvordan vi kan se Gud. Det var også tema for kapellan Lars Sperres preken. Vår menighets daglige leder Inger Marie Hoggen, medvirket i nattverdsutdelingen.

Det var mye folk i kirken, blant dem en god del metodister. Kapellan Sperre takket både for tradisjonen med fellesgudstjeneter, og de fine innslagene fra menigheten vår.

Neste januar er det Ilen menighet som kommer til oss, og det gleder vi oss allerede til.

 

Søndag 3. januar trosset 11 metodister sprengkulda i Trondheim og deltok i menighetens første «ribbemarsj». Neste år bør vi bli enda flere, for dette må gjentas!

Ribbemarsjen var et initiativ fra Synnøve og Edvard Sivertsen, og deres hjem var en meget takknemlig bolle-og-kakao-base da ribbemarsjen var over. Vi startet på parkeringsplassen ved KVT og marsjen gikk på gangveier oppover mot Tiller, med 10 innlagte quiz-poster underveis i en drøyt en kilometer lange løypa. Spørsmålene krevde at det var både unge og eldre på laget for å svare riktig. Ribbemarsjen var et flott tiltak, og noe som bør fenge mange neste år! Et flott menighetsfamilietiltak og så lavterskel at det bør inspirere til å invitere vanner, kolleger  og naboer!

HEI! DETTE ER DEN NYE HJEMMESIDEN FOR TRONDHEIM METODISTKIRKE.

Vi håper du vil besøke siden ofte, enten du er medlem av menigheten, en av våre venner eller om du bare nysgjerrig på hva Metodistkirken er. Anbefal den gjerne til andre!

NB: Du har mulighet til å «følge» hjemmesiden. Jo flere følgere vi får, jo hyggeligere!

Du kan også legge igjen kommentarer/spørsmål til artiklene på siden!

Du finner oss også på Facebook: 

https://www.facebook.com/metodistkirkenitrondheim/?fref=ts

—-